Bak fra venstre: Dag Svarstad, Heidi Ekstrøm, Elen  Arnesen, Karin Svånå, Hege Feiring, Julie Gjørtz  Howden, Beate Berglund Ekeberg. Foran fra venstre:  Ane Rostrup Gabrielsen, Linn Helmich Pedersen,  Sverre T. Jahre, Birthe Ivars, Anja Marie Solheim,  G
Bak fra venstre: Dag Svarstad, Heidi Ekstrøm, Elen Arnesen, Karin Svånå, Hege Feiring, Julie Gjørtz Howden, Beate Berglund Ekeberg. Foran fra venstre: Ane Rostrup Gabrielsen, Linn Helmich Pedersen, Sverre T. Jahre, Birthe Ivars, Anja Marie Solheim, Gaute Voigt-Hanssen, Solveig Paulsen. Foto: Tore Letvik

Juristene som våker over Norges klima- og miljøavtrykk

Vi har besøkt juristene i Klima- og miljødepartementet – som utgjør en andel på hele 25 prosent av departementets ansatte.

Torsdag, 16. desember 2021 - 9:53

Av departementets bemanning på 250 personer har rundt 60 av de ansatte en master i rettsvitenskap på samvittigheten. De jobber i avdelinger som er sammensatt av tverrfaglige seksjoner og skal gi politikerne i sitt departement trygge og solide faglige vurderinger og anbefalinger ut fra eksisterende juridiske rammer, avtaleverk og regelverk blant annet innen klima- og miljøjussen.

Når vi ser klima- og miljøminister Espen Barth Eide, eller andre i politisk ledelse i hans departement i intervjuer eller i debatt på Dagsnytt 18, politisk kvarter, eller i møter på Stortinget, er sannsynligheten stor for at politikerne stiller med et aldri så lite papirark foran seg med talepunkter som kan brukes for å få frem viktige poenger. Ikke sjeldent er talepunktene ført i pennen av noen av juristene på de aktuelle fagområdene i departementet.

I Klima- og miljødepartementet møter vi seks av juristene som jobber med ulike fagfelt med juss, men også tverrfaglig, noe de fremhever som svært positivt. Flere av juristene peker på at det er tilfredsstillende å ikke bare jobbe med juridiske problemstillinger hele tiden, og trekker frem at de trives godt med den arbeidshverdagen de har med tverrfaglig samarbeid.

Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om klima- og miljørett - les flere av sakene her

Klimamål

Dag Svarstad er fagdirektør i klimaavdelingen, som har ansvar for internasjonalt arbeid, klima- og skogprosjektet og nasjonal politikkutvikling innenfor klimaområdet samt lokal luftkvalitet og støy. Avdelingen har også overordnet ansvar for miljø og utviklingsspørsmål. 

Dag Svarstad
Dag Svarstad

Svarstad mener de fleste juristene på klimafeltet i departementet er typiske generalister.

– Selv jobber jeg mye med EU-spørsmål, altså samarbeidet med EU om oppfyllelsen av klimamål. Det som kalles for «Klar for 55-pakken», EU-regelverket som skal sikre at EU oppfyller et klimamål på 55 prosents kutt i 2030. Norge og EU samarbeider om å våre klimamål for 2030. Det er mange juridiske spørsmål knyttet til dette samarbeidet, både for å forstå innholdet i EU-regelverket, hvordan Norge kobles på rent rettslig og ikke minst hvordan vi skal forholde oss til det i Norge, både nasjonal gjennomføring og oppfølging. Men det er ikke bare juss, sier Svarstad. Han forteller at det også er mer «teknisk» arbeid.

– Det er klimakvotesystemet, et regelverk som kalles innsatsfordelingsforordningen, og dessuten skog og arealbruksregelverket som alle er rimelig innfløkte regelverk. Hvis du ser på kvotesystemet, så er det et økonomisk virkemiddel for å kutte klimagassutslipp, og det må jo oversettes til jus for å kunne lovfestes og forskriftsfestes. Men selve innholdet i «klimakvoteloven» som vi har vedtatt i Norge er veldig teknisk og lite klassisk juridisk, sier han og utdyper.

