Riksadvokat Jørn Maurud. Foto: Tore Letvik
Riksadvokat Jørn Maurud (Foto: Tore Letvik)

Slik har riks­advokaten håndtert pandemien

– Vi var tvunget til å arbeide på en annen måte. Så dette stedet kommer heller aldri til å bli som det var, sier riksadvokat Jørn S. Maurud.  

Fredag, 4. september 2020 - 9:15

Riksadvokat Jørn S. Maurud mener rettssikkerheten i regjeringens lovarbeid har blitt godt ivaretatt under koronapandemien. Og at forslagene til hastetiltak innen rettspleien har vært berettiget. Med enkelte unntak.

Etter at Norge «stengte ned» 12. mars begynte et formidabelt lovarbeid med utarbeidelse av hasteforskrifter, i første rekke for å ivareta hensynet til faren for spredning av smitte i samfunnet. I en tid var det ikke uvanlig med flere nye forskrifter ukentlig. Hytteforbud og karanteneregler var på alles lepper.

– Jeg må innrømme at vi en tid nærmest «snødde ned» med forskrifter og annet lovgivningsarbeid som riksadvokatembetet naturlig nok måtte involveres i. Og vi ble løpende konsultert, sier Maurud om prosessen som han mener har vært grundig, men også lite konfliktfylt.

– Det har vært lite uenighet mellom oss og andre involverte som Domstoladministrasjonen og Advokatforeningen. Ett forslag om å redusere antall legdommere i lagmannsretten ble møtt med protester fra Advokatforeningen. Noe som nok var et klokt innspill derfra, sier Maurud.

Landets øverste påtaleleder gir dermed, utradisjonelt nok, ros til advokat-utspill. Riksadvokaten understreker samtidig at forutsetningene for forslaget om å redusere antall legdommere endret seg.

– Først var det helt bråstopp i samfunnet før situasjonen endret seg litt når det gjaldt utviklingen på smittefronten, noe som gjorde at forslaget egentlig fremsto som helt unødvendig. Det ble da heller ikke innført, sier Maurud som tiltrådte som ny riksadvokat 1. november i fjor.     

– Saker vi skulle vært foruten

Han rakk å legge et ambisiøst program for våren, sommeren og ut på høsten

– Jeg skulle bruke mye av dette året på å reise rundt og bli kjent med folk, fortelle litt om hva som ville bli som før og hva som eventuelt ville bli nytt. Etter 12. mars har veldig mye av arbeidsdagen gått med til å håndtere krisen. Vi skjønte fort at straffesaksbehandlingen måtte få en helt annen daglig oppfølgning fordi domstolene stengte ned, sier Maurud.

Det ble gitt nye straffebestemmelser med hjemmel i smittevernlovgivningen som riksadvokaten måtte vurdere både prioriteringen av og reaksjonsfastsettelsen i, samtidig som embetet skulle håndtere de løpende straffesakene som kom inn. Maurud var den som måtte fastsette straffereaksjonen på brudd på hytteforbudet, og karanteneforskriften. Det ble fastsatt til forelegg på henholdsvis 15.000 og 20.000 kroner.

 

Vi har hele tiden vært bevisste på å ivareta grunnleggende rettssikkerhetstradisjoner midt oppe i dette

 

– Dette er en type saker vi gjerne skulle vært foruten. Samtidig så vi det som svært viktig at folk forholdt seg til de råd som helsemyndighetene ga. Hvorvidt hytteforbudet var godt eller dårlig begrunnet har jeg ingen mening om. Det har andre vurdert på et område hvor jeg selv er en utpreget legmann. Men vi var klare på at når disse reglene var etablert så måtte brudd på disse møtes med en reaksjon som fikk folk til å avholde seg fra å forbryte seg mot reglene, sier Maurud.

Å bruke mye tid og krefter på å håndheve reglene var noe annet.

– Det var viktig for meg at vi ikke skulle bruke vår kapasitet på å etterforske brudd på karantenelovgivningen og hytteforbudet. Det var også viktig for politidirektøren. Derfor fant vi grunn til å forfatte et opprop som vi fikk på trykk i Aftenposten. Der ba vi folk om å skjerpe seg, og gjorde klart at vi ikke ønsket å bruke kapasitet på dette, sier Maurud som også peker på at det heller ikke har vært mange slike saker.

– Det har vært en del tilfeller av likegyldighet som jeg synes det har vært riktig å slå ned på, som gjentatte turer over svenskegrensa fordi man må ha snus, eller eksempelvis han som hadde påvist smitte og satt seg på flyet til Kuwait. Sånne brudd er veldig nedbrytende og hensynsløse, og fortjener en smekk. Alle har også fått med seg at brudd på karantenereglene er straffebelagt, sier Maurud.

