- Vi kan ikke la folk sitte innelåst 22 timer per døgn. Folk blir psykotiske av det, det er bare ikke greit

- Vi kan ikke la folk sitte innelåst 22 timer per døgn. Folk blir psykotiske av det, det er bare ikke greit. Og det uten at noen domstol har besluttet det eller at de har gjort noe galt inne i fengselet. Isolasjonsbruken må betraktelig ned, sier rettssikkerhetsprisvinneren bestemt.

Hessen Jacobsen forteller at det sterke engasjementet for innsattes rettigheter startet da hun som student jobbet i jussgruppen Wayback i fengsler rundt Bergen og så et stort udekket rettshjelpsbehov. Hun ble rettspolitisk engasjert i temaet og deltok på det hun kunne av konferanser, debatter og høringer.

- Det rettspolitiske arbeidet og det som foregår bak kulissene, det frivillige arbeidet, er jo vel så viktig som å prosedere i en domstol. Det gir nettverk, kunnskap, erfaring og fellesskap, sier hun.

Gjennom arbeidet i Wayback hørte hun jevnlig historier om isolasjon, og det var etter en Kromkonferanse i 2014 hvor temaet var nettopp isolasjon at Jacobsen satte seg målet om å gå isolasjonspraksisen til livs.

- Jo mer jeg lærte om hvor skadelig isolasjon er, jo mer absurd ble det for meg at vi fortsatt gjør dette mot mennesker i krise.

- Hvorfor mener du isolasjon er så skadelig?

- Vi er sosiale vesener og helsen vår forgår uten hverandre. Sånn er det. Det er lett å relatere seg til hvordan det vil gå hvis et barn vokser opp uten nødvendig menneskelig kontakt. Forskning viser at man blir engstelig, nedstemt og forvirret av isolasjon. Man reagerer sterkt, går i dyp krise og det kan påføre varige skader både psykisk og fysisk.

- Det er vanskelig å forstå at vi lar de som virkelig trenger tilhørighet og fellesskap, som kommer fra utenforskap, være alene og forgå på en slik måte.

Denne artikkelen ble publisert i Juristens temautgave om rettssikkerhet bak murene. Les flere av sakene her. 

Nakenvisitasjon

Hessen Jacobsen mener både bruk av isolasjon og nakenvisitering mangler et nødvendig kunnskapsbasert grunnlag.

- Det vi vet om tvangsinngrep i fengsel, og spesielt om isolasjon, gjør det absurd at vi bruker det. Det finnes intet legitimt formål per i dag som kan rettferdiggjøre skadene det påfører. Begge praksisene er et utslag om en styrende tanke om sikkerhet fremfor alt og en kriminalomsorg uten oppdatert lovgrunnlag, mener hun.

Advokaten mener hun har til gode å få en begrunnelse for nakenvisitering som bygger på kunnskap.

- Jeg har aldri fått tall på hvor omfattende innsmuglingen er og i hvilken grad dette tiltaket er effektivt. På den andre siden finnes det forskning som viser at nakenvisitering har liten effekt på innsmuglingen i fengsler. Å i tillegg be folk sette seg naken over et speil så anusåpningen synes har ingen funksjon, sier World Medical Association – ingen ting vil falle ut, sier hun.

- Det er bare ydmykende, og det irriterer meg at ingen har tenkt en tanke om hvorfor vi gjør dette.

Etter en dom fra Gulating lagmannsrett hvor det ble slått fast at en innsatt i Bergen fengsel ble utsatt for menneskerettighetsbrudd da vedkommende blant annet ble tvunget til å kle seg naken nesten 200 ganger på halvannet år, har Kriminalomsorgsdirektoratet innført nye retningslinjer for visitasjon. All visitasjon uten klær må nå være basert på mistanke. Det skal videre brukes skannere, men ikke alle fengslene har slike apparater.

I november 2020 skrev TV2 om et varsel sendt fra de tillitsvalgte på høysikkerhetsavdelingen i Halden fengsel hvor de skriver om bekymring rundt skannerne. De skriver at de innsatte selv har gjort tester og mener skannerne ikke fanger opp det de skal.

«Dersom en domfelt ved innsettelse opptrer normalt, har vedkommende frikort til å gjemme hva den vil i anus» heter det i varselet, ifølge TV2.

