- Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister

Juristforbundets kvinneutvalg holdt frokostmøte med temaet: Bremser barn karrieren for kvinnelige jurister?

F.V.: Heidi Fuglesang, advokat i Norges Rederiforbund, Ina Annett Grunnvåg, fungerende nestleder i Juristforbundet Privat, Farah Ali, leder for Juristforbundets kvinneutvalg og Dyveke Hamza, tidligere Direktør i advokatfirmaet Haavind.

Kjønnsforskjellene i lønn blant jurister øker når juristene får barn, viser en undersøkelse Juristforbundets kvinneutvalg gjennomførte tidligere i år

Tallene i undersøkelsen viste at kvinnelige og mannlige jurister uten barn tjener mer likt i 2020 enn i 2007. Kvinners andel av menns lønn i denne gruppen har økt fra 88 prosent i 2007 til 98 prosent i 2020.

Det er altså når barna kommer at lønnsforskjellene oppstår, og her har tallene gått motsatt vei:

  • Kvinnelige jurister med ett barn tjente i 2020 86 prosent av det en mannlig jurist med ett barn gjorde. I 2007 var tallet 97 prosent.
  • Kvinnene med to barn tjente 78 prosent av lønna til en mann med to barn. I 2007 var prosentandelen 82.
  • Kvinnene med tre barn eller flere tjente 65 prosent av det menn med tre eller flere barn tjente. I 2007 var andelen 76 prosent.

Bramser barn karrieren?

"Bramser barn karrieren for kvinnelige jurister?" var spørsmålet da Juristforbundet holdt frokostmøte om temaet og la frem noen av funnene fra rapporten fredag morgen. 

Likestillingsforsker Sigtona Halrynjo, som utarbeidet rapporten, presenterte funnene, mens leder for Juristforbundets kvinneutvalg, Farah Ali, Dyveke Hamza, tidligere direktør i advokatfirmaet Haavind og Ina Annett Grunnvåg, fungerende nestleder i Juristforbundet Privat møttes til paneldebatt etterpå. 

Debatten ble ledet av Heidi Fuglesang, advokat i Norges Rederiforbund.

- Kvinnelige jurister har klart mindre back-up hjemme enn mannlige jurister, var et av poengene Halrynjo trakk frem under presentasjonen.

Farah Ali kaller funnene i undersøkelsen skuffende og urovekkende.

- Hva kan man gjøre? Undersøkelsen viser at endringen dessverre ikke kommer av seg selv.

Ina Annett Grunnvåg påpeker at det var spesielt skuffende at ikke den yngre generasjonen beveger seg i "riktig retning."

- Jeg tror kjernen i problemet er sammensatt og det er vanskelig å finne en fasit. Rapporten gir inntrykk av hva deler av problemet er, og blant annet ser lengden på permisjon ut til å være avgjørende. Rapporten synliggjør store forskjeller hjemme, og ulike forutsetninger hjemme gir ulike forutsetninger på jobb. 

Grunnvåg mener fedrekvoteregulering har fungert, men forteller at når hun snakker med advokater og jurister om mer regulering, er det delte meninger. 

- Det handler om likestilling, men også om frihet til å ta egne valg. 

Hun mener det er et problem at mange kvinnelige advokater opplever å miste viktig tid i karrieren, også før og etter en permisjon.

- Mange opplever å miste et halvt år i forveien når de blir faset ned, og også tid i etterkant når det tar tid å komme seg tilbake, sier hun.

Frokostmøtet kan ses i opptak her.

- Savner at mennene går i bresjen

Farah Ali tar til orde for mer regulering, og mener frivilligheten ikke har fungert. 

- Frivilligheten er ikke så frivillig. Noen ganger må det mer regulering til for å komme i mål, sier hun. 

Når Heidi Fuglesang spør Dyveke Hamza om hvordan det var å komme inn i advokatbransjen, svarer Hamza at det var "som å skru tiden tilbake".

- Jeg kom fra et offensivt konsuletmiljø hvor alle var ansvarlig for egen inntjening. Da regulerer litt av spørsmålet om permisjon seg selv. Jeg kom inn i en bransje med masse menn på toppen, hvor det ikke var en balanse. Vi ser det her i dag - hvor er mennene? spør hun og sikter til at det var overvekt av kvinner på frokostmøtet. 

- Jeg savner at mennene går i bresjen og tar litt ansvar. Det har jeg ennå tilgode å se i advokatbransjen. Vi må mobilisere mennene mer, det er delvis de som sitter med nøkkelen. 

Farah Ali sa at hun opplever at mange tror kvinnene velger andre stillinger selv, og at de hadde kunnet bli partnere om de ønsket. Hun mener det ikke er slik, og peker på at menn og kvinner ofte starter med like ambisjoner, men at kvinnene oftere taper "kampen på hjemmebane" og at de har logistikkansvaret hjemme. 

- Det som er underkommunisert er hvor viktig det er å vinne diskusjonen hjemme. Det handler ikke om å ikke kunne være hjemme med et sykt barn én gang, men å ikke ende opp som den som gjør det hver gang. Vi må bli flinkere til å lukke øynene for det som skjer hjemme. Når jeg er borte er det en pappa der som passer på, og det går helt fint.

Ina Annett Grunnvåg sier hun kjenner seg igjen i resultatene i undersøkelsen, og opplever at et mindretall av advokatene og juristene hun kjenner har en lik eller omvendt fordeling hjemme. 

Hun peker også på at noen kjennetegn ved advokatbransjen er utfordrende å kombinere med familieliv med små barn.

- Inntjeningskravene er høye, det er en kultur for å jobbe mye og en forventning om tilgjengelighet utenom arbeidstid.