Da forrige regjeringen i mars la frem en stortingsmelding om fremtidig styring av Universitets- og høyskolesektoren, kom det fram at monopolbestemmelsene for rettsvitenskap, psykologi og fjernes. Tanken er å spre utdanning av visse yrkesgrupper på flere læresteder.

– Vi opphever det mange har opplevd som en uheldig og lite konsekvent monopolsituasjon som tilgodeser et fåtall institusjoner og studiesteder, sa daværende minister for forskning og høyere utdanning, Henrik Asheim, til Aftenposten ved framleggelsen av meldingen.

Han mente at muligheten til å utdanne seg flere steder kan gi grobunn for nye ideer og styrke det faglige miljøet. Asheim viste til at for eksempel innenfor ingeniørutdanningen konkurrerer universiteter og høyskoler om de beste søkerne. 

– Det er inkonsekvent at dette skal gjelde for utdanning av ingeniører, men ikke for jus, sa han.

Det er Støre-regjeringen og forsknings- og høyere utdanningsminister Ola Borten Moe (Sp) som leder dette feltet politisk nå.

Gradsforskriften ble opphevet før sommerferien og flere utdanningsinstitusjoner har søkt NOKUT om akkreditering som gir lov til å tilby full utdanning i rettsvitenskap. BI søker om master i rettsvitenskap. Universitetet i Agder og Universitetet i Stavanger søker om master i rettsvitenskap.

Drar til utlandet

Aune-utvalget, som leverte sin NOU i 2020, drøftet behov for å la flere utdanningsinstitusjoner utdanne jurister – altså tilby master i rettsvitenskap. Fram til den nå har gradforskriften sørget for at kun de tre fakultetene i Oslo, Bergen og Tromsø har hatt lov til å tilby denne masteren. 

Ved siden av systemet for kvalitetssikring av studietilbud og institusjoner som gjennomføres av NOKUT, regulerte Kunnskapsdepartementet i gradsforskriften hvilke institusjoner som kan gi enkelte utdanninger – deriblant master i rettsvitenskap.

Aune-utvalget påpekte at gradsforskriften i praksis begrenset kapasiteten på etterspurte utdanninger, slik at det på flere av utdanningene kreves svært høyt karaktersnitt for å komme inn. Som en konsekvens velger flere å ta slike utdanninger ved utenlandske institusjoner.

Anslaget har vært diskutert, men utvalget viste til at det i 2025 vil være en underdekning på 7000 jurister, gitt dagens «produksjonstakt».

«Flere jusstudenter med bachelorgrad i rettsvitenskap fra institusjoner som ikke har tillatelse til å tilby en mastergrad, får sin bachelorgrad godkjent ved en utenlandsk institusjon og tar mastergraden der. Så langt utvalget har kjennskap til, er det særlig danske universiteter som er aktuelle. EØS-reglene legger til rette for at kandidater med master i rettsvitenskap fra andre EØS-land, kan praktisere som advokater i Norge. Gradsforskriften ser ikke ut til å forholde seg til at flere studenter tar studier som er regulert i forskriften ved utenlandske institusjoner, og på den måten kommer inn på det norske arbeidsmarkedet. Dette viser også vanskelighetene med å sentralstyre et utdannings- og arbeidsmarked som er internasjonalt», skriver utvalget.

– Går glipp av talenter

Et mindretall i utvalget, som vant frem under behandlingen i regjering og Storting, foreslo endring av gradsforskriften og skrev blant annet:

«Mange ønsker å studere i nærheten av der de bor. Et godt geografisk distribuert utdanningstilbud som gir studiesøkende valgmuligheter tilpasset deres ulike interessefelt, er et gode både for samfunnet og for den enkelte.»

Og:

«Hvis variasjonen av tilbud er for dårlig fordelt over landet, vil universiteter og høyskoler kunne gå glipp av mange talenter, og samfunnet vil kunne gå glipp av kompetent arbeidskraft. Dette kan også få betydning for universiteter og høyskolers mulighet til å dekke regionale kompetansebehov.»

Men samtidig er antallet kvalifiserte lærerkrefter begrenset, og «det er en fare for at fagmiljøene blir for små dersom utdanningene tilbys på for mange steder i landet», skrev utvalget.