Jacobsen og flere av hennes kollegaer i Elden representerer nå i rundt 130 klienter som skal ha blitt rutinemessig nakenvisitert.

Klientene forteller om praksisen tilbake til tidlig 2000-tall. Mange har måttet kle av seg hundrevis av ganger, blitt bedt om å sette seg naken på huk over et speil og hoste. Kvinner har blitt bedt om å fjerne brukte tamponger foran fengselsbetjentene.

Mange av hennes klienter som har opplevd nakenvisitasjon har også slitt med alvorlige psykiske problemer.

- Det er ikke gjort unntak for noen. Ikke for de som aldri har brukt narkotika, ikke for utviklingshemmede eller psykotiske, ikke for de i alvorlig krise på vei til behandling eller på vei til besøk til døende slektninger. Når det fulle omfanget begynte å demre for meg ble jeg helt overveldet.

- Retningslinjene ble endret etter dommen i Gulating, men selve loven er uendret – den sikrer fortsatt ikke mot nakenvisitering når som helst. Det har vært drevet veldig ulik praksis, noe som er en konsekvens av at det har fengslene fått makt til. Det finnes ikke tilstrekkelige skranker i regelverket som veileder. Det må Justisdepartementet ta tak i, mener Hessen Jacobsen.

Flere grunner til isolasjonsbruk

Hessen Jacobsen, som også sitter i Det nasjonale politiarresttilsynet, mener det økte fokuset på isolasjon og Advokatforeningens isolasjonsgruppe sin seier i «glattcelledommen» i 2014 har ført til en vesentlig kultur- og regelendring og at det nå ikke er like mye oversitting i politiarresten som tidligere.

-  Men i fengslene foregår det fortsatt i altfor massiv skala, sier hun.

Sivilombudsmannen påpekte også dette i sin særskilte melding til Stortinget i 2019.

– Vi har gjennom våre besøksrapporter gjentatte ganger pekt på risikoen for umenneskelig behandling, men Kriminalomsorgen har ikke fulgt opp våre rapporter når det gjelder isolasjon. Det er derfor på høy tid at politikerne tar tak i dette og behandler det i Stortinget slik at vi får isolasjonsbruken ned, sa daværende sivilombudsmann Aage Thor Falkanger.

Hessen Jacobsen mener det er en sammenblanding av årsaker til den høye isolasjonsbruken.

- Det er en blanding av budsjettkutt gjennom veldig mange år og et regelverk som ikke har gjennomgått noen menneskerettighetsrevisjon på 20 år. Dette kombinert med en kultur i fengslene og en tankegang om sikkerhet har gitt utstrakt isolasjonsbruk, mener hun.

- Isolasjon er et skandinavisk fenomen, og mange reagerer på dette når jeg forteller om det i andre land. Vi er nesten alene om å drive med dette.

Noe av det mest alvorlige hun ser er når psykisk syke utsettes for isolasjon.

- Og så vet man heller ikke på forhånd hvem som tåler det. Noen av mine klienter har tatt det på strak arm, mens andre kollapser helt. Voksne menn ligger på gulvet og gråter når de skal inn, forteller hun.

Hun peker på at ni av ti innsatte sliter med psykiske problemer.

Utviklingshemmede i fengsel

I tillegg er Hessen Jacobsen opptatt av en gruppe innsatte hun mener går under radaren: nesten ti prosent av innsatte er lettere psykisk utviklingshemmede, viser undersøkelser forsker Erik Søndenaa ved Kompetansesenteret for sikkerhet,- fengsel- og rettspsykiatri (SIFER) gjorde i 2017.

«Denne studien viste også at disse fangene hadde en vanskeligere soning enn sine medfanger, mottok ikke rehabilitering, hadde større helseutfordringer og hadde mer soningshistorikk» skrev Søndenaa i en kronikk på forskning.no i mars i år.

Forskeren skriver at han tror kommunene har så variabel praksis og lovforståelse at de nok vil streve med å bygge opp et alternativ til fengsel.

«Spesialfengsel eller forsterkede botiltak med lovhjemmel som gir adgang til større begrensninger eller tvang, kan være et alternativ. Et annet alternativ er at kriminalomsorgen utvikler en sterkere sosialfaglig profil som blir faset inn i saker der det er et habiliteringsbehov. Dette medfører at alle sektorene i strafferetten blir bevisstgjort slik at utviklingshemmede blir identifisert før de blir dømt, og at de blir håndtert av en kriminalomsorg som vet hvem som har utviklingshemming. Sånn er det ikke i dag.»

