Tok et «friår» fra jusstudiet: - Å ha gjort noe annet underveis i studiet vil for mange arbeids­givere være positivt

- Jeg var veldig skolelei. I tillegg hadde jeg følt på en usikkerhet hele veien. Jeg opplevde at karrieremuligheten det ble snakket om var veldig ensrettet, og jeg var usikker på om det var noe for meg. Jeg hadde studievenner som var veldig motiverte og følte meg nok ikke helt der, forteller Thorsteinsson.

Etter å ha tenkt litt endte han opp med fortsette i deltidsjobben han hadde, og fikk etterhvert en praktikantjobb i Utenriksdepartementet i Genève.

Da han tok sommerferie etter å ha fullført tre år, visste han ikke om han ville komme tilbake, eller om han ville ende opp med å studere noe helt annet. Men da praktikantjobben i UD måtte settes på vent på grunn av koronapandemien, begynte Thorsteinsson å jobbe i Jussformidlingen i Bergen høsten 2020.

- Gjennom jobben der fikk jeg et møte med ekte saker, både på godt og vondt. Jeg ser hvor mye jussen kan bidra med, men også at den ikke alltid strekker til, sier han.

- Det har virkelig gitt nytt giv, for min del. Jeg trengte nok litt tid på å la tanken om å faktisk bli jurist modnes.

Mange bruker mer enn 5 år

Tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at omtrent 52 prosent av rettsvitenskapsstudentene fullfører det femårige studiet på normert tid. Hvor mange av de 48 prosentene som fullfører studiet på lenger tid, og hvor mange som hopper helt av, sier ikke tallene noe om.

Thorsteinsson forteller at han kjenner en del som har tatt et avbrekk fra studiene, både lengre og kortere enten for å jobbe som trainee, i for eksempel Jussformidlingen eller for å studere andre fag eller reise.

Selv har vært innom tanken på helt andre studieretninger, som lærerutdanningen eller psykologi, men at han endte på jussen fordi han hadde en tanke om at det var mye forskjellig den kunne brukes tid.

Nå gleder han seg til å ta fatt på det fjerde studieåret til høsten, og regner med å være ferdig til jul 2022, ettersom jobben i Jussformidlingen også har gitt han 30 studiepoeng.

- Det var en super ordning for meg. Det ble på en måte en kombinasjon av studie og praksis.

Ikke travelt

Selv om Thorsteinssons «friår» ga ham relevant erfaring og studiepoeng, mener han studentene ikke bør være for redd for å gjøre helt andre ting hvis de er veldig skolelei eller er usikre på om de har valgt riktig studie.

- Jeg tenker at det må være greit å se om det er andre ting man heller vil. Det kan selvfølgelig være lurt å veie det opp mot hvor lenge du har igjen. Har du bare et eller to semestre igjen, kan det kanskje være greit å fullføre uten pause, tror han.

- Men man har det ikke travelt. Husk at du skal jobbe resten av livet, og mange jusstudenter er unge når de går fatt på studiet.

- Vil du jobbe et år, gjør det. Vil du reise et år, gjør det, sier han.

Ikke begrunne i CV

Torsteinsson tror mange jusstudenter er opptatt av gode karakterer og at CV-en skal se plettfri ut, men tror det skal en del til for at et friår fra studiene påvirker en fremtidig arbeidsgivers vurdering av søknaden din.

Det får han støtte fra karriererådgiver Inger-Christine Lindstrøm i. Hun jobber i Juristforbundet og har karriereveiledning med jurister flere ganger i uka.

- Mange arbeidsgivere vil nok spørre, så det kan være greit å forberede seg på å snakke om det, men å ha gjort noe annet underveis i studiet vil faktisk for mange være positivt, mener Lindstrøm.

Hun understreker at det finnes utallige grunner til at studenten ikke har fullført på normert tid: noen har jobbet i relevant praksis slik som Thorsteinsson, noen har reist, noen har hatt noen private utfordringer som nå er et tilbakelagt stadium, noen har kanskje fått barn i løpet av studiet, mens andre har studert andre fag.

- Det viktigste er å ha et bevisst forhold til det og å forklare valgene man har tatt, mener hun.

Det er som regel best å vente med forklaringene til du eventuelt blir spurt i et jobbintervju. Det er sjeldent en god ide å utbrodere og begrunne i CV eller søknad. Dersom du ikke stoler på at det går bra kan du eventuelt ta en telefon og spørre dem hva de tenker om «friåret» før du søker.

- Når studentene er på fakultetet har de ofte en virkelighetsoppfatning av at alt skal ses gjennom juridiske briller. Det blir en boble. I realiteten er det mange andre egenskaper og erfaringer som kan være svært nyttige når de skal ut i arbeidslivet.

Vant til å være best

Johannes Thorsteinsson mener det bør fokuseres mer på presatsjonsjaget som preger studiet, og har snakket med mange medstudenter som opplever det vanskelig å ikke ha toppkarakterer.

- Mange som kommer rett fra videregående er vant til å være best i klassen. På jusstudiet konkurrerer du med en haug med andre som også har vært best i klassen. Det er fort gjort å glemme at du er dyktig som har kommet inn, men for mange er det utfordrende å ikke være blant topp ti lenger og mange blir redde for at de ikke skal få jobb, tror han.

Han tror mange jusstudenter kunne hatt nytte av mer praksis for å få et bedre innblikk i hvordan jussen kan brukes og bedre oversikt over mulighetene som finnes.

- Samtidig forstår jeg at det er en nesten umulig oppgave for fakultetene å skulle ordne kvalitetssikret praksis til så mange studenter.

Han mener, i likhet med Lindstrøm, at det er få ting som vil se negativt på CV-en hvis du kan begrunne valgene dine, og oppfordrer studentene til å ikke tenke så mye på det hvis de står i en situasjon hvor studiet virker uoverkommelig.

- Hvis du flytter et år på landet for å gå tur eller slenger sekken på ryggen og backpacker, så gir det faktisk en kompetanse det også. Karakterer er viktig, men alle kan ikke få jobb hos regjeringsadvokaten eller i de største advokatfirmaene, så det er viktig å virkelig ønske å jobbe med faget, mener han.

At det er en mulighet for at de som tar et friår ikke kommer tilbake, tenker han ikke på som et problem.

- Ja, noen kommer kanskje ikke tilbake til jusstudiet, men hva gjør de i stedet? Kanskje har de fått en kul jobb, kanskje studerer de noe annet fordi de finner ut at jussen ikke var for dem. Det er jo tross alt bedre enn å slite 40 år i et yrke du ikke trives i.