Har som mål å rehabilitere – men nå må han bruke sparekniven 

– Langvarige og vedvarende budsjettkutt i kriminalomsorgen gjør nå at også Halden fengsel må avvikle mange gode, rehabiliterende tiltak og aktiviteter for innsatte. Innholdet i soningsforholdene svekkes og jeg er lei meg for å si at den plakaten vi har vært for norsk kriminalomsorg i utlandet nå er i ferd med å falme, sier Høidal til Juristen.

Da Halden fengsel var ferdig bygget i 2010 deltok kong Harald V under åpningsseremonien og ble den første monarken som deltok under åpningen av et nytt fengsel her i landet. Det nyåpnede fengselet ble betegnet som Europas mest moderne, og har i årene etter høstet enorm internasjonal annerkjennelse for sin utforming og utradisjonelle sonings- og rehabiliteringsinnhold.

Mange av verdens største tv-kanaler, magasiner og aviser har besøkt fengselet og i flere av sine reportasjer omtalt det som et eksempel på hvordan human soningsgjennomføring bør og kan gjennomføres. I mai 2010 ble Halden fengsel omtalt som «verdens mest humane fengsel», av det amerikanske tidsskriftet Time. Og fengselets renomme viser seg å holde stand internasjonalt, enn så lenge.

– Vi får fortsatt mange henvendelser fra utlandet fra medier og institusjoner som ønsker å komme å se hvordan vi gjennomfører kriminalomsorg i Halden fengsel. Og jeg vil si at vi fortsatt holder bra standard. Men jeg ser en utvikling som bekymrer meg – en trend – som bygger ned den gode kvaliteten som norsk kriminalomsorg har hatt. Den har pågått i mange år, og har nå også rammet Halden fengsel, sier Høidal.

Ble «vekket» i Oslo

Tidligere i sin karriere var Høidal fengselsleder i Oslo fengsel. Han er utdannet jurist og jobbet i Oslo fengsel i 20 år, fra 1989 til 2008, i en tid hvor Norge blant annet fikk mye kritikk for isolasjon av innsatte i varetekt. Det vekket et sterkt engasjement i Høidal.

– Jeg har brent for dette med aktivitet og fellesskap for innsatte helt siden jeg var i Oslo fengsel, sier han.

Oslo fengsel er bygget som et celle-fengsel og har sterke bygningsmessige begrensninger i forhold til lokaler og arealer som kan brukes til fellesskap. Med Halden fengsel åpnet mulighetene seg bokstavelig talt. Både for Høidal og for innsatte som var heldige nok til å komme til et fengsel som ble utformet med tanke på fellesskap og rehabilitering. Til tider har det vært køer av innsatte som har søkt seg til Halden for å sone sin frihetsstraff der.

– Vi har hatt mulighet for å kunne gi gode tilbud både knyttet til aktivitet og skole. I Halden fengsel har vi gode muligheter til å sysselsette de som ønsker et meningsfylt og rehabiliterende soningsopphold, sier Høidal.

Blant annet har fengselet et eget musikkstudio hvor innsatte med musikkinteresse og talent har kunnet ta i bruk sin musikalske kreativitet til å lære å spille og å skape musikk. En fengselsbetjent jobbet på heltid med å utvikle og å stimulere de innsattes musikalske kreativitet i det populære studioet. Nedskjæringer i budsjettet satte en stopper for det.

– Vi hadde en stilling i studioet. Vi har musikklærere fra skolen som jobber der, så studioet er ikke helt nedlagt, men vår mann i studioet er borte. Dette er ett av flere positive tiltak som er rammet, sier Høidal.

Utetid

Plakaten som det skinte av, og som har vært med på å gi norsk kriminalomsorg internasjonal annerkjennelse, var imidlertid mer enn et musikkstudio. Ulike verksteder til snekring og håndverk gir sysselsetting i stor grad, og minimal bruk av isolasjon, mye fellesskap med mye såkalt utetid (ute av cellene, i fengselet, red.anm.) sørget for god ivaretakelse av de innsattes menneskerettigheter.

– I Halden har vi gode muligheter til å sysselsette de fleste innsatte, og vi har i alle år hatt ekstrabevilgninger da dette fengselet krever mer bemanning enn sammenlignbare fengsler på grunn av sin arkitektur, avstander mellom bygningene og tanken om dynamisk sikkerhet og miljøarbeid. Nå har vi fått et veldig kraftig budsjettkutt, fordi vi skal inn i samme budsjettfordelingsmodell som alle andre fengsler.

– Vi sliter mer og mer med ressurssituasjonen, noe som går utover bemanningen og oppdekkingen ved fravær. Situasjonen går nå utover det å kunne etterleve de forventningene og krav som gjelder for drift av et fengsel, i hvert fall for de avdelingene som ikke har så mye skole og aktivitetstilbud, sier Høidal som retter en pekefinger mot svekkelsen av de innsattes rettigheter, i kjølvannet av budsjettnedskjæringene.

