

Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Rettssikkerhetsprisen til «Den norske rettsstaten»
Rettssikkerhetsprisen, som hvert år deles ut av Juristforbundet, gikk i år til “Den norske rettsstaten”.
- Juryarbeidet sammenfalt i år med en relativt tidlig fase av pandemien hvor det allerede hadde begynt å utkrystallisere seg en god del viktige rettssikkerhetsspørsmål utløst av pandemien, sa juryleder og førsteamanuensis Anine Kierulf.
Les intervjuer med de fire som mottok prisen på vegne av rettsstaten:
Erna Solberg: - Hurtige beslutninger kan utfordre rettsstaten
Domstolene
Første del av Domstolkommisjonens rapport om struktur skapte stor debatt. Høsten 2020 kom andre del av utredningen.
- Hvis du om fem år sier at du ikke har brukt KI som beslutningsstøtte i en rettssak tror jeg du vil miste tillitt, sa Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, som ser på teknologi som hoveddriveren for modernisering av norske domstoler.
Koronapandemien
Ikke overraskende har året vært en del preget av koronasituasjonen også på Juristen.
Slik har Riksadvokaten håndtert pandemien
Dommerforeningen advarte i mars mot forhastede krisetiltak i domstolene
Den nye arbeidshverdagen – på hjemmekontoret

Med pandemien kom også en ny arbeidshverdag på hjemmekontoret. Før pandemien ble fem prosent av arbeidstiden til juristene brukt på hjemmekontor, mens nå ligger tidsandelen på 75 prosent, viser en undersøkelse fra Juristforbundet.
Kine Irgens gikk rett fra masterskriving på hjemmekontor til advokatfullmektig på hjemmekontor
DNB-advokat Alexander Bolann har sittet på hjemmekontor i New York siden februar
Debatt om meldeplikt til barnevernet
En av årets aller mest leste saker er et innlegg fra Berit Ohnstad, førsteamanuensis i rettsvitenskap ved Høgskolen i Innlandet.
I innlegget «Meldeplikten til barnevernet tolkes feil» skriver hun at hun etter innlegg og kronikker i ulike aviser om taushetsplikt og vilkårene for å sende meldinger til barnevernet, har fått “en rekke henvendelser fra foreldre som urettmessig er blitt utsatt for såkalte bekymringsmeldinger uten at melder har hatt grunn til å tro grunn til å tro barnet er utsatt for alvorlig omsorgssvikt.”
Lønn og karriere
Temautgaven som handlet om lønn og karriere i våres ble godt mottatt, og mange av sakene ble godt lest på nett. Spesielt opptatt var leserne av hvor mye juristene tjener og intervjuene med jurister som tipset om lønn eller fortalte om sin karriere.
Se tallene fra lønnsundersøkelsen her: Så mye tjener juristene
Vi snakket også med Hilde Rasmussen Nilsen som byttet jobb og gikk opp over 100.000 i lønn
Nye koronaregler
2020 har vært et annerledes år, og flere av sakene om arbeidsrett fra Juristforbundets advokatkontor har det vært stor interesse for:
De fleste advokatene og juristene som i april var permittert var ikke særlig bekymret, men flere lurte på om de kunne ta seg annen jobb mens de var permittert.
- Det finnes ingen egen lov som regulerer rettigheter og plikter knyttet til permittering. Regelverket omkring permittering er utviklet i praksis og baserer seg i hovedsak på ulovfestet rett, forklarer hun, sa Ragnhild Bø Raugland, som er leder for Juristforbundets advokatkontor.
Saken “Koronakrisen: Dette må du vite om permittering” ble også godt lest både under første og andre nedstegning.
Rettshjelp
Norge bruker rundt 660 millioner kroner i året på fri rettshjelp – men bare 9 prosent av den voksne befolkningen oppfyller de økonomiske vilkårene for slik rettshjelp. Våren 2020 leverte Rettshjelpsutvalget sin NOU “Likhet for loven”.
– Det har vært behov for en helhetlig gjennomgang av rettshjelpsordningen. Vi ønsker at staten skal bruke mer penger på rettshjelp, men vi ønsker også å få mer ut av pengene som brukes, sa utvalgsleder Ingebjørg Tønnessen til Juristen.
Les om rettshjelpens historie i Norge her.
Jobbsøking
Karriereveileder Inger Christine Lindstrøm i Juristforbundet snakker daglig med jurister på jobbjakt eller som ønsker karriereråd. Hun forteller at juristene har fortsatt å søke jobber gjennom hele koronapandemien og at antallet stillinger ikke har endret seg nevneverdig.
Her forteller hun litt om jobbsøking i koronaens tid
Mange har også lest saken om hvordan du kaprer jobbene som ikke utlyses
Da hodene rullet
Opptil 5000 personer kunne overvære en henrettelse. En prest var til stede, og den dømte ba «Fader vår» sammen med presten idet han eller hun ble halshugget.
Ledige stillinger:
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.