Dette engasjerte juristene i 2021

Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2021 - noe du har gått glipp av?

Foto/Illustrasjon: iStock / Ole-Martin Gangnes / Justisdepartementet / Tore Letvik / Eivind Senneset / Anders Johansson

Lønn

Lønn og karriere er naturligvis viktige temaer for jurister og advokater. Sakene i forbindelse med Juristforbundets årlige lønnsundersøkelse ble godt lest.

Sjekk tallene: Så mye tjente juristene i 2020

Lederlønninger i staten under lupen - dette tjener de i dag

Statens lønnspolitikk: Hallvard Øren mener landets statsforvaltere mister gode jurister

Rettssikkerhet bak murene 

Maria Hessen Jacobsen og Randi Rosenqvist (Foto: Ole-Martin Gangnes)

Årets rettssikkerhetspris gikk til advokat Maria Hessen Jacobsen og psykiater Randi Rosenqvist for deres arbeid for innsattes rettigheter

Les intervjuet med Hessen Jacobsen her: - Vi kan ikke la folk sitte innelåst 22 timer per døgn. Folk blir psykotiske av det, det er bare ikke greit

Les intervjuet med Rosenqvist her: Går til politikken for å sikre psykotiske drapsmenn nødvendig helsehjelp

Fengselsleder Are Høidal roper et varsku: Har som mål å rehabilitere, men nå må han bruke sparekniven

Klimakrisen har også i år preget verden, og i oktober gikk klimatoppmøtet i Glasgow av stabelen. Juristens siste utgave i 2021 ble viet til klima- og miljørett.

Intervjuet med Voigt:

Juristene som våker over Norges klima- og miljøavtrykk

Vi har besøkt juristene i Klima- og miljødepartementet – som utgjør en andel på hele 25 prosent av departementets ansatte.

Konsekvens­utredning av klimasaker: - Ikke effektivt nok regelverk for å synliggjøre negative konsekvenser

Professor Ole Kristian Fauchald håper å se mer av grundige, overordnede utredninger av konsekvenser av de viktige valgene som foretas på klima og miljø.

– Tidligere handlet det jusrelaterte om å få aktivister ut av arresten, nå jobber vi mer proaktivt

Miljøorganisasjonene ser i økende grad på jus som et virkemiddel i klima- og miljøkampen, og skulle ønske enda flere saker ble avgjort i retten.

Karriere under pandemi

Illustrasjon: iStock
Illustrasjon: iStock

Inger-Christine Lindstrøm er karriererådgiver i Juristforbundet. Hun veileder daglig studenter som skal finne sin første jobb, jurister som vil endre kurs i karrieren, ansatte som vil bytte jobb på grunn av omstillingsprosesser og andre som ønsker råd om hvordan de skal nå akkurat sitt karrieremål.

I året som har gått har hun sett at ansettelsesprosesser tar lenger tid.

Lindstrøm mener også at andemien har vist at jurister stort sett kan gjøre jobben fra hvor som helst, og hvis fleksibiliteten forsvinner, er terskelen for å søke seg bort lav.

Karriereveileder: - Forventer større turnover i etterkant av pandemien

Tilbake på kontoret: Hvordan finne en ny balanse, kanskje noe som er bedre enn at «alt blir som før»?

Vi snakket også med Anne Lise Haavold og Hans Anders Theisen var 50 og 51 da de var nyutdannede jurister. I tillegg fant de kjærligheten på lesesalen:

Fra å være kaiarbeider og frisør til å bli jurister i 50-årene

Gradsforskriften oppheves

Ja eller nei til endring av gradsforskriften?

Bør det åpnes for jusutdanninger flere steder? Debatten har rast den siste tiden. Her redegjør Bachelorutvalget i Juristforbundet – Student for våre tanker om en eventuell endring av gradsforskriften.

Disse har nå søkt om tilby jusmaster: - Alle krav må være oppfylt for å få akkreditering

Endring i den såkalte gradsforskriften åpner for at flere læresteder kan utdanne jurister. Nå har Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Handelshøyskolen BI sendt inn sine søknader.

– Behov for flere jurister med kompetanse innen forretningsjus

– Tilbakemeldinger fra våre kontakter i ulike miljøer har vist at det er behov for flere jurister med kompetanse innen forretningsjus. Vi begynte allerede i mars å arbeide med søknaden til NOKUT om å få akkreditert BIs masterstudie i rettsvitenskap.

– Når man først har gått inn for å endre gradsforskriften savner jeg en nærmere utredning. Hva er behovet?

Hvordan skal de tre juridiske fakultetene håndtere konkurranse fra nye masterutdanninger? Og hva er det viktigste de ferske juristene står igjen med etter endt utdanning? Vi tok en prat med dekanene for utdanning og studier ved UiT, UiB og UiO.