– Utetid er et relativt nytt begrep, og innebærer at de innsatte skal kunne være ute av cella minimum åtte timer hver dag. Jeg var glad da jeg kom til Halden fengsel hvor det var praktisk mulig å holde alle aktivisert i et fengsel som er bygget for at innsatte skal være ute av cella nærmest hele dagen. Når vi nå ikke har ressurser til å dekke opp fravær når ansatte blir syke og knapt nok har bemanning til at innsatte får nok utetid så havner vi i en situasjon hvor vi må bryte reglene som regulerer dette, fordi jeg som fengselsleder ikke får penger til å sikre god nok bemanning, sier Høidal.

Han minner om at straffen de innsatte er dømt til er frihetsberøvelse, og at de ikke skal fratas andre rettigheter i den tiden de soner straffen.

– De skal ha samme rett til helsetjenester, sosiale tjenester, skoletilbud, de skal kunne stemme, og de har rett til utetid og tid i fellesskap med andre, sier Høidal.

Han forteller videre at fengselsledere ved andre av landets fengsler beretter om ressurser som er så knappe at det går utover tilbudet til de innsatte.

– Man risikerer å måtte redusere de innsattes fellesskap som følge av budsjettkutt, sier Høidal som rett før sommerferien måtte ta den vanskelige avgjørelsen i eget fengsel.

– Det fantes ikke nok bemanning, og da hadde vi intet annet valg enn å låse inn innsatte mer enn det som regelverket tillater. Vi hadde rett og slett ikke nok folk, sier han.

Sinnemestring

En rekke programmer, eller kurs, gjennomføres i Halden fengsel for å bidra til å gi de innsatte bedre forutsetninger til å klare seg som lovlydige borgere etter soning. Blant disse var kurs i sinnemestring. Kurset er ett av flere som er fjernet på grunn av mannskapsmangel.

– Vi hadde mange programmer som retter seg mot lovbruddet den innsatte har begått, hvor fengselsbetjenter er programinstruktører. Kurs som sinnemestring, det å håndtere situasjonen som pappa i fengsel. Nærmere fire årsverk drev med dette. Nå er det stort sett avviklet. Vi har ett kurs igjen for de som har rusproblemer. Slike kutt av kurs og programmer skjer hos oss, men også mange andre steder i norsk kriminalomsorg, fordi vi ikke har råd til det lenger, sier Høidal.

Han prøver å opprettholde verkstedene, hvor mange av de innsatte er sysselsatt gjennom dagen.

– Vi prioriterer drift av disse, og også skolen som er en egen bevilgning. Men tiltak som gir ekstra kvalitet med tanke på soning og rehabilitering har vi ikke råd til, og det er et stort tap at vi ikke kan fortsette med det, sier Høidal.

– Nok ABE-kutt nå

Fengselslederen mener den såkalte ABE-reformen nå har kommet så langt at – det innen kriminalomsorgen – gjør at man ikke bare kutter til benet, men enda dypere.

– Jeg mener man må stoppe denne ostehøvelkutt-praksisen gjennom ABE-reformen som har pågått for alle statlige institusjoner siden 2014. De første årene gikk det greit, fordi det alltid er noe å gå på enhver organisasjon. I Halden fengsel har vi kuttet rundt 17 dagstillinger totalt, i tillegg til turnusansattes bemanningsplan. De er nå borte og representerer ganske mange millioner kroner i besparelser, noe som har vært mulig fordi man med tiden ser at man kanskje ikke trenger alle de man trengte for å starte opp fengselet. Men nå mener jeg at det ikke er mer å gå på, sier Høidal.

Han forteller at han er fullstendig klar over at klage over mangel på ressurser til fengslene sjeldent vekker særlig sympati ute i befolkningen og blant den jevne politiker. Og særlig ikke før et valg.

– Da kommer gjerne sammenligningen med eldreomsorgen, sykehussektoren og andre ressurssvake sektorer. Men vi holder fast på slagordet om at «vi løslater naboen din». Et slagord som for øvrig er blitt adoptert av kriminalomsorgen i en rekke andre land i hele verden, sier Høidal.

Lederen for Halden fengsel, som i 2014 ble tildelt Kongens fortjenstmedalje for sitt brennende engasjement, peker på betydningen av at det satses på menneskelige ressurser i omsorgsyrker.

– I etater som jobber med mennesker, hvor produktet er folk, i fengslene har vi innsatte, i eldreomsorgen har du eldre, på sykehus har du syke mennesker, i skolene har du ungdommer som skal vokse opp – i alle bransjer og yrker hvor man jobber med mennesker så bør man være særdeles forsiktig med å kutte veldig mye i ressursene da det rammer veldig hardt det arbeidet som skjer i forholdet mellom én til én. Hvis vi skal få til en endring av en innsatt – så krever det at en betjent, eller en lærer eller en verksbetjent – har tid til å jobbe med den innsatte. Det er den én til én kontakten som er viktig. Sånn er det i eldreomsorgen – en varm hånd å holde i på et eldresenter.

– Det er mange sykepleiere som klager over at de har for lite tid – det må gå raskt og hurtig. I omsorgsyrker som jeg også jobber innen – det heter jo kriminalomsorg – så er det veldig viktig at det er ressurser på bunnlinjen slik at vi kan ivareta human soning og jobbe med endringsarbeid og rehabilitering. Det krever ressurser, folk, og tid.