Kappekvartett i Høyesterett. F.v. advokat John Christian Elden, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, advokat Jon Wessel-Aas  og riksadvokat Jørn Maurud. Maurud her før han ble riksadvokat. (Foto: Privat / Wessel-Aas)
Kappekvartett i Høyesterett. F.v. advokat John Christian Elden, regjeringsadvokat Fredrik Sejersted, advokat Jon Wessel-Aas og riksadvokat Jørn Maurud. Maurud her før han ble riksadvokat. (Foto: Privat / Wessel-Aas)

Rettskapper – til glede og besvær

Kappeløs Wessel-Aas stilte i Høyesterett iført NRK-rekvisitt. Riksadvokat Maurud sliter med gammel kappe med for korte ermer.

– Dagens rettskapper er for tunge, upraktiske og med utdatert design. Her trengs en kappereform, skrev tidligere lagdommer Iver Huitfeldt til Juristen. Vi spurte flere toppjurister om de kunne gi sitt syn på saken, gjerne med et glimt i øyet. Og for en respons vi fikk!

Onsdag, 23. desember 2020 - 7:56

At rettskapper kan være kilde til stor humor hadde vi aldri trodd. Etter å ha sendt Huitfeldts kappereform-forslag ut på en uformell liten «høring» i Juss-Norge måtte vi skifte mening.

Det hele startet med Huitfeldts henvendelse til Juristen, hvor han skriver som følger:

«Jeg vil lansere et tema som jeg aldri har hørt at noen er opptatt av, men som like fullt har stor hverdagslig interesse, det gjelder dommer- og advokatkapper. Designet på de nåværende kan være fra 1800-tallet, den eneste endringen har vært at armslevene er blitt mindre omfangsrike – tror jeg.

Kappene er store og tunge og tar stor plass i kofferten/vesken, særlig uhensiktsmessig for advokatene som er mye på farten. Kan det være en idé å skrive om behovet for «reform»?

Til sammenligning har våre daglige klesplagg gjennomgått en revolusjon bare de siste 20-30 år med helt nye og lette stofftyper, for ikke å snakke om trenings- og turtøy. Selv har jeg tatt med meg en rettskappe fra Romania som er mye mer hendig enn våre. «Academic robes» fra England kan også være en modell.»

Iver Huitfeldt prøver den rumenske dommerkappen som bare veier 580 gram. (Foto: Tore Letvik)
Iver Huitfeldt prøver den rumenske dommerkappen som bare veier 580 gram. (Foto: Tore Letvik)

Lett liten sak fra Romania

Iver Huitfeldt snakker av erfaring, og har kjent kappens tyngde gjennom mer enn 30 år, hvorav ti som statsadvokat og 20 som lagdommer. Juristen møtte ham til intervju på Kongen i Oslo. Huitfeldt brakte med seg dommerkappen som han har fått av en kollega i Romania.

– Denne veier bare 580 gram og er en nett, nydelig sak og noe annet enn de tunge rettskappene som vi har i norske rettssaler. Den er ganske tung, omfangsrik og tar stor plass sier Huitfeldt og ikler seg den rumenske dommerkappen til ære for fotografen.

– I tillegg til å gjøre kappene lettere og mer tidsriktige burde det åpnes for muligheten til å benytte et kledelig skjerf sammen med kappen, foreslår Huitfeldt som i flere år, etter at han ble pensjonist, har vært med på internasjonale oppdrag i land som Vietnam og Romania for å bidra til oppbyggingen av systemer for å styrke rettssikkerheten i landenes rettspleie.

Som en ytterligere begrunnelse for å få ned vekten på rettskappene, nevner Huitfeldt at domstolene i mange saker nå bruker langt lenger tid i retten enn tidligere.

– En hovedforhandling som tidligere kunne vare i noen få dager, kan nå pågå i uker og måneder. Da kan betydningen av en lettere og mer tidsriktig rettskappe ha betydning, sier han.

– Temmelig tung

Etter intervjuet med Huitfeldt fikk vi anledning til å kort spørre Dommerforeningens nye leder, Kirsten Bleskestad, om hennes syn på kappe-forslaget. Hun har selv mer enn 25 år som dommer bak seg og stiller seg slett ikke fremmed for forslaget til endringer.

– Jeg synes det kan være et godt forslag. Selv synes jeg kappen er temmelig tung, sier Bleskestad til Juristen.