– Jobben byr på mye spennende faglig arbeid, med lovendringer og forskriftsendringer, som er typisk juss, men det å svare på spørsmål om «hva betyr dette for Norge» utløser jo behov for både samfunnsfaglige, økonomiske og mer tekniske vurderinger. Jeg vil si vi primært er byråkrater og generalister med en fagbakgrunn innen juss. Vi hjelper politikerne med å forstå hva som er konsekvenser og hva som er i spill på ulike problemstillinger som kommer på den politiske dagsorden. Det kan jo være alt fra å lage underlag for stortingsmeldinger til å forberede diskusjoner i Politisk kvarter, eller på Dagsnytt 18 eller andre møter på politisk nivå, for eksempel et møte med en konkret industribedrift.

Jurist i Glasgow

Seniorrådgiver Ane Rostrup Gabrielsen var KLDs jurist i Glasgow, og i fullt arbeid gjennom hele klimatoppmøtet.

Ane Rostrup Gabrielsen
Ane Rostrup Gabrielsen

– De viktigste sakene vi jobber med styres mye ut fra hva regjeringen jobber med. Nå som vi nylig fikk ny regjering jobber vi blant annet med den nye regjeringsplattformen og den klima- og miljøpolitikken som regjeringen ønsker å gjennomføre. I den siste tiden har det vært mye fokus på klimaforhandlingene i Glasgow.

– Var det mange jurister til stede i Glasgow?

– Jeg var den eneste juristen på Norges forhandlingsteam, i hvert fall som var i Glasgow. Norge samarbeider med flere ulike land i klimaforhandlingene, så jeg møtte jurister fra de ulike lands delegasjoner, sier Rostrup Gabrielsen.

Hun forteller at mye av nåtidens utveksling av informasjon finner sted på digitale plattformer.

– Mye i klimaforhandlingene skjer på ulike whatsapp-grupper. For eksempel har man en juristgruppe med ulike forhandlingsgrupper som Norge snakker med. Da etablerer jeg kontakt med jurister fra andre land med de fordelene det har. Og så forhandler jeg også andre tema som ikke nødvendigvis er rent juridiske.

Det kan for eksempel dreie seg om felles tidsrammer for klimamål.

– Parisavtalen sier at land skal melde inn egne klimamål. I flere år har landene diskutert hvilken tidsramme landene skal ha på sine klimamål. Skal det være femårige mål eller tiårige mål?

– Opplevde du at Norge har troverdighet i klimaforhandlinger, med tanke på at vi er et oljeproduserende land?

– Det er kanskje et spørsmål du skal stille til politikerne, og ikke til juristene. Når det er sagt opplever jeg at Norge har en troverdig rolle i klimaforhandlingene. For eksempel har Norge hatt klimaforhandler Marianne Karlsen som har ledet en av to arbeidsgrupper i klimaforhandlingene. Norge fasiliterte også på ministernivå arbeidet med regelverket for markedsmekanismer. I tillegg har flere forhandlere fra Norge hatt andre sentrale roller i forhandlingene, sier Rostrup Gabrielsen som suppleres av Dag Svarstad:

– Det var vel president Obama som sa at «Norway punches above it´s weight», altså at Norge gjør et mye større arbeid i klimaforhandlingene enn det størrelsen på befolkningen isolert skulle tilsi, og at vi har spesielt dyktige forhandlere som blir tillagt oppgaver i kraft av vår kompetanse. Det har høy prioritet rett og slett, fra norsk side, og vi stiller med mange dyktige folk.

Klimasøksmål

Ane Rostrup Gabrielsen forteller at områder som krever stadig mer oppmerksomhet er en økende trend i at gyldigheten av vedtak tas for domstolene.

