Illustrasjon: Knut Løvås
Illustrasjon: Knut Løvås

– Debatten om korona­loven gjorde mange av oss veldig ydmyke for alvoret i det vi stod overfor

Da koronakrisen rammet Norge ble Stortinget satt på en vanskelig prøve og rettsstatsprinsipper ble utfordret.

Torsdag, 3. september 2020 - 6:36

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen beskriver situasjonen som brått kom i mars som svært uvant og uoversiktlig.

– Jeg tror det var stor anerkjennelse blant alle partigruppene på Stortinget, og i store deler av samfunnet, om at Regjeringen hadde behov for å gjøre raske tiltak for å sikre at samfunnsprosessene og samfunnsfunksjonene ikke stoppet opp. At funksjoner av ulike årsaker trengte forskriftsendringer eller lovendringer for å kunne fortsette i en situasjon der veldig mye plutselig var nedstengt.

Det ble raskt debatt om koronaloven - før den ble lagt frem av Regjeringen. Det ble også raskt etablert en «koronakomité» på Stortinget.

– Koronakomiteen ble etablert veldig raskt. Vi visste ikke da særlig mye om hva behovet ville være og hvordan den parlamentariske virksomheten skulle foregå. Men vi besluttet oss for å etablere komiteen, som bestod av samtlige parlamentariske ledere og meg. Dette ble, ikke minst sett i ettertid, en viktig komité.

En komité som kun har avgitt to innstillinger til Stortinget – nemlig koronaloven og forlengelse av koronaloven, fram til den ble avsluttet 27. mai.

– Men i en slik krise som vi stod i, forstod vi at det kunne være hensiktsmessig å ha en slik særskilt komité. Det er sjeldent Stortinget nedsetter særskilte komiteer, sist var i 2011 etter terroraksjonen.

Debatt avgjørende 

Norge skulle håndtere en situasjon det var nødvendig å få på plass mye nytt regelverk på veldig kort tid for å ivareta viktige samfunnsinteresser. 

– De fleste forstod at det da ikke ville være mulig å fullt ut følge normale prosedyrer. Lovbehandling er jo grundig og tar vanligvis lang tid i et demokrati hvor vi skal ha offentlig debatt om det som skjer. Men tidsfaktoren var nå helt avgjørende. Jeg forstod at vi gikk mot å vedta en fullmaktslov og at det ville bli diskusjon om det. 

 

Håpet er at vi fortsetter å ha bred offentlig debatt om saker som for eksempel fullmaktslovgivning, som jo er sentralt for en rettstat som Norge

 

– Alt gikk fort. Hvor viktig ble innspill og debatt i hele denne prosessen?

– Jeg tror det var helt avgjørende. Offentlig debatt, ytringer og innspill til lovarbeid er en av de viktige pilarene i vårt demokrati og i våre prosesser. Jeg er mektig imponert over hvor mange som på svært kort tid hadde mulighet til å gi innspill. 

– Det var jo en ganske heftig debatt som gikk før Regjeringen la frem sitt lovforslag i statsråd. En debatt som jeg tror gjorde mange av oss veldig ydmyke for hva vi stod overfor. Når det begynner å debatteres om at «her kan rettsstatsprinsippene stå på spill», kjenner mange av oss på et veldig stort alvor i å skulle håndtere arbeidet.

Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Peter Mydske / Stortinget
Stortingspresident Tone Wilhelmsen Trøen. Foto: Peter Mydske / Stortinget

Kort skriftlig høring

Så ble koronaloven lagt fram i statsråd.

– Da er jo prosessen at den refereres her i Stortinget og sendes til komité. På det tidspunktet tror jeg mange der ute trodde at Stortinget skulle hastebehandle den allerede samme dag som den ble referert i Stortinget, men det var aldri meningen. Den skulle sendes til koronakomiteen og behandles der. Men den måtte behandles raskt. Det var vi klar over.

Komiteen hadde møte rett etter at loven ble referert i Stortinget.

– Vi valgte Jonas Gahr Støre som saksordfører og ble enige om fremdrift – slik komiteene alltid gjør. Så selv under den krisen vi stod i og med det tidspresset det var, fungerte Stortingets arbeidsordning. Vi gjør det vi alltid gjør, men vi gjør det mye raskere.

Komiteen ble enig om at selv om tiden var knapp, så skulle det gjennomføres en kort, skriftlig høring.

