– En viktig faktor for at krise­håndteringen kunne bli god, var at den norske retts­staten var robust da krisen rammet

– Koronakrisen kom, som kriser flest, brått og uventet og grep inn i alle samfunnsområder. Samtidig måtte kritiske samfunnsfunksjoner opprettholdes. Det var behov for omfattende regelendringer og andre tiltak, dels for å stanse aktivitet som innebar smitterisiko, dels for å få i gang igjen aktivitet i nye trygge former, sier høyesterettsjustitiarius Toril Marie Øie.

Store deler av den dømmende virksomhet sto i fare for å stanse da de fleste rettssaler måtte stenge.

– Høyesterett hadde verken hjemler til å behandle straffesaker ved fjernmøte eller skriftlig eller de tekniske løsningene vi trengte til fjernmøter. I domstolene i lavere instanser – der det også deltar lekdommere, og tiltalte, parter og vitner skal forklare seg – var utfordringene enda større.

– Midlertidige regler måtte gis raskt og uten omfattende prosess med utredning og høring. Man måtte tenke nytt, men samtidig ikke miste viktige rettssikkerhets- og rettsstatsprinsipper av syne. Det var selvsagt utfordrende, sier Øie.

Også tekniske løsninger måtte raskt på plass.

– Jeg er imponert over hva departementer og andre etater, Regjeringen, Stortinget og domstolene fikk til. Mange arbeidet dag og natt og gjorde sitt aller beste innenfor vanskelige rammer. For Høyesteretts del er jeg svært glad for at vi raskt fikk nødvendige hjemler godt tilpasset Høyesteretts behov, og for at også Domstoladministrasjonen handlet raskt slik at vi fikk IKT-løsninger og nettverk vi trengte. Slik kom Høyesterett etter relativt kort tid tilbake i full virksomhet i nye behandlingsformer.

– Trukket lasset sammen

Juryen for rettssikkerhetsprisen trekker frem betydningen av samspillet mellom borgerne, institusjonene, byråkratene, mediene, sivilsamfunnet og fagmiljøene.

– Mange har trukket lasset sammen. Jeg har allerede nevnt byråkratene, Regjeringen, Stortinget og domstolene. Innspill og synspunkter har kommet fra berørte aktører, interesseorganisasjoner og fagmiljøer, formidlet direkte eller gjennom mediene. Andre viktige elementer er nordmenns tillit til myndighetene og sivilsamfunnet store vilje til å bidra for å stoppe smitten, sier Øie.

– For Høyesteretts del vil jeg også trekke frem prosessfullmektiger, forsvarere og statsadvokater som meget velvillig har tilpasset seg nye behandlingsmåter, samt egne dommere og øvrige medarbeidere som har stått på for å komme i full drift igjen.

«Uten ytrings- og informasjonsfrihet ville historien ganske sikkert ha vært en annen», skriver juryen og peker på at prosessene rundt koronaloven viser samvirket den norske rettsstaten beror på.

– Hvor viktig var debatt og kritikk?

– Det er alltid viktig at sentrale endringer i samfunn og rettsliv blir sett på med et kritisk blikk og debattert. Når endringer skjer raskt, er dette av særlig betydning. Slik var det også denne gangen, hvor innspill og ytringer førte til justeringer i prosesser, midlertidige regler og tiltak.

– Men innimellom kom det i den gode saks tjeneste, etter mitt skjønn, kritikk som ikke var like velbegrunnet. Av enkelte uttalelser kunne man blant annet få inntrykk av at domstolenes virksomhet med nye behandlingsmåter helt ble unndratt fra møteoffentlighet. Det var ikke riktig.

– For eksempel har saker Høyesterett har behandlet med fjernmøteteknolog, det vil si alle saker bortsett fra fem skriftlige, vært tilgjengelige for publikum. Parter, presse, forskere og andre har vært til stede i det virtuelle møterommet, og vi har hatt plass til alle interesserte. I en sak med særlig stor interesse ble forhandlingene strømmet og rundt 2000 personer skal ha vært innom på nett, sier Øie.

Rettssikkerhet i krisetider

– Hva har vi lært? Hva har fungert og hva kunne vært bedre?

–  Høyesterett har allerede behandlet saker som gjelder midlertidige regler og tiltak under koronapandemien og flere saker kan komme. Derfor kan jeg ikke nå gå inn på dette spørsmålet.

– Helt overordnet vil jeg likevel si at en viktig faktor for at krisehåndteringen kunne bli god, var at den norske rettsstaten var robust da krisen rammet. Vi har dessuten sett betydningen av å bygge videre på viktige rettsstats- og rettssikkerhetsprinsipper også i krisetider, av å ta ansvar og av å trekke lasset sammen.