Har økonomi, ABE-kutt, digitalisering og strukturdebatt å hanskes med: Ønsker seg engasjerte dommere

Hun har blitt leder av Dommerforeningen i en tid hvor det er foreslått sterke kutt i antall tingretter, og hvor det råder uenighet blant dommere. Dommerforeningens prinsipale ståsted er å støtte domstolkommisjonens strukturforslag. Men Kirsten Bleskestad mister ikke fatningen. Til det har hun vært dommer for lenge. Nærmere sagt i over 25 år. For å sikre at domstol-skuta flyter sikkert og lenge håper hun å få så mange som mulig av sine kolleger til å engasjere seg i utformingen av fremtidens domstoler.

Noe av det siste Bleskestad skulle gjøre av større arrangementer i år, var å invitere til god mat og sosial samling. Men mye i 2020 er ikke slik det ellers ville vært. Eller for å si det med Leif Justers meteorolog-harselas så er mye i år «Mot normalt». Så også for Dommerforeningen julemiddag.

Normalt på denne tiden ville foreningen invitert riksadvokaten, regjeringsadvokaten, justisministeren, justiskomiteen og andre gjester til julemiddag. Pandemien slo bena under festmiddagen, som så mye annet av større arrangementer i samfunnet.

– Nå har vi i stedet vært opptatt av å avlyse. Noe som selvfølgelig er veldig synd, sier Bleskestad.

Julemiddag på Zoom ville ikke blitt helt det samme kanskje, prøver vi oss.

Humring. – Nei, tror det ville vært liten interesse for det.

Spent på struktur-avgjørelse

Bleskestad har tidligere uttalt at «jussen er et godt redskap i arbeidet med å forstå hva som er sentralt og hva som er «støy». Som ny leder av Dommerforeningen står hun midt i en prosess hvor en rekke dommere i mindre tingretter er sterkt uenige med Domstolkommisjonens forslag om å kutte i antall tingretter.

Det var høsten 2019 et flertall i Domstolkommisjonen la fram sin første delutredning med forslag om å redusere antall tingretter fra 60 til 22, fordelt på 30 rettssteder. Senere har regjeringen kommet med et forslag om å redusere antall tingretter, eller, som det nå omtales – utvide antall rettskretser, men beholde antall rettssteder. Noe som vil innebære at det i så fall blir færre sorenskrivere, men at rettssaker vil kunne føres lokalt, og desentralisert, som i dag.

Da Juristen møtte Bleskestad til intervju på hennes arbeidsplass – Asker og Bærum tingrett, hadde hun kort tid før vært i en digital høring med Stortingets justiskomite, om regjeringens forslag til domstolstruktur, Prop. 11L – for 2020-2021. I likhet med alle andre fikk hun tre minutter taletid.

– Vi var mange som redegjorde for synet på struktur. Det er av stor betydning for domstolene hvilken struktur Stortinget faller ned på, for det er klart et politisk spørsmål hvordan domstolene skal være ordnet med rettskretser og kontorsteder, sier Bleskestad.

– Jeg påpekte at det er viktig å få en bedre ressursutnyttelse i domstolene enn det vi har i dag, og at det er sentralt å få til en styrking av fagmiljøene. Dette er to vesentlige forhold når man skal ta stilling til en ny struktur.

– I dag har domstolene veldig forskjellig saksinngang, og det er stor forskjell i arbeidsbelastning mellom tingrettene. Det er store variasjoner, og domstolene varierer også betydelig i størrelse, fra de femten minste domstolene med kun én embetsdommer til de større byene med et stort antall dommere. Det er også slik at mer enn halvparten av tingrettene i dag har bare tre eller færre embetsdommere, sier Bleskestad som påpeker at tunge instanser har pekt på behovet for en effektivisering.

Støtter Domstolkommisjonen

– Både domstolkommisjonen og Riksrevisjonen har påvist at det er nødvendig med en endring for å få til en effektiv ressursutnyttelse. Regjeringen sier større rettskretser, men samme antall rettssteder. Og det er forslaget Stortinget nå skal behandle.

– Prinsipalt støtter Dommerforeningen domstolkommisjonens forslag. Vi mener vi har saker med betydelige faglige utfordringer i domstolene. For å få en styrking av fagmiljøene så trenger vi større enheter, som kan gi den systematiske kompetanseutviklingen vi mener er nødvendig. Med blant annet moderat spesialisering. Muligheten for gode faglige diskusjoner med kollegaer, er også viktig, sier Bleskestad.

Dommerforeningen stirrer seg imidlertid ikke blind på kommisjonens forslag.

– Subsidiært støtter vi regjeringens forslag da det vil innebære en bedre ressursutnyttelse det også. Det er ventet at Stortinget vil ta stilling til regjeringens forslag før jul, sier hun.

