– Tidligere handlet det jusrelaterte om å få aktivister ut av arresten, nå jobber vi mer proaktivt
Miljøorganisasjonene ser i økende grad på jus som et virkemiddel i klima- og miljøkampen, og skulle ønske enda flere saker ble avgjort i retten.
- Vi skulle gjerne sett en rettslig prøving av langt flere saker, men på grunn av de høye sakskostnadene har vi dessverre vent oss til å ikke vurdere det som en mulighet før det er snakk om ekstreme tilfeller, sier Truls Gulowsen, leder i Naturvernforbundet.
Miljøorganisasjonen har ingen ansatte jurister. Gulowsen forteller at de ansatte over tid har opparbeidet seg en viss juridisk kunnskap på de aktuelle områdene, men at de ofte har behov for å leie inn eller få hjelp av frivillige jurister.
- Vi skulle gjerne hatt fast ansatte jurister. Det er veldig variert hva slags type saker vi ser på innenfor miljørett, men plan- og bygningsloven er en gjenganger, spesielt har vi mange arealsaker, forteller han.
- Mange av de aktive hos oss er veldig gode på dette allerede. Vi ser mange kommunale arealsaker med dårlig saksbehandling i kommunene og dårlige konsekvensutredninger.
Gulowsen forteller at de bruker mye tid på å påpeke feil i saksbehandling og på å sende inn klager. I disse tilfellene opplever de stort sett at den juridiske kompetansen de har opparbeidet seg på det han kaller «hobbybasis» er tilstrekkelig.
- Men i saker som er spesielt grove eller hvor vi møter mye motstand har vi behov for hjelp. Det er som regel en blanding av jurister som leies inn og noen ganger frivillige jurister, forteller han.
Denne saken ble publisert i Juristens temautgave om klima- og miljørett - les flere av sakene her
Viktigere rolle
Gulowsen tror jussen vil spille en stadig viktigere rolle i miljøkampen i årene som kommer. For miljøorganisasjonene er imidlertid den økonomiske terskelen for å ta en sak til retten så høy at virkemiddelet brukes i liten grad.
- Både kostnaden knyttet til bruk av egne advokater, men også risikoen for å måtte bære motpartens kostnader, blir for høy. Det gjør handlingsrommet mindre, mener han.
Gulowsen trekker frem Fosen-saken om vindkraft som et eksempel på at det kan nytte å gå rettens vei.
- Saken er et eksempel på at de tradisjonelle klagemulighetene vi har forholdt oss til ikke fungerte i det hele tatt. Men så blir det et annet resultatet i rettssystemet. Det er interessant, og viser at flere saker burde vært prøvd for retten, mener han.
Gulowsen og Naturvernforbundet mener Høyesterettsdommen fra oktober bør få etterspill, og trekker frem at retten til å få prøvd sin sak uten risiko for store økonomiske tap er slått fast i Århus-konvensjonen
«Også Stokkfjellet, Sørmarkfjellet, Innvordfjellet og Øyfjellet er prosjekter der samenes bruk og rettigheter er satt til side. I Øyfjellet prøvde samene saken i retten, men ble straffet med en regning på 1,76 millioner kroner. Nettopp økonomisk risiko for de som fremmer naturens og urbefolkningens rettigheter er årsaken til at flere av sakene ikke er prøvd juridisk» skriver forbundet etter dommen.
Organisasjonen peker på at Norge har en miljøinformasjonsnemnd, men at denne behandler bare private selskapers plikt til å informere om miljøpåvirkning.
– Dette er etter Naturvernforbundet syn ikke tilstrekkelig til å oppfylle konvensjonens krav om tilgang til klage- og domstolsprøving. Det er i Norge mulig å føre en sivil sak, men dette er svært kostbart og tar lang tid. Verken natur, miljø eller klima har de økonomiske ressursene som trengs.
Gulowsen mener Norge bør få en miljødomstol eller klagenemnd lignede løsningene de har valgt i Sverige og Danmark.
– En slik løsning ville vært fornuftig. Det er ekstremt stor forskjell på hva et stort selskap kan ta seg råd til av saksomkostninger med mulig oppside sammenlignet med en miljøorganisasjon med lite midler, sier han.
Nytt virkemiddel
Også Erlend Tellnes i Greenpeace forteller at de ikke har ansatte jurister, i alle fall ikke i Norge. Ettersom Greenpeace er en større global organisasjon, finnes det jurister og advokater andre steder i organisasjonen, men Tellnes påpeker at de naturlig nok ikke kjenner norske lover og det norske rettssystemet like godt.
Han forteller at de i forbindelse med klimasøksmålet for eksempel hovedsakelig brukte betalte eksterne jurister.
– I den sammenhengen var den frivillige bistanden et viktig supplement, mens saken ble ledet av Cathrine Hambro og Emanuel Feinberg, sier Tellnes, som er fagrådgiver og var prosjektleder for klimasøksmålet i Greenpeace.
I likhet med Gulowsen fra Naturvernforbundet, sier Tellnes at de gjerne skulle hatt faste jurister og at de gjerne skulle sett flere klima og miljøsaker i retten.
– Den største utfordringen er økonomien. Vi har ofte saker vi tenker at burde vært i retten, men kostnadene blir for høye.
Tellnes forteller om en økende trend med mer juss på området, og opplever at også miljøorganisasjonene har fått øynene opp for jussen som virkemiddel i arbeidet.
– Tidligere handlet det jusrelaterte om å få aktivister ut av arresten, men vi ser en drening mot at det jobbes mye mer proaktivt, sier han.
Han peker på Urgenda-saken i Nederland, hvor miljøgruppa Urgenda fikk medhold i tre rettsrunder på at det står om grunnleggende menneskerettigheter å få ned klimagassutslippene, som en øyenåpner for mange miljøaktivister.
– Dommen ble et startskudd for mange lignende saker, og var også den som inspirerte oss til å lansere klimasøksmålet. I 2019 kom også en drøss av nye søksmål, så det er mye spennende å følge med på.
Miljøinteresserte jurister
I Norge peker Tellnes på klimarettssaken, Fosen-saken og ulvesøksmålet til WWF som eksempler på viktige saker som kan få betydning for lignende saker fremover.
– Vi tror det vil komme flere saker som disse, i tillegg til saker rundt konflikter om vei, myr og hyttefelt. Men det er et veldig stort skritt for oss å ta saker til retten.
Også han mener det kan være nyttig å se til andre land som har opprettet en miljødomstol eller klagenemnd.
– Vi ser i Sverige at veldig mange saker blir behandlet, og vi er positive til at flere saker blir prøvd rettslig.
Tellnes opplever at stadig flere jurister han er i kontakt med også viser interesse for miljøkampen, spesielt de yngre og jusstudentene, og synes det er spennende med flere masteravhandlinger om temaet fra jusstudenter.
– Fos oss i miljøorganisasjonene er det mye nytt. Vi er vant til å uttale oss om politikk, og må venne oss til å forholde oss til en rett i tillegg til politikere. Det er en ny måte å jobbe på, men det gir også veldig mange muligheter. Det er naturligvis også en måte for oss å spre informasjon om hva vi holder på meg, sier han.
