Foto: Thomas Haugersveen

Retts­vitenskapelig forskning i Norge evaluert

Ulik finansiering gir ulik forskningskapasitet. Forskningsrådet har evaluert seks institusjoner - dette er vurderingen. 

Torsdag, 25. november 2021 - 9:34

Forskningsrådet evaluerer jevnlig norsk forskning og nå er den rettsvitenskapelige forskningen evaluert. Forskningsrådets forrige evaluering av rettsvitenskap ble gjort i 2009.

Evalueringskomiteen har bestått av medlemmer knyttet til institusjoner i utlandet. Det er komitéleder Henrik Palmer Olsen, fra Københavns universitet, som legger fram rapporten i dag.

– Hovedfunnet er at det står bra til med den rettsvitenskapelige forskningen i Norge. Enkelte miljøer gjør forskning av fremragende kvalitet, mens mange andre holder god eller høy kvalitet. Selv om de mindre miljøene er sårbare, mener vi også at norsk rettsvitenskapelig forskning sett under ett er tilstrekkelig finansiert, sier Olsen i en pressemelding.

– At vi har gode rettsvitenskapelig miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, og spesielt i en tid der vi står overfor store utfordringer som må håndteres klokt både nasjonalt og internasjonalt, sier administrerende direktør i Forskningsrådet, Mari Sundli Tveit.

Disse har blitt evaluert:

  • Handelshøyskolen BI, Institutt for rettsvitenskap og styring 
  • Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap 
  • Universitetet i Bergen, Det juridiske fakultet 
  • Universitetet i Oslo, Det juridiske fakultet 
  • Universitetet i Sørøst-Norge, Handelshøyskolen, Institutt for økonomi, markedsføring og jus 
  • Universitetet i Tromsø, Det juridiske fakultet

Ulik finansiering

I evalueringsrapporten heter det forskningsmiljøene produserer forskning av stor samfunnsmessig verdi. Men selv om det tegnes et positivt bilde, pekes det også på at det er rom for forbedring, når det gjelder for eksempel finansiering.

Finansieringen av den rettsvitenskapelige forskningen er nemlig svært ulik blant institusjonene.

Mari Sundli Tveit (Foto: Norges forskningsråd)
– At vi har gode rettsvitenskapelig miljøer er viktig for så å si alle samfunnsområder, sier Mari Sundli Tveit, administrerende direktør i Forskningsrådet (Foto: Norges forskningsråd)

«Det er store forskjeller når det gjelder hvilke midler som er tilgjengelig. Dette fører til at institusjonene har ulik kapasitet når det gjelder å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå på tvers av alle underdisipliner innen rettsvitenskapelig forskning», skriver komiteen.

Denne ubalansen gjør det svært vanskelig for de minste institusjonene å produsere forskning på et høyt internasjonalt nivå, og påvirker muligheten til å få ekstern finansiering, heter det.

Bemanning

Å balansere undervisning og forskning er en utfordring, pekes det på i evalueringen. Det kan også dreie seg om kapasitetsproblemer. Om Universitetet i Bergen, skriver komiteen at «det virker som fakultetet er underbemannet og trenger flere ansatte».

Fakultetet har ifølge evalueringen begrensede økonomiske ressurser.

«Dette skyldes delvis konkurranse fra arbeidsmarkedet utenfor akademia (på grunn av høyere lønninger), og mangelen på økonomisk handlingsrom gjør det vanskelig å konkurrere», skriver komiteen.

Ikke EU-midler

Når det gjelder nivået på EU-finansiering, er det «ganske lavt, og faktisk ikke-eksisterende hos de fleste institusjonene», skriver komiteen.

Dette til tross for at Norge er med i EUs forskningsprogrammer.

Komiteen har også merket seg at det er en del variasjoner i hvordan forskningen er organisert, og anbefaler forskningsmiljøer som er organisert rundt sentre eller grupper – og at forskningsområdene verken er for smale eller for brede.

På engelsk

I evalueringen pekes det også på at det er rom for å gjøre norsk rettsvitenskapelig forskning mer tilgjengelig for et internasjonalt publikum.