- De klarer ikke å følge spillereglene og blir straffet uforholdsmessig ofte. De mister muligheten til hjelp som andre får og som de trenger. Det trengs en bevisstgjøring hos politiet, hos oss advokater og hos domstolene for å fange opp disse menneskene, sier Hessen Jacobsen.

- Altfor mange blir fanget opp lenge etterpå av Gjenopptakelseskommisjonen.

En tredje gruppe hun er opptatt av, og som hun mener ikke får god nok og tilrettelagt oppfølging i fengslene, er de innsatte som defineres som særlig sårbare, som har diagnoser som ADHD, Asperger syndrom, Tourettes og autisme.

- De sliter med det samme. De får rett og slett ikke den tilretteleggingen de trenger i kriminalomsorgen. Kriminalomsorgen er ikke rustet til å ta vare på dem, kanskje snarere tvert imot. Både denne gruppen og de lettere psykisk utviklingshemmede er ofte gjengangere.

Psykisk syke

Hessen Jacobsen forteller at hun ser mye psykiatri i fengslene, men understreker at de mest alvorlig syke sjelden er i stand til å be om advokat.

- De er prisgitt at systemet fungerer, og det gjør det ikke. Mange blir sendt på sykehus i kortere perioder, men kommer tilbake, går til grunne og hører rett og slett ikke hjemme i fengsel, men hos helsevesenet, mener hun.

- De som sendes på glattcelle eller legges i belter i fengsel er de som virkelig trenger advokat, men som er helt ute av stand til å be om det. En gjennomgang Bergens Tidende gjorde viser at de heller ikke klager. Klageadgangen er helt illusorisk, sier Hessen Jacobsen.

Advokaten forteller at de gangene hun møter de virkelig syke, er det som regel fordi familiemedlemmer har tatt kontakt med henne.

- Det er en gruppe jeg sjelden møter, men det gjør Randi Rosenqvist. Det er virkelig en ære å få denne prisen sammen med henne. Jeg har kjent til og sett opp til henne siden jeg var student, forteller Hessen Jacobsen.

- Hun er virkelig uredd, og jeg er ikke sikker på om hun har hatt den samme store gjengen i ryggen som meg. Hun er en stor inspirasjon.

Nå håper hun at de to mottar Rettssikkerhetsprisen kan bidra til å gi mer oppmerksomhet til sakene de jobber med å sende et signal om at de er viktige.

Hessen Jacobsen er opptatt av å påpeke at hun opplevde å komme inn i en god gjeng som allerede hadde «stått på barrikadene for innsattes rettigheter» lenge før hun selv tok jusutdannelsen.

- Sjefene mine, først Dyngeland og deretter Elden og Brosveet, har backet alt jeg har spurt om og tillatt en del risiko for firmaene fordi sakene er prinsipielt viktige.

Hun trekker frem blant annet Frode Sulland, Thomas Horn, Bendik Falch-Koslung, Peter Scharff Smith og Marte Rua.

- De to siste har stilt opp i kulissene i nesten alle sakene mine og gitt meg masse god sparring. Jeg opplever at aktørene som jobber med disse sakene deler fritt av kunnskap og erfaring og at vi heier på hverandre. Jeg er veldig heldig som har kommet inn i en så god gjeng, sier hun.

På spørsmål om hun opplever å få gehør når hun adresserer utfordringene i norske fengsler, svarer hun at hun opplever at både domstolene og kriminalomsorgen lytter til innvendingene, nå mer enn før.

- Jeg har prosedert på dette med isolasjon i fire-fem år i tingretten før en dommer omsider testet regimet mot menneskerettighetskonvensjonen og konstaterte krenkelse. Jeg tror jeg kan ha blitt oppfattet som masete, men så gikk det videre i en og to og tre saker, og plutselig hev Sulland med Borgarting seg på, og deretter fikk jeg medhold i Høyesterett. Slik fikk vi definert at innlåsing i mer enn 22 timer uten hjemmel gir rett på fradrag som fullstendig isolasjon. Dette fordi det er like skadelig.

- Er du fornøyd med det?