I Juristen bestemte vi oss for å virkelig ta Huitfeldts forslag om rettskappe-reform på alvor og for å lodde stemningen blant andre «som har kappen på». I en epost til jurister innen domstolene, påtalemyndigheten og advokatstanden gikk vi derfor direkte til verks og stilte spørsmålet: «Vil du veie rettskappen din for Juristen?».

Blant enkelte fikk vi null respons. Men illustrerende nok for den særegne folkeligheten som lever i det norske rettssystemet var det sjefene selv, i Høyesterett, Riksadvokat­embetet og Advokatforeningen som responderte.

Riksadvokatkappe fra 1940-tallet

Riksadvokat Maurud med den historiske riksadvokatkappen. Den har ikke blitt benyttet av Bernhard Getz, rikets første riksadvokat, for han ga seg allerede i 1901. Kappa kan imidlertid ha blitt brukt av Sven Arntzen, Andreas Aulie, L.J. Dorenfeldt, Magnar F
Riksadvokat Maurud med den historiske riksadvokatkappen. Den har ikke blitt benyttet av Bernhard Getz, rikets første riksadvokat, for han ga seg allerede i 1901. Kappa kan imidlertid ha blitt brukt av Sven Arntzen, Andreas Aulie, L.J. Dorenfeldt, Magnar Flornes og Georg Fr. Rieber-Mohn. – Hvis Tor-Aksel Busch også har brukt den, må han – sin høyde tatt i betraktning – ha følt seg enda mer utilpass i den enn meg. Nå skal det kjøpes inn en ny, forteller Maurud. På veggen bak henger et portrett av Bernhard Getz. (Foto: Grethe Granlund)

I vår epost forklarte vi at kappe-tilnærmingen var tenkt å ha et humoristisk tilsnitt i dette temanummeret av Juristen. En av de som ga oss svar på «tiltale» var riksadvokat Jørn S. Maurud.

Han gjør klart at han ikke vil stille seg i veien for en «kappereform», dersom den tvinger seg frem, men fikk en helt spesiell aha-opplevelse på kappe-fronten etter at han tiltrådte som ny riksadvokat for litt over ett år siden, 1. november 2019. Kappen han så langt hadde hatt et forhold til, var sin statsadvokatkappe gjennom flere tiår.

Maurud skriver:

«Etter at jeg begynte som riksadvokat, har det gått opp for meg at jeg ikke lenger kan benytte min gamle statsadvokatkappe. Den fikk jeg da jeg tiltrådte som statsadvokat i 1995. Den er en helt tradisjonell advokatkappe, og den er laget i et syntetisk materiale. Kappen veier ganske nøyaktig 1 kg, og jeg har hatt mange spennende opplevelser sammen med den.

At jeg som riksadvokat ikke lenger kan benytte den kappen, skyldes Kappeforskriftens § 6 som i 2. ledd slår fast følgende: «For dommere i Høyesterett skal bremmen være av rød fløyel.  Dommere i lagmannsrett og tingrett samt Riksadvokaten skal ha brem i sort fløyel. Advokater og aktorer skal ha brem i sort silke».

Jeg fant frem den gamle kappa her på Stortorvet – med «brem i sort fløyel» – som åpenbart har overlevd en rekke riksadvokater opp gjennom tidene. Den er betydelig tyngre enn min syntetiske advokatkappe, nærmere bestemt veier den 1,4 kg. Til gjengjeld er den laget av ullstoff og med en svært generøs og tykk brem i silkefløyel. Den er produsert av herreekviperingsfirmaet A/S Theodor Stabell i Oslo og er datert til en gang på 1940-tallet.

Den er åpenbart tilpasset en betydelig lavere riksadvokat enn meg for den er veldig kort i ermene. Den passer rett og slett såpass dårlig at jeg ikke ønsker å la meg avbilde i den. Etter at jeg også ble oppmerksom på at Norsk Folkemuseum har funnet grunn til å stille ut en dønn lik modell fra samme produsent, tror jeg tiden definitivt er inne for å skaffe riksadvokaten en ny kappe», skriver Maurud.

Han fortsetter:

«Jeg har som statsadvokat aldri tenkt på at kappen var for tung. Når jeg nå for tiden, ytterst sjelden, har behov for å iføre meg kappe, tror jeg at jeg lett kan holde ut en kappe som veier en drøy kilo. Jeg har m.a.o. ikke personlig følt noe sterkt behov for en kappereform, men akter ikke å stå i veien for en slik dersom den kommer.»