Komiteen mener at en del av forskningen som kun er tilgjengelig på norsk, ville vært av interesse for forskere utenfor Norge dersom den ble publisert på engelsk hos en internasjonal forlegger.

Rapportene kan lastes ned her

Her er noen av funnene ved de seks evaluerte institusjonene

UiO

Om Universitetet i Oslo, skriver komiteen at det juridiske fakultet har opprettholdt sin stilling som Norges ledende juridiske fakultet.

«Fakultetet har en solid forskningsprofil, og er det rettsvitenskapelige miljøet i Norge med størst internasjonal innflytelse og størst internasjonalt publiseringsvolum», heter det i evalueringen.

Men arbeidet kunne med fordel blitt presentert på en mer sammenhengende og synlig måte, noe som ville styrket fakultetets profil nasjonalt og internasjonalt, mener komiteen

UiB

Når det gjelder kvaliteten på forskningen ved Det juridiske fakultet på Universitetet i Bergen, mener komiteen at «den helt klart befinner seg i toppsjiktet blant de evaluerte institusjonene».

Men å balansere undervisning og forskning er en utfordring, mener komiteen.

«Det virker som fakultetet er underbemannet og trenger flere ansatte. Fakultetet er i en sårbar situasjon med begrensede økonomiske ressurser. Dette skyldes delvis konkurranse fra arbeidsmarkedet utenfor akademia (på grunn av høyere lønninger), og mangelen på økonomisk handlingsrom gjør det vanskelig å konkurrere», skriver komiteen.

UiT

Ved Universitetet i Tromsø bemerkes det positivt at Det juridiske fakultet vektlegger tverrfaglige studier, og at det er samarbeid mellom de rettsvitenskapelige forskningsgruppene og Norsk senter for havrett (NCLOS).

«Fakultetet produserer forskning av høy vitenskapelig kvalitet, som gjenspeiler de områdene senteret og forskningsgruppene forsker på», skriver komiteen, som er imponert over nivået på og omfanget av finansieringen som NCLOS har tilegnet seg.

BI

Om Handelshøyskolen BI, heter det at det først og fremst er en utdanningsinstitusjon. Men det at mange forelesere ikke har dedikert forskningstid mener komiteen er et kritisk punkt, selv om det er i ferd med å bli bedre.

De rettsvitenskapelig ansatte har høy produksjon av bøker utgitt på norske forlag, sett i forhold til instituttets størrelse, skriver komiteen, som mener publikasjonene hadde vært tjent med en «grundigere teoretisk analyse og diskurs om hva resultatene viser, sett i en bredere juridisk og samfunnsmessig sammenheng».

Komiteen anbefaler at instituttet styrker de ansattes forskningsprofil ytterligere.

UiA

Om Universitetet i Agder, Handelshøyskolen, Institutt for rettsvitenskap, skriver komiteen at selv om forskningsproduksjonen har økt, er den fortsatt relativ lav sammenlignet med andre enheter som er evaluert.

«Komiteen mener at instituttet ville hatt nytte av en åpen debatt om kvalitet i rettsvitenskapelig forskning, og en strategisk vektlegging av betydningen av ekstern finansiering. Komiteen mener at strategien også bør legge vekt på økt samarbeid med relevante forskningsmiljøer», heter det i evalueringen.

USN

Ved Universitetet i Sørøst-Norge har undervisning høy prioritet og komiteen mener det skaper et dilemma med hensyn til å skulle sikre tilstrekkelig tid til forskning.

«Komiteens hovedinntrykk er at forskningskvaliteten på de innsendte publikasjonene fra USN ikke ligger over gjennomsnittet», heter det i evalueringen og komiteen skriver at institusjonen nå ikke har den forskningsbredde og - dybde som trengs for å komme opp på nivå med andre rettsvitenskapelige forskningsmiljøer i Norge.

Komiteen mener det er nødvendig å rekruttere forskere innen rettsvitenskap med en mer variert forskningsprofil, ifølge evalueringen. 

 

Ledige stillinger:

Stiftelsestilsynet
Søknadsfrist: 
05.12.2021
Arbeids- og velferdsdirektoratet, NAV, Oslo
Søknadsfrist: 
07.12.2021
LOGO UDI
UDI
Søknadsfrist: 
14.12.2021
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
19.12.2021