– Etter flere år med reformer hvor pendelen har slått kraftig i retning av økt sentralisering for å oppnå økt effektivitet innen kommune-Norge og innen politiet har opposisjonspolitikere fra flere partier sammen tatt tak i sentraliseringspendelen for å presse den tilbake. Er det ikke slik at forslag om å redusere antall tingretter blir sett på som nok et nytt forsøk på sentralisering?

– Endringer i dagens domstolstruktur kommer nok på et uheldig tidspunkt blant annet som følge av politireformen og debatten den har skapt. Derfor er det både viktig og riktig at politikerne avgjør, sier Bleskestad.

I mai i år, før høringsfristen til forslaget om færre rettskretser hadde gått ut, gikk Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV ut og sa at de hadde bestemt seg for å si nei til regjeringens forslag om å redusere antall rettskretser i Norge. De fire opposisjonspartiene har flertall på Stortinget, og kan blokkere forslagene til ny domstolstruktur dersom alle fire partier stemmer mot.

Argumenterer for nærhet til domstolene

– Er det merkbart for deg, den uenigheten som råder blant dommerne på forslag om kutt i antall rettskretser?

– Det er ulikt syn blant dommere på dette. Vi hadde et representantskapsmøte sommeren 2019. Der forankret vi et synspunkt, hvor vi ga uttrykk for hva styret mente i store trekk, og fikk en tilslutning til det. Slik at vi syntes da at vi kunne gå ut med en kommentar da strukturmeldingen kom. Men det er klart det var de som syntes at Dommerforeningen var for raske til å gi merknader, og som syntes at den kanskje kunne hatt en runde til på det før vi gikk ut, sier Bleskestad.

– Vi har i flere år sagt at vi synes størrelser på 8 – 10 dommere kan være passe størrelse på en domstol. Det er utgangspunktet også for den forankringen i representantskapsmøtet vi hadde i juni 2019. Men jeg er kjent med at det er mange ulike syn på dette. Og det er bare naturlig.

– Hvor stor er uenigheten – er det mange dommere som ikke er enige med dommerforeningens syn på dette?

– I proposisjonen om domstolstruktur som nå er under behandling i Stortinget er det gjengitt høringsuttalelser som viser at mindre domstoler har et annet syn. Der kan man lese om domstolenes ulike syn på struktur, og jeg har lest i disse. Det er mange stemmer der som mener at lokale domstoler har større kunnskap om lokale forhold og at det er viktig med fysisk nærhet i forhold til tilgjengelighet til domstolene. Men det er ganske nøye redegjort for stortinget før det skal ta sine avgjørelser. Synspunktene kommer godt frem i proposisjonen, sier Bleskestad.

– Er det så steile fronter at du, som Dommerforeningens leder blir kontaktet av berørte dommere?

– Nei. Det er ikke slik at jeg føler dette på kroppen.

Økonomi – en stor utfordring

På spørsmål om hva Bleskestad anser som de største utfordringene for domstolene i årene som kommer nevner hun i tillegg til struktur, forbedrede arbeidsprosesser i domstolene, teknologisk etterslep og økonomi.

– Økonomien i domstolene og videre digitalisering står sentralt. Det er litt to sider av samme sak, for når man har dårlig økonomi så går det dårlig med arbeidsverktøy også.  Utviklingen av digitale verktøy og oppbyggingen av digital kompetanse er viktig. Store deler av utgiftene i domstolene ligger fast. De viktigste utgiftspostene på domstolenes budsjett er lokaler og stillinger. Hvis det skal kuttes i stillinger så kuttes det kanskje i teknologisk hjelpepersonell eller saksbehandlere, sier hun.

Bleskestad mener politikerne må innse at satsingen på domstolene ikke bare kan være nå og da, men jevn og varig.

– Selv om budsjettforslaget i år var positivt for domstolene, så kommer jo det etter mange år med trange rammer. De siste 15 årene har rammene vært klart lavere enn for andre områder innenfor justis- og beredskapssektoren og offentlig forvaltning generelt. Dette har Domstolkommisjonen påvist i sine tall og også sagt at det gjelder særlig etter 2012, som peker på at domstolene lider tungt under regjeringens Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE), hvor statlige virksomheter får årlige flate kutt i driftsmidler.

Hun sier ABE-kuttene er en stor utfordring for domstolenes økonomi.

– ABE-kuttene fører til nedbemanninger blant annet, og kanskje særlig, av støttepersonell. Norske dommere er blant de dommere i Europa som har færrest støttepersonell å støtte seg til, noe som veldig krevende i en situasjon der digitaliseringen stadig øker, der vi stadig får nye tekniske hjelpemidler som vi skal forholde oss, og der kanskje mange av oss har begrenset teknologisk innsikt. I hvert fall gjelder dette meg, men jeg vil tro også mange andre dommere trenger teknologisk bistand. Da er det krevende at dette er et felt man kutter ned på grunn av ABE-reformen.

