«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»

Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.

Torsdag, 8. april 2021 - 7:31

I 1741 skrev Ludvig Holberg «Nils Klims reise til den underjordiske verden». I denne romanen utforsker den unge studenten Nils Klim en grotte utenfor Bergen. Han snubler ned i et hull og havner på planeten Nazar. Den består av mange samfunn, herunder idealstaten Potu.

I Potu råder det full likestilling: «Dette folket gjør nemlig ikke forskjell på kvinner og menn når det skal besettes stillinger, men de velger den som er best egnet.»

Noen tenkte denne tanken i 1741. Har vi som samfunn levert i ettertid?

Ifølge rapporten «Dette er kvinner og menn i Norge 2018» fra Statistisk sentralbyrå (SSB) er de juridiske yrkene samlet en av de fem mest kjønnsbalanserte: 51 prosent kvinner og 49 prosent menn.

Hyggelig lesning. Men SSB 2020 rapporterer at kvinner tjener 89,3 prosent av menns lønn. I Juristforbundets ferske lønnsundersøkelse ser vi at kvinnelige jurister på totalnivå tjener 84,2 prosent av menns lønn.

Lønnsforskjellene mellom menn og kvinner forsterkes ved at menn oftere har ulike former for tillegg og bonuser.

CORE – Senter for likestillingsforskning ved Institutt for samfunnsforskning – har på oppdrag fra Barne- og likestillingsdepartementet etablert CORE Topplederbarometer. Her kartlegges kjønnsfordelingen i toppledelsen i de 200 største selskapene her i landet. Barometeret for 2020 viste at kun 14 prosent av administrerende direktører i de 200 største selskapene i Norge er kvinner.

I perioden 1. mai 2018 til 15. juni 2020 ansatte 70 av de 200 selskapene ny administrerende direktør. Bare 18 av de 70 selskapene ansatte en kvinne. Juristforbundets ferske lønnsundersøkelse bekrefter funnene fra CORE. På toppleder- og ledernivå dominerer mennene, dessverre.

Dette kan selvfølgelig alt sammen bare skyldes tilfeldigheter. Men jeg tror vi må konkludere med at vi ikke har levert på likestilling i arbeidslivet, mer enn 250 år etter at Holberg framstilte dette som et ideal.

Hvem skal ta ansvar for økt likestilling? Likestilling er et samfunnsansvar. Det er ditt, mitt og arbeidsgivers ansvar.

DNB i Norge kjøper advokattjenester for om lag 150 millioner kroner i året. Finanskonsernet har valgt å kjøpe disse tjenestene fra leverandører som har en aktiv og transparent strategi for å få frem kvinnelige partnere.

DNB stiller krav til sine leverandører. Det kan du og jeg også gjøre. Still krav! Likestilling er et felles ansvar.

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
16.04.2021
Spesialeininga for politisaker
Spesialeininga for politisaker
Søknadsfrist: 
03.05.2021