Retts­vitenskapelig forskning i Norge evaluert

Forskningsrådet evaluerer jevnlig norsk forskning og nå er den rettsvitenskapelige forskningen evaluert. Forskningsrådets forrige evaluering av rettsvitenskap ble gjort i 2009.

Evalueringskomiteen har bestått av medlemmer knyttet til institusjoner i utlandet. Det er komitéleder Henrik Palmer Olsen, fra Københavns universitet, som legger fram rapporten i dag.

– Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er tilstrekkelig finansiert, sier Olsen i en pressemelding.

– At vi har gode rettsvitenskapelig miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, og spesielt i en tid der vi står overfor store utfordringer som må håndteres klokt både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Disse har blitt evaluert:

• Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring 
• Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap 
• Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet 
• Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet 
• Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus 
• Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

Ulik finansiering

I evalueringsrapporten heter det forskningsmiljøene produserer forskning av stor samfunnsmessig verdi. Men selv om det tegnes et positivt bilde, pekes det også på at det er rom for forbedring, når det gjelder for eksempel finansiering.

Finansieringen av den rettsvitenskapelige forskningen er nemlig svært ulik blant institusjonene.

«Det er store forskjeller når det gjelder hvilke midler som er tilgjengelig. Dette fører til at institusjonene har ulik kapasitet når det gjelder å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå på tvers av alle underdisipliner innen rettsvitenskapelig forskning», skriver komiteen.

Denne ubalansen gjør det svært vanskelig for de minste institusjonene å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå, og påvirker muligheten til å få ekstern finansiering, heter det.

Bemanning

Å balansere undervisning og forskning er en utfordring, pekes det på i evalueringen. Det kan også dreie seg om kapasitetsproblemer. Om Universitetet i Bergen, skriver komiteen at «det virker som fakultetet er underbemannet og trenger flere ansatte».

Fakultetet har ifølge evalueringen begrensede økonomiske ressurser.

«Dette skyldes delvis konkurranse fra arbeidsmarkedet utenfor akademia (på grunn av høyere lønninger), og mangelen på økonomisk handlingsrom gjør det vanskelig å konkurrere», skriver komiteen.

Ikke EU-midler

Når det gjelder nivået på EU-finansiering, er det «ganske lavt, og faktisk ikke-eksisterende hos de fleste institusjonene», skriver komiteen.

Dette til tross for at Norge er med i EUs forskningsprogrammer.

Komiteen har også merket seg at det er en del variasjoner i hvordan forskningen er organisert, og anbefaler forskningsmiljøer som er organisert rundt sentre eller grupper – og at forskningsområdene verken er for smale eller for brede.

På engelsk

I evalueringen pekes det også på at det er rom for å gjøre norsk rettsvitenskapelig forskning mer tilgjengelig for et internasjonalt publikum.

Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger.

Rapportene kan lastes ned her