Wessel-Aas nær ved å gjøre kappebrøler

Foto: Sturlason
Foto: Sturlason

Lederen for Advokatforeningen, advokat Jon Wessel-Aas, som er særlig kjent for sitt arbeid innen medierett, og som i 12 år – inntil 2011 – var advokat for NRK, svarer at han ikke har vekt på kontoret og derfor ikke får veid sin kappe, men nøyer seg med å si at den for ham er «verdt sin vekt i gull».

Før han deler sine utrolige rettskappe-erfaringer. Og avslører at han i sin tid som NRK-advokat brukte rekvisitter fra NRKs kostymelager når han prosederte i retten – og sågar i Høyesterett, fordi han ikke hadde tilgang på egen rettskappe.

Til alt overmål holdt han på å stille i retten med kopi av en rettskappe som kun er tillatt brukt av høyesterettsdommere.

Wessel-Aas begynner med å fortelle om sitt syn på det å bruke kappe i retten:

«Nå har jeg aldri tenkt at verken passform på eller vekt av kappen var noe problem. Snarere tvert om, synes jeg at det er et behagelig plagg – som arbeidsplagg i retten, vel å merke!

Og de norske advokat- og dommerkappene er også nøkterne og nøytrale i design, uten fjollete, pompøse detaljer. Jeg er dessuten en varm tilhenger av å opprettholde kappeplikt for advokater og dommere, nettopp for å markere at de opptrer som sådanne, som rettens tjenere. Det tar fokus vekk fra personen og over på den profesjonelle rollen», sier Wessel-Aas før han fortsetter:

«Da jeg var advokat i NRK, prosederte vi selv NRKs saker i retten. Jeg hadde ikke skaffet meg egen kappe den gang, og vi hadde heller ikke kapper på advokatkontoret der. Det var helt unødvendig, fordi NRK jo har Norges antagelig største kostymelager, med ekte eksemplarer av nesten hva det skal være av uniformer og annet. Også advokatkapper. En gang da jeg kom for å hente kappe som jeg hadde bestilt til lån, sjekket jeg heldigvis posen. Den hjelpsomme medarbeideren på lageret hadde funnet frem den hun synes var finest – med slag/brem i rød fløyel. Jeg takket for omtanken, men forklarte at jeg ikke var høyesterettsdommer og at jeg måtte han en med sorte silkeslag. Det var uansett alltid litt morsomt å stå i retten, herunder i Høyesterett, iført en kappe som bare jeg visste at hadde en lapp på innsiden, der det sto «NRK kostymelageret».»

Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie med rettskappen som veier litt over en kilo. (Foto: Sturlason)
Høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie med rettskappen som veier litt over en kilo. (Foto: Sturlason)

– Kan være ulike syn på design

Også høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie responderte sporty nok på Juristens noe uformelle, og uhøytidelige spørsmål om kappe-veiing og behov for reform av kappene som brukes i retten.

Hun forteller at Høyesterett ikke har behov for noen lett reisekappe.

«Kappen til en høyesterettsdommer veier en drøy kilo (mellom 1000 og 1100 gram). Det kan kanskje være ulike syn på designet på kappene, men jeg har ikke hørt at vekten har vært reist som en problemstilling blant dommerne. Høyesterett setter ikke rett utenfor Høyesteretts Hus og har aldri kappene med på reise», svarer hun.

Ledige stillinger:

LOGO Council of Europe
Council of Europe, Directorate of Human Resources
Søknadsfrist: 
18.01.2021
LOGO Utenriksdep
Utenriksdepartementet
Søknadsfrist: 
21.01.2021
LOGO Regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokaten
Søknadsfrist: 
22.01.2021
LOGO E-HELSE
Direktoratet for e-helse, Avdeling juss og informasjonssikkerhet
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO Arbeidstilsynet
Arbeidstilsynet, Førde
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO Oslo Met
OsloMet - Storbyuniversitetet
Søknadsfrist: 
24.01.2021
LOGO JAG
JAG Assistanse AS
Søknadsfrist: 
31.01.2021
LOGO Namdal tingrett
Namdal tingrett
Søknadsfrist: 
01.02.2021
LOGO Arbeids- og sos dep
Arbeids- og sosialdepartementet
Søknadsfrist: 
14.02.2021
LOGO Vest-Telemark tingrett
Vest-Telemark tingrett
Søknadsfrist: 
15.02.2021