Opptatt av sårbare

Da Norge stengte ned i mars hadde Riksadvokaten ganske nylig sendt ut sitt årlige mål- og prioriteringsrundskriv.

– Nå måtte vi tilpasse disse til de nye straffebudene og prioritering av saker. Hvordan skulle vi begrense sakstilfanget til domstolene? Det betød at vi måtte se på om det var en del forhold som vi kunne avgjøre på en enklere måte, med andre ord med forelegg slik at domstolene unngikk saker som krevde oppmøte.

– Hva slags saker var det?

– Blant annet besittelse av mindre mengder narkotika, og å avgjøre disse sakene ved forlegg. Endringen fikk en del oppmerksomhet fordi dette i tid kom sammen med rusreformhøringen, og som noen feilaktig oppfattet som en forskuttering av utviklingen i arbeidet der. Vi fikk også andre utfordringer, blant annet å få gjennomført etterforskning i saker som involverer barn og barnehusene. Enkelte kommuner opererte med egne karanteneregler. Dette rammet polititjenestemenn og andre som kom fra én kommune og skulle til barnehuset i en annen kommune for blant annet å gjennomføre tilrettelagte avhør av barn. Det endte med at vi måtte lempe litt på hovedregelen om at man nødvendigvis må møte opp der fysisk, sier Maurud.

Sammen med politidirektør Benedicte Bjørnland jobbet riksadvokaten for å ivareta sårbare grupper som ble rammet som følge av pandemien.

– Det viste seg at anmeldelser i vold i nære relasjoner-saker stupte i denne perioden, noe som bekymret både politidirektøren og meg. Pågangen på krisesentrene gikk ned, og vi hadde ingen grunn til å tro at mer hjemmetid ga mer harmoni og fred i hjemmene. Vi hadde mange diskusjoner om hvordan vil skulle få oppmerksomhet rundt dette. Nå har situasjonen normalisert seg litt på dette området også, sier Maurud.

Hoper seg opp

På andre områder opplevde påtalemyndighet og politi at mye av kriminaliteten gikk ned.

– Det hadde jo sin årsak i at samfunnet var stengt ned, og da gikk naturlig nok også mye av den tradisjonelle utelivsvolden og alkoholrelaterte lovovertredelser på gater og torg ned, sier Maurud som forteller at det fikk positive følger, men også konsekvenser som forplantet seg i rettssystemet.

– Dermed trengte ikke politiet gå i retten med slike saker, noe som gjorde at kapasiteten til å arbeide ned restanser økte. Så nå har vi en ganske betydelig nedgang i restansene av ikke-påtaleavgjorte saker.

– Det er jo i seg selv positivt, men samtidig bygget det seg opp en mengde ferdige saker som da skulle inn for retten, sier riksadvokaten som har vært i flere møter med Justisdepartementet og de andre aktørene i rettssystemet for løse floken.

– Målet er å prøve å unngå en trekkspilleffekt fremover. Det er behov for å gå i retten for å få pådømt de påtaleavgjorte sakene. Men det viser seg at domstolene ikke har kapasitet, og at også statsadvokatene og politiet har kapasitetsproblemer.

– Av den grunn ble det rett før sommeren gitt en tilleggsbevilgning til domstolene, politiet og den høyere påtalemyndighet, for å kunne ta inn flere både dommere, statsadvokater og politiadvokater for å bidra til å jobbe ned den porteføljen som bygget seg opp i løpet av våren, sier Maurud.

 

Jeg tror det ville tatt meg flere år å endre arbeidsvaner hos folk, av mer sånn frivillig vei

 

Det har imidlertid vist seg at rekruttering til de nye stillingene også kan by på hodebry.

– Det naturlige er vel at politiadvokater rykker opp til statsadvokater, men da blir det vel fort mangel på politiadvokater?

– Ja, det er det vi må se på nå. Politiet har vært en naturlig rekrutteringsbase for statsadvokatembetene og det vil i så fall innebære at politiet må ut og hente inn folk utenfra, sier Maurud.

Han sier imidlertid at domstolene nok vil prioritere de alvorligste sakene, som aktoreres av statsadvokater.

– Situasjonen er uansett veldig uheldig, og jeg forstår godt frustrasjonen i politiet over dette. Statsadvokatembetene må nok også regne med å miste folk til domstolene, fordi det nå er kunngjort rundt 50 ledige dommerkonstitusjoner som skal fylles opp, sier Maurud.

