Sjekk tallene: Så mye tjente juristene i 2020

Juristforbundets lønnsundersøkelse for pandemiåret 2020 er klar. 

Juristforbundet gjennomfører hvert år en lønnsundersøkelse blant sine medlemmer. 

  • Gjennomsnittslønnen er høyest for selvstendig næringsdrivende. Noen med betydelig høyere lønn drar opp snittet, og medianlønnen er langt lavere. 
  • Lavest gjennomsnittlønn er det i kommune og stat

Se nærmere på talllene og sjekk hvor mye du bør tjene med Juristforbundets lønnskalkulator (krever innlogging)

Lønnsutvikling

  • Selvstendig næringsdrivende har redusert gjennomsnittslønn sammenlignet med i fjor. Øvrige sektorer har gått opp, i varierende grad.
  • Spekter og privat samlet lønn (inkl. bonus o.l) har den største økningen, men privat grunnlønn og stat har den laveste. 

– Korona situasjonen utsatte mannge rettsaker og har nok påvirket inntjeningen til mange små og mellomstore advokatkontorer i starten av pandemien, tror Anders Schrøder Amundsen, leder for Juristforbundet Privat.

Han peker også på at enkelte saksområder innenfor barnevern, strafferett og sivile saker har hatt et lavere aktivitetsnivå under pandemien.

– For eksempel er flere bedrifter holdt kunstig i live med støtteordninger som innebærer færre konkurser og færre boer å behandle for advokater.

Schrøder Amundsen trekker også frem at det har vært mindre synlig kriminalitet som innebærer færre straffesaker. I tillegg har advokatene reist mye mindre.

– I tillegg halverte departementet reisesatsen, hvilket merkes, sier han. 

Kvinner og menn

  • SSB rapporterer at kvinner tjener 89,3 prosent av menns lønn (heltidsarbeidende). Blant medlemmer i Juristforbundet tjener kvinner 84,2 prosent av menns lønn på totalnivå.
  • Det er store variasjoner i ulike sektorer.
  • I Privat og Spekter er andelen høyere enn i andre sektorer, noe som både drar opp gjennomsnittet, og reduserer kvinners andel av menns lønn.

Likestillingsforsker Sigtona Halrynjo skrev i 2010 en doktorgrad med data fra blant annet 1198 jurister hentet inn i 2007. Der så hun blant annet på hvor i karriereløpet menn rykker fra kvinnene, og hvilke ønsker og ambisjoner de har i starten av karrieren.

Nå jobber hun med en lignende karriereundersøkelse blant jurister, bestilt av kvinneutvalget i Juristforbundet. Resultatene vil være klare i starten av mai.

– Hva har skjedd siden sist? I Juristforbundet måler vi jo lønn hvert år gjennom lønnsundersøkelsen, men hva med karrieremål, antall kvinner i toppstillinger og likestilling på hjemmebane? spør Farah Ali, leder for forbundets kvinneutvalg og initiativtaker til undersøkelsen.

– Det bli flere og flere kvinnelige jurister og de kvinnelige jusstudentene har vært i flertall i en god del år nå. Gjenspeiles dette i arbeidslivet og hvordan påvirker det mulighetene?, undrer hun.

Ettersom ikke alle resultatene er klare og kvalitetssikret er det lite Ali kan si om undersøkelsen foreløpig, men hun forteller at det på noen områder faktisk ser ut til å ha vært en negativ utvikling.

– Det er overraskende og leit.

– Vi ser at kvinner og menn har ganske like ønsker for karrieren i utgangspunktet, men at det likevel er slik at flere menn enn kvinner havner i toppstillinger og også at menn har høyere lønn enn kvinner i tilsvarende stillinger.