Presser på for å få opptaksutstyr

– Apropos teknologi-satsing. Nå er det vel veldig mange år siden det først ble sagt at man måtte få etablert lyd og videoopptak i norske rettssaler?

– Ja, så langt tilbake som etter at tvisteloven kom i 2007, hvor lovkravet om lyd og bilde står. Det er fortsatt ikke blitt virkelighet. Det er gjennomført prøveprosjekter hvor man har funnet forslag til hva slags utstyr man kan bruke, men vi har fortsatt ikke lyd og bildeopptak i domstolene. Foreløpig har vi ikke det utstyret.

– Hva gjør du for å fremme dette?

– I Dommerforeningen taler vi for lyd og bilde i alle relevante sammenhenger. Hvor vi sier at vi fortsatt ikke har slike opptaksmuligheter. Vi tar det med i samtaler der vi møter politikere og der det passer naturlig inn å påpeke at vi skulle hatt på plass muligheter for opptak.

– Hvordan ser du på Dommerforeningen i Juristforbundet? Det har ikke alltid vært en selvfølge? Har det vært stemmer innad i foreningen som har vært tvilende til at Dommerforeningen, av hensyn til sin selvstendighet, bør være under en og samme organisasjonsparaply som andre foreninger innen Juss-Norge?

– Det er riktig at vi for noen år siden diskuterte om Dommerforeningen skulle ha en mer selvstendig stilling, men den ballen har vi i grunn lagt død. Jeg synes vi har et godt samarbeid i Juristforbundets hovedstyre og har ingen tanker om å ta opp igjen det temaet nå.

Dommerfullmektiger

– Hva er ditt syn på domstolenes bruk av dommerfullmektiger?

– Det er et punkt som engasjerer. Dommerfullmektigordningen har en sterk forankring i rettssystemet vårt. Men jeg ble overrasket da jeg leste kommisjonens redegjørelse for dommerfullmektigordningen, der de opplyste at omtrent halvparten av fagdommerne som dømmer i tingretten i løpet av et år er dommerfullmektiger.

– Du ble overrasket? På hvilken måte?

– Dommerfullmektiger er jo midlertidige dommere. De er her i kort tid, og jeg mener at vi ikke skal ha et korps av midlertidige dommere. Vi skal ha fast tilsatte embetsdommere da det å være midlertidig dommer har en side til uavhengigheten.

– Dommerforeningen fremholdt i innspill til Domstolkommisjonen at vi mener man må vurdere å avvikle dommerfullmektigordningen slik den fremstår i dag. Dommerfullmektigene holder et høyt faglig nivå, og er dedikerte og dyktige. Men de er jo unge med mindre livserfaring og stillingen de har er jo å betrakte som en utdanningsstilling.

Domstolkommisjonen har delte seg i et flertall og et mindretall. Flertallet vil ha betydelig innstramming i ordningen, mens mindretallet ønsker å avvikle ordningen, og erstatte den med utredere og flere faste dommere.

– Dommerforeningen har stått på mindretallets linje, med en vurdering av avviklingen av ordningen sånn som den fungerer i dag.

Morsomt og krevende

Bleskestad ble valgt til ny leder av Dommerforeningen i september i år, etter å ha vært med i styret i foreningen i fire år, de to siste som nestleder. De siste 17 årene har hun vært dommer i Asker og Bærum tingrett.

Før det var hun dommer i Drammen tingrett og har også vært i Borgarting lagmannsrett som konstituert dommer i noen måneder.

– Du har vært i styret i to perioder. Dette er femte året, så du kjenner godt til hva som skjer i Dommerforeningen. Kan du si noen ord om det å ta over som leder. Det er en sentral yrkesgruppe i landet, og blir hørt og lagt stor vekt på i høringer og slikt. Å lede dem, hvordan er det?

– Det er både morsomt og krevende. Det er utrolig mange spørsmål som kommer opp, og særlig nå når det er en gjennomgang av domstolenes oppgaver og fremtidige forhold, er det viktig å forsøke å bidra til at domstolene skal kunne fylle sin sentrale rolle i rettsstaten fremover. Det er viktig å ha et styre som er engasjert og bidrar i tenkningene rundt dommernes rolle.

– Det er en utfordring å få medlemmene til å bli engasjert. Vi har sendt «Den tredje statsmakt» den siste NOU-en fra Domstolkommisjonen på høring blant medlemmene våre og ber om innspill, og vurderer også å invitere til innspillmøter på nyåret så dommerne kan komme med sine synspunkter. Vi håper på et engasjement blant dommerne som gjør at vi kan bære fram våre argumenter på en god måte når den tid kommer, når høringsfristen går ut i april måned.