

Koronakrisen: Dette må du vite om permittering
Advokat Rachna Rohatgi Khan gjennomgår her det du må vite om permittering av arbeidstakere nå.
Permittering innebærer at arbeidsgiver ensidig bestemmer at arbeidsforholdet skal opphøre i en midlertidig periode og at arbeidsgiver som følge av dette skal fritas for lønnsplikt. Arbeidstaker kan permitteres helt eller delvis fra sin fulle stilling.
Adgangen til å permittere følger i hovedsak av ulovfestet rett, med unntak av lov om lønnsplikt under permittering. Permitteringsregler kan være regulert i tariffavtaler og hovedavtaler. Regler om permittering er utviklet gjennom rettspraksis og avtaleverket, og har vært praktisert i Norge over lang tid.
Vi vil innledningsvis gjøre oppmerksom på at denne artikkelen er basert på tilgjengelig skriftlig regelverk og muntlig informasjon fra ansvarlige myndigheter. På grunn av den urolige samfunnsmessige situasjonen kan regler og praksis raskt bli endret.
Vilkår for å kunne permittere
Vilkårene for å kunne permittere er at det må foreligge saklig grunn. Permittering må være nødvendig, samtidig som at behovet for å permittere må være midlertidig.
Saklig grunn
Saklig grunn kan være forhold ved virksomhetens side for eksempel manglende oppdrag, større vedlikeholdsbehov, at produksjonen går med tap, ulykker, problemer hos underleverandør og andre praktiske arbeidshindringer mv.
Ved force majeure hendelser som for eksempel brann, strømbrudd, naturhendelser, samt streik eller annen arbeidskonflikt som lockout, gå sakte-aksjoner, overtidsnekting eller andre uforutsette begivenheter, vil normalt sett vilkåret om saklig grunn for permittering være oppfylt.
Det kan tenkes at en virksomhet kan ha saklig grunn til å permittere arbeidstakere dersom koronaviruset medfører produksjonshindringer som følge av problemer med å få inn vareleveranser og råstoff fra andre virksomheter for eksempel midlertidig driftsstans. Juristforbundet er kjent med at flere virksomheter nå er rammet hardt som følge av koronaviruset og dermed vil kunne ha saklig grunn til å permittere arbeidstakere.
Hvis det kun er noen arbeidstakere ved virksomheten som skal permitteres, må utvelgelsen blant arbeidstakerne som skal permitteres også være saklig. Det samme gjelder utvelgelseskriteriene som for eksempel kompetanse til å utføre gjenstående arbeidsoppgaver, ansiennitet, sosiale forhold etc.
Kravet til saklighet gjelder hele permitteringsperioden.
Nødvendig å permittere
Som nevnt må det være nødvendig for virksomheten å permittere og hvorvidt permittering er nødvendig vil vanligvis inngå som en del av saklighetsvurderingen. I de fleste tilfeller vil store økonomiske utfordringer hos virksomheter gjøre det nødvendig å permittere arbeidstakere.
Det er forhold hos virksomheten som må gjøre det nødvendig å permittere. Forhold hos arbeidstakeren gir ikke grunnlag for permittering.
Behovet for å permittere må være midlertidig
Ved permittering består arbeidsforholdet. Arbeidstaker skal tilbake på jobb når forholdene har bedret seg. Hvis forholdene i virksomheten under permitteringsperioden endrer seg slik at det ikke er rimelig grunn til å tro at arbeidstaker vil kunne tas tilbake, må oppsigelser benyttes. Da vil heller ikke vilkåret for permittering lenger være tilstede.
Saksbehandling og permitteringsvarsel
Permittering skal drøftes med de tillitsvalgte før det iverksettes. Hvis det ikke er en tillitsvalgt i virksomheten, kan det velges en representant. Både grunnlaget for permittering og utvelgelsen av arbeidstakere som ønskes permittert skal drøftes.
Det er viktig at det settes opp protokoll hvor det fremgår om arbeidsgiver har gjort det som med rimelighet kan kreves for å unngå permittering. Det bør fremgå om de tillitsvalgte er enig i permittering eller ikke. Juristforbundets lokale tillitsvalgte kan ta kontakt med Juristforbundets Advokatkontor ved behov for råd i denne fasen.
Arbeidsgiver skal skriftlig varsle arbeidstaker om permittering senest 14 dager før iverksettelse.
Arbeidsgiver skal skriftlig varsle arbeidstaker om permittering senest 14 dager før iverksettelse.
Ved uforutsette hendelser kan fristen unntaksvis være to dager. Varselfristen kan avtales mellom arbeidsgiver og tillitsvalgte.