- Nei. Flere fengsler parerte med å sette fellesskap til 2 timer, altså ett minutt unna fradraget. Den grensa har jeg tenkt å pushe videre nedover, men det er et steg på veien.

Pandemien

Under koronapandemien har bruk av isolasjon i fengslene økt betraktelig. En gjennomgang VG gjorde av Kriminalomsorgens egne tall i januar 2021 viste at det til sammen ble gjennomført 6765 runder med isolasjon av innsatte i norske fengsler i 2020.

I april var blant annet 100 av 141 pågående utelukkelse fra fellesskapet knyttet til covid-19, viser avisas gjennomgang. Til sammen i 2020 ble det gjennomført over 200.000 timer med full isolasjon på grunn av pandemien i norske fengsler.

– Det er for mange. Vi vet at det er skadelig. Delvis er det et spørsmål om å isolere folk som Kriminalomsorgen har vurdert at det er grunn til å isolere. Men det er viktig at ikke disse isoleres hele tiden. Så er det en annen gruppe som sitter isolert fordi det ikke er ressurser og plass til å være ut og delta i fellesskapet, sier sivilombudsmann Hanne Harlem til VG.

Hessen Jacobsen mener at selv om hele befolkningen opplevde en redusert frihet under pandemien, så er dette mer følbart innenfor murene, og at det er spesielt alvorlig med den økte bruken av isolasjon.

- Hans Petter Graver sa noe som jeg festet meg ved: den største trusselen mot rettstaten er når de som styrer definerer samfunnet som truet. Det gikk for fort i svingene. Vi utenfor fikk ikke reise på hytta, på shopping til England eller på kontoret, men det var lovhjemlet, vurdert og begrunnet. Det var ikke isolasjonsbruken i fengslene, sier hun.

- De tok seg ikke bryet med å lovhjemle over lengre perioder. Det mener jeg illustrerer prioriteringene til myndighetene, og det er ugreit.

Advokaten mener det ble innført langt mer inngripende tiltak enn det som var nødvendig.

- Og så synes jeg det er vanskelig å forstå at fengselspopulasjonen og fengselsbetjentene ikke ble prioritert og vaksinert tidligere. Med tanke på hvor sårbar fengselspopulasjonen er for et utbrudd og hvor inngripende smittevernstiltakene var så er det vanskelig å forstå at det ikke ble satt inn mer ressurser under pandemien.

Egen «task force»

Hvordan innsatte som har sittet mye i isolasjon klarer seg etter løslatelse sammenlignet med innsatte som ikke har sittet i isolasjon, vet man ikke så mye om, men Hessen Jacobsen peker på at det man vet om god tilbakeføringsmetodikk ofte handler om å skape fellesskap, nettverk og aktivitet.

- Dette er jo det helt motsatte av isolasjon. Vi ser at hjelpeorganisasjonene som fokuserer på disse tingene gjør at flere klarer seg i samfunnet igjen etter soning, og jeg tenker at å begynne på dette mens man sitter inne bør være hensiktsmessig.

På kontoret til Elden i Bergen har advokaten en tavle hvor hun sammen med resten av advokatfirmaets «task force» på innsattes rettigheter holder oversikt over hvilke problemstillinger de ser i kriminalomsorgen per i dag og hvordan de kan adressere det, enten rettslig eller rettspolitisk. De er i dag 7-8 personer i gruppa.

- Vi trenger en kriminalomsorg som virker for de det gjelder, men også for oss utenfor. Kanskje kan noen av tankene bak rusreformen smitte over på måten vi tenker på de menneskene som begår kriminalitet. Vi bør i alle fall slutte med å gi ekstra straff og utsette for inngrep som går forbi det å frihetsberøve noen, for det er det ingen god begrunnelse for, sier hun. Gi fengselsbetjentene flere kollegaer, gi dem midler, rom og tid til å drive rehabilitering fremfor oppbevaring.

Hun forteller at hun ofte bruker kvelder og helger på å skrive høringsuttalelser eller kronikker eller til å delta på konferanser og debatter. Noe av det hun trives aller best med ved siden av advokatrollen er imidlertid å snakke med jusstudenter.

- De blir smartere og smartere for hvert år. De er helt ferske og klare for å forandre verden. Jeg prøver da å formidle at det kan de med det verktøyet de er gitt med utdanningen. Det høres idealistisk og banalt ut, men det er sant.