Tilbake på kontoret: Hvordan finne en ny balanse, kanskje noe som er bedre enn at «alt blir som før»?

Mange av oss har jobbet mye og lenge fra hjemmekontor siden mars 2020. Det har gitt mange nye erfaringer. Undersøkelser viser at hjemmekontor har fungert veldig fint for mange. Mer arbeidsro, større fleksibilitet og autonomi, ingen reisetid og enklere logistikk i hverdagen blir trukket frem som positivt.

Det som blir nevnt som det mange har savnet mest er kontakten med kolleger. Felleskapet og møteplassene der vi får nye ideer, og der vi lærer av hverandre har det vært mindre eller lite av for mange. En så omfattende og gjennomgripende endringsprosess som det vi har blitt kastet ut i og opplevd i forbindelse med pandemien tror jeg de færreste har opplevd før.

Hvordan kan vi «komme tilbake» på en best mulig måte? Det blir nok en forandring og endring , tross alt. Hvordan finne en ny balanse, og kanskje noe som er enda bedre enn at «alt blir som før»?

Dette er noe mange tenker på nå. Balansen mellom egne behov, andres behov og arbeidsgivers ønsker og behov. Går det an å ta med seg «det beste» videre?

Den danske konsulenten Pernille Garde Abildgaard som er rådgiver innenfor personlig og kollektiv effektivitet har introdusert begrepet «back to better». Det høres jo fristende ut!

Når er for eksempel digitale møter den beste løsningen, fremdeles? Når behøver vi å møtes fysisk? Hvordan beholde muligheten for fleksibilitet og arbeidsro og samtidig dekke felleskapets behov for tilstedeværelse og tilgjengelighet?

Jeg tenker at vi behøver litt tid og refleksjon for å komme frem til på hvilken måte vi kan bruke erfaringene våre fra nedstengingen på en god måte.

Er vi blitt bedre til å lede oss selv nå enn vi var før?

Har vi  blitt vist større tillit fra arbeidsgivers side enn vi har opplevd før?

Jeg tenker at vi alle har opplevd situasjonen forskjellig, og at vi vil ha nytte av å reflektere litt rundt hva vi behøver nå. Deretter er det viktig å være i dialog med lederen sin og avstemme behov og forventninger så godt det lar seg gjøre.  At «alt blir som før» er lite sannsynlig, så da kan «back to better» være et attraktivt alternativ. Da må vi lytte til hverandre, dele erfaringer og ta oss tid.

Hva har vi lært noe om? Listen kan lett bli lang og omfattende, men her er noen ideer:

Mer effektive møter

Mange har opplevd at digitale møter er mer fokuserte og mer effektive enn fysiske møter ofte er. Vi fikk snakket om det vi skulle og formålet med møtet ble oftere nådd. Mer gjort på litt mindre tid, og dermed mer tid til andre oppgaver.

Skal vi ta den erfaringen med oss videre? En klar agenda er som regel nyttig. Alle møter starter til avtalt tid og avsluttes til avtalt tid? Pauser mellom møter er også viktig. Kan det være at 30 minutter er tilstrekkelig med tid for møtet i mange tilfeller? Vi kan jo være sosiale før og etter møtene uansett?

Skjerm deg for avbrytelser

Gjør avtaler med deg selv. Legg gjerne tid i kalenderen din til oppgaver som krever ro og konsentrasjon. Når på dagen jobber din hjerne best? Har du mulighet for å bruke dette tidsrommet til disse oppgavene vil du sannsynligvis bruke mindre tid på dem.

Det er lett å føle at en må være tilgjengelig «hele tiden». I noen jobber er det kanskje slik, men for de aller fleste jurister det er sjeldent tilfelle. Informer og/eller avstem og avtal med leder og/eller kolleger dersom det gjør deg mer trygg på at det er helt greit å være opptatt på denne måten når oppgavene krever det.

Noen konsentrer seg best på hjemmekontoret, andre på arbeidsplassen eller andre steder. Mange faktorer spiller inn.

Lag rom for det som ikke er planlagt

Noen ganger kommer det hastesaker, eller det skjer noe som ikke var planlagt. I noen sammenhenger og bransjer regnes 80% som «full kalender». Da har vi 20% å gå på. Det kan være viktige og produktive 20% som vi går glipp av dersom vi tenker 100% hele tiden.

Hjernen vår trives med rutiner

Rutiner som involverer kollegaer og de vi har rundt oss kan være de mest effektive og de som lettest blir en vane. Alle trenger for eksempel pauser. Pauser er noe annet enn avbrytelser.  Lunch til et fast klokkeslett med kolleger er et godt eksempel på en slik vane. Dette er noe vi kan ta initiativ til på arbeidsplassen. Vet at mange har hatt slike rutiner digitalt gjennom nedstenging og hjemmekontor-tid også. Hva behøver vi nå? Kanskje et «walk-and-talk»-møte eller en liten pause utendørs?  

Skille mellom jobb og fritid

Fleksibilitet kan lett innebære at det blir «jobb hele tiden». Ingen klarer å være effektive alltid. Vi behøver pauser, variasjon og hvile. I det lange løp vil både kvalitet og motivasjon synke dersom vi ikke «logger av» i tilstrekkelig grad. Hvordan vet du for eksempel at arbeidsdagen er over for i dag når du jobber hjemmefra? Har du en rutine der du rydder bort eller slår av jobben?

Kan det være at «back to better» innebærer at jobbmail som hovedregel ikke behøver å sjekkes regelmessig til alle døgnets tider? Eller at det går fint å la en uferdig oppgave ligge til i morgen såfremt du ikke har en viktig frist? At uroen vi kan kjenne i oss når oppgaver ikke er ferdig sannsynligvis ikke blir borte selv om vi jobber enda flere timer. Da kan en fritidsaktivitet og adspredelser være akkurat det som skal til.

Nå har vi sjansen til å være med på å forme «back to better»