Rettsvitenskapelig forskning i Norge evaluert
Ulik finansiering gir ulik forskningskapasitet. Forskningsrådet har evaluert seks institusjoner - dette er vurderingen.
Torsdag, 25. november 2021 - 9:34
Forskningsrådet evaluerer jevnlig norsk forskning og nå er den rettsvitenskapelige forskningen evaluert. Forskningsrådets forrige evaluering av rettsvitenskap ble gjort i 2009.
Evalueringskomiteen har bestått av medlemmer knyttet til institusjoner i utlandet. Det er komitéleder Henrik Palmer Olsen, fra Københavns universitet, som legger fram rapporten i dag.
– Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er tilstrekkelig finansiert, sier Olsen i en pressemelding.
– At vi har gode rettsvitenskapelig miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, og spesielt i en tid der vi står overfor store utfordringer som må håndteres klokt både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.
Disse har blitt evaluert:
- Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring
- Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap
- Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet
- Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus
- Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet
Ulik finansiering
I evalueringsrapporten heter det forskningsmiljøene produserer forskning av stor samfunnsmessig verdi. Men selv om det tegnes et positivt bilde, pekes det også på at det er rom for forbedring, når det gjelder for eksempel finansiering.
Finansieringen av den rettsvitenskapelige forskningen er nemlig svært ulik blant institusjonene.
«Det er store forskjeller når det gjelder hvilke midler som er tilgjengelig. Dette fører til at institusjonene har ulik kapasitet når det gjelder å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå på tvers av alle underdisipliner innen rettsvitenskapelig forskning», skriver komiteen.
Denne ubalansen gjør det svært vanskelig for de minste institusjonene å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå, og påvirker muligheten til å få ekstern finansiering, heter det.
Bemanning
Å balansere undervisning og forskning er en utfordring, pekes det på i evalueringen. Det kan også dreie seg om kapasitetsproblemer. Om Universitetet i Bergen, skriver komiteen at «det virker som fakultetet er underbemannet og trenger flere ansatte».
Fakultetet har ifølge evalueringen begrensede økonomiske ressurser.
«Dette skyldes delvis konkurranse fra arbeidsmarkedet utenfor akademia (på grunn av høyere lønninger), og mangelen på økonomisk handlingsrom gjør det vanskelig å konkurrere», skriver komiteen.
Ikke EU-midler
Når det gjelder nivået på EU-finansiering, er det «ganske lavt, og faktisk ikke-eksisterende hos de fleste institusjonene», skriver komiteen.
Dette til tross for at Norge er med i EUs forskningsprogrammer.
Komiteen har også merket seg at det er en del variasjoner i hvordan forskningen er organisert, og anbefaler forskningsmiljøer som er organisert rundt sentre eller grupper – og at forskningsområdene verken er for smale eller for brede.
På engelsk
I evalueringen pekes det også på at det er rom for å gjøre norsk rettsvitenskapelig forskning mer tilgjengelig for et internasjonalt publikum.
Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger.
Rapportene kan lastes ned her
Les også:
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Emneord:
Ledige stillinger:
FEE-Påtale finans og spesiallov, Oslo politidistrikt
Søknadsfrist:
27.05.2022
Universitetet Stavanger
Søknadsfrist:
29.05.2022
Politiets Fellestjenester
Søknadsfrist:
31.05.2022
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.