Han forteller at det gjenstår å se hvor aktuelle statsadvokater kan bli til disse dommerstillingene, da de som aktorer ofte har behandlet straffesakene tidligere og dermed kan bli inhabile til å håndtere sakene som dommere.

– Av den grunn er det ikke sikkert det skjer så mye utglidning derfra. Men jeg ser ikke bort fra at det kan bli et rekrutteringsproblem nederst i kjeden, noe som kan bli et stort problem for politimestrene. Jeg håper vi ikke kommer i en situasjon hvor domstolene har kapasitet til å ta unna, mens påtalemyndigheten ikke kan stille med aktorer, sier Maurud som har fått myndighet til å konstituere statsadvokater i stillinger av inntil ett års varighet, mot tidligere seks måneder.

– Kan bli vanskelig å gå tilbake

– Litt tilbake til den første tiden da det kom nye forskrifter tidvis hver dag, og i hvert fall ukentlig. Hvor balansert var det? Mange var bekymret for maktbalansen og at politikere kunne ta til seg makt de kanskje ikke burde?

– Slike problemstillinger var vi oppmerksomme på. Men departementet involverte både oss og Domstoladministrasjonen hele veien og veldig tidlig. Og vi hadde en veldig god dialog med Justisdepartementet som jo fikk bestillinger de måtte lage gode lovtekster ut av, og på veldig kort tid. Sånn sett så tror jeg det var veldig nyttig også for dem å involvere oss tett i den prosessen. Vi trakk i enkelte spørsmål også inn fagapparatet som vi disponerer og har hele tiden vært bevisste på å ivareta grunnleggende rettssikkerhetstradisjoner midt oppe i dette. Etter min mening har det blitt ganske bra, og dette er jo midlertidige regler. En bekymring er at hvis denne tilstanden varer lenge så kan ting festne seg litt, og at vi dermed etablerer et eget straffenivå for enkelte typer lovbrudd som følge av pandemien.

– Hva tenker du på da?

– For eksempel narkotikabesittelse, og at det det kan være vanskelig å komme tilbake til det straffenivået som Høyesterett har fastlagt tidligere. Det kan bli vanskelig å reversere slike ting, sier Maurud.

Jørn Maurud ble fredag utnevnt som ny riksadvokat. Her sammen med justisminister Jøran Kallmyr. Foto: Ole Martin Gangnes
Jørn Maurud ble utnevnt som riksadvokat i fjor. (Foto: Ole Martin Gangnes)

Han forteller at også at bruk av varetektsfengsling ble berørt av pandemien.

– Det ble påstått at isolasjonen og forholdene i varetekt ble så inngripende som følge av smitteverntiltak at det i seg selv kunne representere et uforholdsmessig inngrep som tilsa at man ikke kunne bruke varetekt. Det medførte i hvert fall til løslatelse i ett tilfelle. Domstolen la til grunn at det var helt åpenbart at personen under normale omstendigheter skulle vært i varetekt, men på grunn av vilkårene i det aktuelle varetektsfengselet så ville det bli en tilleggsbelastning som gjorde det hele uforholdsmessig, sier Maurud.

Riksadvokaten innhentet da informasjon fra Kriminalomsorgsdirektoratet om situasjonen som rådet i varetektsfengslene.

– Det var nyttig å ha denne dialogen med direktoratet, da det viste seg at de der jobbet med løsninger slik at fanger kunne få ipader og dermed kunne ha dialog ut, noe som har vist seg å fungere fint. Så det har vært mange fremskritt også. Vi har lært mye om hvordan ting kan gjøres annerledes, sier Maurud.

Høy effektivitet med hjemmekontor

Også den praktiske arbeidsdagen ved riksadvokatembetet er blitt kraftig endret som følge av pandemien. Maurud ser mange positive utslag som følge av bruk av ny teknikk og nye arbeidsmetoder.

– Smittesituasjonen og nedstengingen medførte mye arbeid og mye koordinering, og slik er det jo til dels fortsatt. Men det førte også til en etablering av mange nye kontaktpunkter med samarbeidende organer. Eksempelvis er det i dag en helt annen kontakt mellom meg og de regionale statsadvokatembetene enn det tidligere har vært behov for, noe som også har vært veldig fint, sier Maurud.

Koronapandemien har gjort at det nå er ukentlige møter mellom riksadvokaten og de regionale lederne for statsadvokatembetene.