Ved permittering på grunn av koronaviruset kan det tenkes en varselfrist på to dager, men dette må drøftes med de tillitsvalgte.
For det tilfelle at det ikke er noen fra ansattes side som kan drøfte behovet for permittering, herunder permitteringsvarselets lengde må saksbehandlingen tilpasses situasjonen lokalt. Det er da ikke krav til drøftelser, men saklighetskravet tilsier at de ansatte bør informeres så tidlig som mulig og få anledning til å stille spørsmål, samt uttale seg.
Varselet skal blant annet angi permitteringsårsak, sannsynlig permitteringsperiode og permitteringsgrad.
Ytelser ved permittering
Etter utløpet av varslingsfristen skal arbeidsgiver dekke full lønn i 15 dager i henhold til lov om lønnsplikt under permittering. Arbeidstaker jobber i denne perioden, hvis arbeidsgiver ønsker det. Etter denne perioden vil arbeidstaker vanligvis ha krav på dagpenger fra NAV.
For å få dagpenger må stillingen være redusert med minimum 50 % jf. folketrygdloven § 4-13. Arbeidstaker kan få opptil 62,4 prosent av inntektene vedkommende hadde i dagpenger. Det utbetales ikke dagpenger de første tre dagene man er arbeidssøkende, det kalles ventetid.
Stortinget har vedtatt at staten skal sikre full lønn (inntil 6 G) i 20 dager for de permitterte som følge av koronaviruset. Arbeidsgiver skal kun dekke full lønn de to første dagene. Deretter betaler staten permitteringslønn i 18 dager.
Maksgrensa for dekning fra NAV er imidlertid 6 G (kr 593 196).
Endringene trådte i kraft 20. mars. Endringene får også innvirkning for iverksatte permitteringer, slik at arbeidsgivere som har utbetalt permitteringslønn i minst to dager ved ikrafttredelsen, slipper å betale ytterligere lønnspliktdager.
Hvis permitteringen varer mer enn 20 dager, kan arbeidstaker ha krav på dagpenger, så fremt vilkårene er oppfylt. Dagpenger for permitterte skal utgjøre 80 prosent av dagpengegrunnlaget opp til 3 G og 62,4 prosent av den delen av dagpengegrunnlaget som er mellom 3 G og 6 G.
Den nedre inntektsgrensen for rett til dagpenger senkes til 0,75 G siste 12 måneder eller 2,25 G siste 36 måneder. Ventedagene (tre dager) for å få dagpenger er opphevet.
Kravet om reduksjon i arbeidstiden for å kunne motta dagpenger under permittering er redusert fra 50 prosent til 40 prosent. Endringen trådte i kraft 20.mars.
Arbeidstaker kan ha rett til dagpenger som permittert i inntil 26 uker innenfor en periode på 18 måneder. Permisjon, ferie og sykdom teller ikke med i permitteringsperioden.
Dagpenger mens man er permittert søkes hos NAV. Arbeidsgiver skal gi melding til NAV om permitteringen på eget skjema.
Tilbake på jobb
Når permitteringstiden er over eller hvis permitteringsårsaken bortfaller må arbeidstaker møte på jobb igjen på kort varsel. Etter at arbeidsgivers lønnspliktdager er over kan imidlertid arbeidstaker si opp med 14 dagers varsel, se nedenfor.
Når maksgrensen for permitteringsperioden er over inntrer arbeidsgivers lønnsplikt igjen selv om arbeidstaker fortsatt er permittert. Dagpengene opphører og arbeidstaker har da rett til å møte på jobb igjen.
Hvis arbeidstaker jobber sammenhengende i mer enn 6 uker for arbeidsgiveren mens vedkommende er permittert, blir permitteringen som hovedregel brutt.
Oppsigelse under permittering
Arbeidstaker kan si opp stillingen med 14 dagers varsel i permitteringstiden etter arbeidsgivers lønnspliktdager, uavhengig av oppsigelsestiden som er regulert i arbeidsavtalen jf. arbeidsmiljøloven § 15-3 nr. 9.
Ved oppsigelse fra arbeidsgiver i permitteringstiden gjelder de vanlige reglene for saksbehandling ved oppsigelser. Oppsigelsestiden i arbeidsavtalen er da gjeldende og arbeidstaker må møte på jobb om arbeidsgiver ønsker det. Arbeidsgiver har plikt til å betale lønn som vanlig i oppsigelsestiden.
På www.nav.no finner du nyttig informasjon vedrørende permittering, herunder permitteringsvarsel og dagpenger ved permittering.
Som medlem av Juristforbundet har du anledning til å kontakte Juristforbundets Advokatkontor for råd og veiledning når det gjelder permittering.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?