Likestilling

Nyutdannede jurister starter ganske likt når det gjelder lønn, men gapet mellom menn og kvinner oppstår når de får barn. Selv om både menn og kvinner har like ambisjoner og likestilte idealer, drar mennene fra på inntekt og har høyere stillinger.

Undersøkelse: Kjønns­forskjeller i lønn øker når jurister får barn

Juristforbundets kvinneutvalg holdt frokostmøte med temaet: Bremser barn karrieren for kvinnelige jurister? - Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister

Mens juristfedrene i offentlig forvaltning tar litt lenger pappaperm enn gjennomsnittet, ifølge SSB-analyse. Juristmødre tar kortest mammaperm

Stine og Andreas Warren er begge utdannet jurister og har fem barn under 12 år. – Kan ha gode karrierer uten å være med på «karrierejaget»: - Viktig å være enige om karriere og familie­organisering på forhånd

Student

Tok et «friår» fra jusstudiet: - Å ha gjort noe annet underveis i studiet vil for mange arbeids­givere være positivt

Jusstudentenes drømmejobber: Forskjellige favoritter hos kvinner og menn

En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av korona

Pandemi, hjemmekontor og hybridhverdagen

Tanken om å starte for seg selv hadde sakte grodd seg frem over lengre tid, men da koronapandemien kom og Lene Kjemphol Loy ble permittert kastet hun seg ut i det.

Da koronaen gjorde sitt inntog i Norge snakket vi våren 2020 med noen juristarbeidsplasser om hvordan den nye hverdagen hjemme fungerte. I høst hørte vi med dem hvordan de skal organisere seg fremover og hva de tar med seg videre:

NAV: - Før var vi skeptiske til mye hjemme­kontor, blant annet at det kunne gå ut over samhandlingen og arbeidsmiljø

Legeforeningen: - Vi opplever at de ansatte har veldig ulike ønsker, men fleksibilitet er en fellesnevner

Thommessen: – Vi har tro på at fleksibilitet knyttet til hjemmekontor vil gi økt tilfredshet, uten at det reduserer effektiviteten – snarere tvert imot

Utenlandsjobb, forskning og barnevern

Dommer Heidi Heggdal reiser til Kosovo som retts­observatør: - Må vite hvor du skal lete etter utenlands­jobbene

NORCAP opplever at få norske jurister er interessert i utenlandsoppdrag. - Vi som har vært ute blir nok litt mer oppmerksom på at alt kan bli så velfungerende at man ikke ser når ting går galt, sier tingrettsdommer Heidi Heggdal, som gjør seg klar til sitt andre utenlandsopdrag i desember. 

Retts­vitenskapelig forskning i Norge evaluert

Ulik finansiering gir ulik forskningskapasitet. Forskningsrådet har evaluert seks institusjoner - dette er vurderingen. 

Mener det er vanskeligere å nå frem til hjelpe­trengende barn fordi barne­vernet får mange grunnløse meldinger

Jusprofessor Bente Ohnstad har skrevet bok om at meldeplikten til barnevernet ofte tolkes feil, og mener barnevernet må bruke unødvendige ressurser samtidig som familier føler seg invadert og mister tilliten til dem. Og kanskje hindrer dette at de barna som virkelig trenger hjelp får det. Flere jurister i kommunen kan være noe av løsningen, tror hun.

Helse­topper på vitne­liste i anke­saken om hytte­eiere i Sverige 

Myndighetenes avveininger bak omstridte karanteneregler kan bli grundig belyst når Borgarting lagmannsrett 10 - 12 mai skal behandle søksmålet mot staten fra nordmenn som har hytte i Sverige.

Debatt

Flere fag- og debattartikler skapte engasjement. Dette er noen av de mest leste:

Domstol­administrasjonens tanker om lokale retts­sentra

Tanken bak lokale rettssentra er å samle en del justisoppgaver som er spredt på ulike sektorer til ett sted på lokalt nivå, skriver DAs styreleder Bård Tønder.

«Begrepenes ubegripelighet og konsekvensen for samfunnsdigitaliseringen»

Vi håper at juristene nå kan melde seg på debatten og være med å ta ansvar for digitaliseringen av Norge, skriver Silje Emilienne Aanderud-Larsen og Frode Preber Ettesvoll.

Kan sivil ulydighet redde rus­reformen?

– Etter 60 år med en ruspolitikk på totalitære premisser har våre offentlige tjenestemenn blitt så vant til krig mot narkotika at de har glemt at vi har med en unntakstilstand å gjøre, skriver Roar Mikalsen

- Friske påstander om kampen mot ID-tyveri

Sannheten er at finansnæringen har vært en brems når det gjelder rettssikkerheten og rettsutviklingen på dette området, skriver jusprofessorene Marte Eidsand Kjørven og Geir Woxholth.

«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»

Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.