Utvalget var altså delt når det gjaldt gradsforskriften. Flertallet i utvalget ønsket å videreføre gradsforskriften som nasjonalt styringsvirkemiddel over utdanningstilbudet, mens et mindretall mente gradsforskriften gir noen institusjoner særrettigheter uten noen nærmere begrunnelse og griper for sterkt inn i institusjonenes autonomi. Mindretallet, som vant frem i den politiske behandlingen, mente at institusjonene selv bør utvikle sine fagporteføljer uten begrensningene som følger av gradsforskriften.

– Mulig utdanning til ledighet

I Akademikernes høringssvar til Stortingsmeldingen om styring av universitets- og høyskolesektoren, skriver Akademikerne, som er hovedorganisasjonen Juristforbundet er en del av, at de i utgangspunktet ikke negative til at andre institusjoner enn de som er nevnt i gradsforskriften i dag, kan utdanne leger, jurister og psykologer. 

«Men, vi må har en kvalifisert forventing til hva behovet er, en plan for å bygge kompetansemiljøer som kan sikre god nok kvalitet og godkjenningsmekanismer som sikrer kvalitet. Vi er bekymret for hva en forhastet beslutning kan føre til, og vi ber om at Akademikerne gjennom våre profesjonsforeninger som representerer både studentene, de UH-ansatte og profesjonsutøverne, blir invitert inn i utvikling av et godt kvalitetssikringssystem», skriver Akademikerne og mener også at det må tilføres friske midler til nye miljøer som får akkreditering av NOKUT.

Da det i april var høring på Stortinget om saken, kom Juristfor­bundets president Håvard Holm og visepresident Katrine Bratteberg med innspill til utdannings- og forsk­ningskomiteen, der de ba om det settes i gang et arbeid for å kartlegge kompetansebehov og at det må sikres kvalitet i utdanningen.

I et høringsnotat skrev de at Juristforbundet ikke er negative til at flere institusjoner kan utdanne jurister, men at er behov for grundigere prosesser.

«Stortinget må sikre at en endring ikke bidrar til redusert kvalitet i studiene - og som konsekvens, mulig utdanning til ledighet og en svekkelse i både offentlig og privat tjenestetilbud», het det i notatet.

– Norge lite land

En opptrapping av studieplasser og studiesteder må bygge på «kvalifiserte analyser av arbeidsmarkedets behov», mente de og viste til at kunnskapsgrunnlaget i dag er mangelfullt.

Dessuten var man bekymret for kvaliteten på og finansieringen av juristutdanningen.

«Norges Juristforbund er bekymret for at studier i rettsvitenskap oppfattes som enkle og billige å starte opp. Finansieringen av studieplasser i rettsvitenskap er mager sammenliknet med andre femårige utdanninger», skrev forbundet. 

«Norge er et lite land. For å sikre en likeverdig sluttkompetanse kan vi ikke spre forsknings- og utdanningskompetansen for tynt ut over», het det i notatet.

(Red. anm.:Opplysningen om at Aune-utvalget var delt i synet på gradsforskriften er lagt til senere og fremkommer ikke i papirversjonen av denne saken)

De tre nye søkerne skal nå vurderes av NOKUT

De tre utdannings­institusjonene som søkte akkreditering for å etablere masterstudier i rettsvitenskap innen søknadfristen 15. oktober får, i tiden som kommer, sine søknader grundig vurdert av Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen (NOKUT).

– Kunnskapsdepartementets og NOKUTs krav til akkreditering av studier på masternivå er i utgangspunktet høye. Kravene må tilpasses til det konkrete faget, og vi bruker sakkyndige komiteer i vurderingen av om kravene er oppfylt. Alle krav må være oppfylt for å kunne få akkreditering, sier tilsynsdirektør i NOKUT Øystein Lund.

Oppnevner sakkyndige

Lund forteller at søknadene om akkreditering av master i rettsvitenskap vil følge en ordinær akkrediteringsprosess.

– Det vil si at NOKUT vil oppnevne sakkyndige til faglig vurdering av søknadene opp mot kravene til utdanningskvalitet slik disse er fastsatt i studietilsynsforskriften og studiekvalitetsforskriften, sier Lund til Juristen.

Får adgang til å kommentere rapport

Lund forteller at de sakkyndige samler sine vurderinger i en rapport som sendes til institusjon for en kommentar.

– De sakkyndige får institusjonenes kommentarer og avgir så en tilleggsvurdering. Basert på de sakkyndiges anbefaling og NOKUTs vurdering av vilkårene for akkreditering fatter NOKUT vedtak. De sakkyndige blir også bedt om å gi råd om videre utvikling av studiet, sier Lund.

NOKUT er et faglig uavhengig forvaltningsorgan under Kunnskaps­departementet.