– Det var mengder av løpende utfordringer som dukket opp regionalt og tilsvarende problemstillinger ved flere embeter som vi måtte finne en felles løsning på. Særlig knyttet til avvikling av rettsdager og personalsituasjonen, sier riksadvokaten.

Han forteller at situasjonen har ført til en helt annen møtestruktur. Riksadvokaten og politidirektøren møtes via videokonferanseløsning nå nærmest ukentlig.

– Etter hvert kom også flere til, slik at vi nå har hatt ganske jevnlige og hyppige møter både med politidirektøren, Kriminalomsorgsdirektoratet, konflikrådssekretariatene og andre som har felles interesse av å få ting til å gli innen strafferettspleien, sier Maurud.

Hjemmekontor – en suksess

Riksadvokaten betegner perioden som embetet nå har vært gjennom som krevende, men også svært nyttig.

– Det har vært veldig lærerikt, og på digitaliseringsfronten har det skjedd intet mindre enn en revolusjon hos oss. Som hos mange andre har det vært, og er, en utpreget hjemmekontorvirksomhet her også, sier Maurud.

Han forteller at han, som en følge av at han bor i Oslo og har gåavstand til kontoret på Stortorvet, stort sett har vært på kontoret. Mange andre, som bor utenbys, jobber fra hjemmekontor. Og bruken av hjemmekontor og digitale løsninger er noe riksadvokaten betegner som en positiv erfaring.

– Vi har delt oss inn i team her slik at det høyst er en tredjedel av staben fysisk til stede på kontorene til enhver tid, mens resten har hjemmekontor. Vi har cellekontorer så det er sånn sett ikke så vanskelig for oss å holde avstand og drive rengjøring og slikt. Men så er det enkelte som har reisevei og avhengig av offentlig kommunikasjon, og da må vi tilpasse løsninger med dem også – med mer fleksibel arbeidstid og oppmøtetidspunkter. På denne måten bidrar vi også så godt vi kan for å unngå trengsel på offentlige transportmidler, sier Maurud.

– Hvordan har så effektiviteten vært under tiden med hjemmekontor?

– Jeg var veldig spent her på andre tertial i år, sammenlignet med andre tertial i fjor. For å se hvordan vi lå an på egen måloppnåelse, saksbehandlingstider og alt slikt. Og det var så å si ingen forskjell, snarere tvert imot, i positiv forstand. Ut fra vår erfaring med bruk av hjemmekontor så langt kan ikke motstand mot hjemmekontor begrunnes ut fra manglende effektivitet. Bruk av hjemmekontor har jo også andre sider, arbeidsmiljømessig og slikt, men jeg har fått et annet syn på dette med fleksible arbeidssteder i løpet av siste halvår. Det er utrolig hva som går an å gjøre digitalt, sier riksadvokaten.

Han peker på at det meste som ble gjort av straffesaksbehandling før pandemien nå skjer nettopp digitalt.

– Da jeg begynte her i november var dette kontoret bortimot helanalogt med papirbruk og bruk av konsepter og utskrifter. Straffesaksbehandlingen skjedde jo også langt på vei med å flytte sakspapirer hit og dit. Dette ble nærmest borte over natten og jeg tror det ville tatt meg flere år å endre arbeidsvaner hos folk, av mer sånn frivillig vei. Så her har vi tatt et syvmilssteg. Vi var tvunget til å arbeide på en annen måte og det har vist seg at folk raskt venner seg til at dette fungerer bra. Så dette stedet kommer heller aldri til å bli som det var. Jeg sitter og behandler straffesaker på skjerm, enten på kontoret – eller et eller annet sted hvor jeg har tilgang til internett – og sender det videre dit det skal digitalt, sier riksadvokaten.

Ledige stillinger:

LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Rogaland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
25.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Hedmark og Oppland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Troms og Finnmark statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Den Høyere Påtalemyndighet
Den Høyere Påtalemyndighet, Nordland statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
27.11.2020
LOGO Kommunal- og moderniseringsdep
Kommunal- og moderniseringsdepartementet
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO Vestfold tingrett
Vestfold tingrett
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO Drammen
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
30.11.2020
LOGO EOS Utvalget
EOS Utvalget
Søknadsfrist: 
01.12.2020
LOGO NAV
NAV Klageinstans, Styringsenhet, Tønsberg
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Fylkesmannen i Troms/Finnmark
Fylkesmannen i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Drammen kommune
Drammen kommune
Søknadsfrist: 
02.12.2020
LOGO Wigemyr & Co
Wigemyr & Co, Kristiansand
Søknadsfrist: 
05.12.2020