– Det har vært en stor utvikling i klimaretten og klimasøksmål de siste årene. Vi har jobbet både med klimasøksmålet i Høyesterett og nå pågår en klimaklagesak fra seks portugisiske ungdommer som har klaget Norge og 32 andre land inn for Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD). Min rolle fra klimaavdelingen er blant annet hvordan klimaregelverket skal tolkes og sørge for at det en riktig fremstilling av hvilke forpliktelser Norge har både etter Parisavtalen, i tillegg til de overordnede rammene vi har i norsk rett, sier Rostrup Gabrielsen.

Ungdommene mener norske utslipp truer deres liv og helse, og at utslippene har skyld i skogbrannene som rammer Portugal. Saken er den første der Norge kan bli holdt internasjonalt ansvarlig for klimagassutslipp, inkludert utslipp fra norskprodusert petroleum i andre land.

– Saken utfordrer klageordningen under Den europeiske menneskerettskonvensjonen; den gjelder virkninger av klimaendringer i utlandet og er rettet mot mange stater samtidig. Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) har bedt om Norge og de andre innklagde statenes syn på om det er grunnlag for å avvise saken og om Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) er brutt.

Beate Ekeberg
Beate Ekeberg

Norge leverte sitt innlegg i saken 27. mai i år. 

– Der sier vi at vilkårene for behandling av saken ikke er oppfylt, at saken derfor må avvises og at Norge uansett ikke har krenket klagernes menneskerettigheter. Vi venter nå på klagernes tilsvar, som er ventet i februar neste år. 

EMD

– Vi har vi jobbet veldig mye med Norges innlegg til EMD. KLD koordinerer Norges oppfølging av saken og samarbeider tett med Justisdeparte­mentet, Utenriksdepartementet, Olje- og energidepartementet og Regje­ringsadvokaten, som representerer Norge i EMD. Det er en spennende utvikling å følge med på i klimaretten, med mange søksmål som skjer i ulike deler av verden og i ulike domstoler. Det er et juridisk fagfelt i rivende utvikling, sier Rostrup Gabrielsen som har samarbeidet tett med en annen av juristene i departementet, Beate Ekeberg, i arbeidet med innlegget til EMD.

– Det vi spiller regjeringsadvokaten god på er nettopp klimajussen. Her er det snakk om hvordan jus på andre områder - som menneskerettigheter – virker sammen med klimajussen. Saksøkerne ønsker å påvirke klimamål, klimapolitikk og klimatiltak og bruker regelverk på andre områder som grunnlag for søksmål for nasjonale og internasjonale domstoler for å oppnå det, sier Beate Ekeberg, som er fagdirektør i hav- og forurensningsavdelingen, EØS- og handelsseksjonen.

Hun peker på styrken i å komplettere hverandre med ulik fagkompetanse.

– Det er stadig større oppmerksomhet om de gjensidige sammenhengene mellom klima og menneskerettigheter i ulike fora. Det gjelder blant annet FNs menneskerettighetsråd, som har vedtatt en rekke resolusjoner om dette. Antallet søksmål der disse sammenhengene tas opp øker, sier Ekeberg som til daglig jobber med EØS-juss og bistår de andre avdelingene som har ansvaret for EØS-jussen på sine fagfelt.

Rundt 80 % av norsk regelverk på klima- og miljøområdet er basert på EU-regelverk innlemmet i EØS-avtalen. Hun jobber også med å ivareta klima og miljø i handelsavtaler, både de globale avtalene Norge er en del av som medlem av Verdens handelsorganisasjon, og de bilaterale avtalene Norge selv inngår. 

– Det er viktig at slike avtaler også gir rom for klima- og miljøpolitikk og tiltak som norske myndigheter mener det er behov for. Avtalene kan også bidra til bedre klima og miljø, for eksempel ved å fremme handel med miljøvennlige varer og tjenester.

Forurensning

Sverre T. Jahre, er seniorrådgiver ved Hav- og forurensningsavdelingens forurensningsseksjon. Seksjonen har ansvar for globalt arbeid, EU/EØS-arbeid og nasjonal politikkutvikling innenfor områdene helse- og miljøfarlige kjemikalier og forurensning. Seksjonen har et spesielt ansvar for forurensningsloven og produktkontrolloven med tilhørende forskrifter.

