Lederlønninger i staten under lupen - dette tjener de i dag
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten. – Målet er å finne et lønnssystem som stimulerer til at staten kan beholde dyktige ledere.
– Statens lederlønnssystem ble opprettet for 30 år siden. Det er på tide gjennomgå systemet for å sikre at det kan fungere godt også i fremtiden, sier kommunal- og moderniseringsminister Nikolai Astrup (H) i en pressemelding.
– Målet er å finne et lønnssystem som stimulerer til at staten kan beholde og rekruttere dyktige, endringsorienterte og samarbeidsvillige ledere – samtidig som lønnen skal holdes på et ansvarlig nivå, sier utvalgsleder Ingrid Finboe Svendsen.
Her er noen eksempler på hva ulike yrkesgrupper tjener, hentet fra Juristforbundets siste lønnsundersøkelse:
Statens lederlønssystem omfatter omtrent 235 ledere, hvorav ca. 100 er virksomhetsledere. I tillegg er ekspedisjonssjefene i departementene og en del særskilte stillinger som politimestrene, regjeringsadvokaten og riksadvokaten på lederlønnssystemet.
Lederlønnssystemet dekker imidlertid ikke alle ledere i staten. Rundt 90 virksomhetsledere er lønnet etter Hovedtariffavtalen i staten.
Utvalget skal blant annet se på sammensetningen av stillinger på lederlønnssystemet og ledere som er omfattet av Hovedtariffavtalen og hvilke rettslige og praktiske forskjeller dette har.
Det innebærer å vurdere hvordan mål og resultatkrav for ledere på begge systemer fastsettes, hvordan resultatene vurderes, og hvilken betydning dette har for lederlønnsutviklingen, opplyser departementet.
Utvalget skal levere sin rapport i juni 2022.