Sverre T. Jahre
Sverre T. Jahre

– Vi jobber mye med det mange vil kjenne som den tradisjonelle forurensningen som kommer ut av piper og rør. Det vil si at vi arbeider både med industriutslipp, hvor EU-arbeidet også er viktig med industriutslippsdirektivet, og med andre utslippskilder som avløp, landbruk og akvakultur. Vi har også ansvar for kjemikaliepolitikken som handler om hva som er tillatt å bruke i mange av de produktene vi omgir oss med, sier Jahre.

Kjemikalielovgivningen i Norge er totalharmonisert med EUs.

– Derfor foregår mye av vårt arbeid i EU-organer. Miljødirekt­oratet sitter med det faglige arbeidet, og vi følger opp på politisk nivå. Og der er Norge med i en gruppe bestående av 11 likesinnede land i Europa som arbeider for en fortsatt ambisiøs kjemikaliepolitikk. Både der, og i det faglige arbeidet som gjøres av Miljødirektoratet, opererer Norge i stor grad som et EU-land. 

– Vi har fire konvensjoner på området. Både konvensjonsmøtene og arbeidet for øvrig ligner på klimaforhandlingene. Norge er også der en veldig aktiv part med høy anseelse. Vi nyter stor tillit i forhandlingene, og har tatt initiativet til to av de konvensjonene som vi jobber under, og jobber kontinuerlig med å få forbudt nye miljøgifter under disse konvensjonene, sier Jahre.

Avdelingen jobber også med avfall, inkludert plastavfall, og for å få til en internasjonal avtale for å bekjempe dette miljøproblemet. I tillegg er det i avdelingen en polarseksjon og havseksjon.

– Hav- og forurensningsavdelingens seksjon for avfall og marin forsøpling arbeider for å dreie avfallspolitikk og -håndtering over mot økt ombruk og materialgjenvinning og for å redusere plastforurensning nasjonalt og internasjonalt, blant annet gjennom en global avtale. 

Polar- og nordområdeseksjonen jobber blant annet med miljøvernlovgivningen på Svalbard. Den jobber også med bilateralt miljøsamarbeid med Russland.

– Havseksjonen jobber blant annet med forvaltningsplaner for norske havområder, som er et viktig grunnlag for en helhetlig og kunnskapsbasert forvaltning av våre havområder.

Felling av ulv

Avdelingen som i disse dager fatter vedtak om felling av et større antall ulv, er Naturforvaltningsavdelingen. Der jobber Solveig Paulsen som seniorrådgiver i avdelingens artseksjon. Artseksjonen arbeider med norsk rovviltpolitikk, fremmede arter, genmodifiserte organismer og forvaltning av kulturlandskap.

Solveig Paulsen
Solveig Paulsen

– Naturforvaltningsavdelingen er den avdelingen som har ansvar for det klassiske naturvernet, og har bl.a. ansvar for arter og økosystemer i Norge. Vi jobber med saker som ofte får offentlig publisitet, som rovvilt, motorferdsel og verneområder, sier Paulsen.

Hun jobber nå mest med genteknologilovgivningen, og sitter i sekretariatet til genteknologiutvalget. Klima- og miljødepartementet har blant annet ansvaret for å behandle søknader som omfatter genmodifiserte organismer (GMO), deriblant legemidler som inneholder GMO. I Norge reguleres framstilling og bruk av genmodifiserte organismer av genteknologiloven. Hun forteller at utvalget har to hovedoppgaver.

– Det ene er å si noe om hva er status nå når det gjelder forskning og utvikling. En ny genredigeringsmetode (CRISPR) har langt på vei revolusjonert denne utviklingen. Nå skjer ting plutselig veldig fort på genfeltet, blant annet på legemiddelsiden. Utvalget skal i tillegg se på hvordan dette bør reguleres, fordi vi har en genteknologilov som er helt tilbake fra 1993, sier Paulsen.

Målet er at utvalget skal komme med gode råd til regulering, som skal legges fram i form av en NOU. Paulsen er den eneste juristen i utvalgets sekretariat.

I avdelingen hun arbeider er en tredjedel jurister.

– Jeg vil si at det har vært en attraktiv yrkesgruppe i vår avdeling. Det er mye juss, og det ansettes mange jurister hos oss. Men så har vi også mye biologer og naturforvaltere, og økonomer og statsvitere.

Naturmangfold

Karin Maria Svånå er rådgiver på Naturforvaltningens natur- og friluftslivseksjon.

Seksjonen arbeider for å ivareta naturmangfoldet. Seksjonen har i tillegg ansvar for departements arbeid med friluftsliv.

– Jeg sitter også i sekretariatet til et offentlig lovutvalg som skal gjennomgå motorferdselloven og motorferdselregelverket, som handler om all bruk av motorferdsel i utmark, for eksempel snøscooterbruk, ATV-bruk, el-sykler, og alt som kan defineres som bruk av motor i utmarka.

Seksjonen jobber med nye verneområder og forvaltning av de som allerede finnes.

Karin Maria Svånå
Karin Maria Svånå

– I min seksjon er fem av ni jurister, og vi jobber mye med lovverket knyttet til natur. Det er for eksempel naturmangfoldloven, markaloven, motorferdselloven og friluftsloven, og forskrifter som hører inn under disse. Dette er lover med stor nasjonal tilhørighet. Men det er saker som veldig mange i Norge er veldig opptatt av.

Det kan bli mye politisk oppmerksomhet rundt sakene. Ikke sjeldent må Svånå kaste alt hun har i hendene hvis det er kritikk mot vedtak som forvaltningen har fattet.

– Ikke sjeldent blir dette da tema i Stortinget, med skriftlige spørsmål til statsråden, eller innlegg på politisk kvarter. Da må jeg kanskje være nødt til å måtte legge vekk alt annet, for da er det dette som man må jobbe med for å forberede politisk ledelse, sier Svånå, som forteller at det er viktig å ikke blande faglige råd og politikk.

– Vi jobber i et område hvor det går et skarpt skille mellom juss og politikk, og som jurister må vi være veldig bevisst på vår rolle. Vi har jo både en lojalitetsplikt og en plikt til å være uavhengig i våre råd: vi skal være lojale til den enhver sittende regjering og følge opp de politiske vedtak som fattes av Stortinget og Regjering. Samtidig er det vår jobb å gi faglige begrunnede råd. I prinsippet skal jo de rådene være de samme uavhengig av hvem som sitter i den politiske ledelsen.  Det blir derfor fort feil hvis de rådene man gir kan gi inntrykk av å være politisk begrunnet.  Alle har jo meninger selvfølgelig, men det er veldig viktig å være bevisst på den rollen man har i denne jobben, sier Svånå.

De seks juristene understreker at de er byråkrater, og at de er bevisste på at deres jobb er å bidra til en faglig og god opplysning av saken, og en bred fremstilling som gir politikerne et godt grunnlag for å fatte sine egne beslutninger.

– Vi kan godt anbefale hva vi mener er mest riktig rent faglig, og da er det jo både jus og klima- og miljøfaglige hensyn som den anbefalingen er basert på, men beslutningen tas av politikerne, sier den juridiske sekstetten.

Beate Ekeberg påpeker også noe de øvrige nikker samtykkende til:

– Den tverrfaglige måten å jobbe på er veldig bra. Skal du regulere et felt så er det veldig nyttig å kjenne til de andre faglige hensynene som gjør seg gjeldende på feltet. Det er jo ikke bare jussen som avgjør politikk og regelverk på ulike saksfelt og samfunnsområder. Du trenger derfor ulik kompetanse. Da er det bra med en kombinasjon av ulike fagfolk, som jurister, naturvitere, statsvitere og økonomer.

Ledige stillinger:

Kristiansand kommune
Søknadsfrist: 
22.05.2022
FEE-Påtale finans og spesiallov, Oslo politidistrikt
Søknadsfrist: 
27.05.2022
Universitetet Stavanger
Søknadsfrist: 
29.05.2022
OsloMet - storbyuniversitetet
Søknadsfrist: 
12.06.2022