– Noe av det som har imponert meg veldig, er at vi fikk høringsuttalelser fra nær sagt alle vi spurte av ledende jurister og juristmiljøer. Dette var særdeles viktig for komiteen i arbeidet med loven og det fikk betydning for utfallet.

Stortingspresidenten viser særlig til begrensningene i Regjeringens fullmakter ved at man listet opp hvilke lover som skulle omfattes av koronaloven. Fullmaktshjemmelen ble også strammet inn på andre måter, blant annet ved at loven ble gitt bare en måneds virketid. Det sikret at Stortinget beholdt kontrollen over bruken av fullmaktene, og kunne ta stilling til om fullmaktene eventuelt skulle videreføres utover våren og sommeren. 

– Komiteen ga også et særskilt signal om at Stortinget skulle være beredt til å håndtere lovarbeid som normalt. De lovendringer eller nye lover som kunne følge normal lovbehandling skulle gjøre det, selv om vi visste at det måtte jobbes raskt også med disse. 

Meddelte 32 forskrifter

Dessuten kom det en særskilt ordning med sterke mindretallsrettigheter som innebar at en forskrift, eller deler av en forskrift, måtte oppheves når minst en tredjedel av representantene meddelte skriftlig til Stortingets presidentskap at de ikke støttet den. Presidentskapet skulle da umiddelbart sende melding til regjeringen om dette.

Hvis det kom erklæringer på vegne av et tilstrekkelig mindretall før det hadde gått 24 timer fra den var meddelt, skulle forskriften eller de aktuelle deler av forskriften ikke tre i kraft.

– Det ble gitt en 24 timers frist for slik erklæring for å kunne hindre at forskriften trådte i kraft, men det kunne også skje senere når man så hvordan en endring virket. Også uten at Stortinget behøvde å møtes. Det var viktig nettopp fordi tiden kunne bli veldig knapp fra forskrift ble meddelt til den skulle virke, sier Trøen. 

Samme dag som loven ble vedtatt innstilte også presidentskapet på en endring i Stortingets forretningsorden.

– Vi lagde strukturen for hvordan disse forskriftsendringene skulle meddeles Stortinget og hvordan representantene skulle gå frem dersom de motsatte seg hele eller deler av en forskrift. 

– Dessuten ble lovens virketid kortet vesentlig ned. Og dette med domstolskontroll var et viktig aspekt som både ble styrket i den første behandlingen i koronakomiteen, men også ytterligere styrket i behandlingen av forlengelsen av loven. Det skjedde med andre ord helt avgjørende og vesentlige endringer under komitearbeidet.

– Hvor viktig har den politiske kulturen i Norge vært for resultatet?

– Jeg tror svaret på det spørsmålet ligger i at dette ble en enstemmig sak; en lov som ga Regjeringen utvidede fullmakter og som alle ni partier stod bak. Det forteller at når det gjaldt som mest, så bestod Stortinget testen samtidig som vi klarte å finne sammen om felles løsninger for å løse helt prekære utfordringer.

I løpet av perioden koronaloven virket, meddelte Regjeringen 32 forskrifter i medhold av koronaloven. For fem av disse ble det fremmet erklæringer fra et tilstrekkelig stort mindretall til at deler av disse forskriftene ikke trådte i kraft. 

Evaluering

– Koronaloven skal jo evalueres?

– Regjeringen har satt ned en gransking og Stortingets håndtering vil være en del av det. Men når vi forlenget koronaloven ba vi i komiteen også om at Regjeringen kommer tilbake til Stortinget med en vurdering og evaluering av hvordan vi skal håndtere denne type situasjoner fremover. Vi så at når man kommer i situasjoner og kriser der det blir nødvendig med hastebehandling må vi ta en nærmere gjennomgang av om lovverket er godt for å ivareta de prosessene. Husk at det kan være situasjoner som er langt mer dramatiske enn den vi stod i. Stortinget var jo i full funksjon selv om prosessene for det vanlige lovgivende arbeidet ikke kunne ivaretas på samme måte som normalt.

Hun minner også om at mye av det som blir debattert handler om smittevernlovgivningen og ikke koronaloven.

– Koronaloven er opphevet, men hva har vi lært?

– Vi har lært at vi håndterer kriser og vi ser hvor viktig det er at vi har en Grunnlov som legger veldig klare rammer for statsmaktenes handlingsrom – for å sikre rettstaten. Det er en veldig positiv del av læringen at vi ser at dette har fungert. Det må likevel ikke stå i veien for at vi overordnet og prinsipielt diskuterer de konstitusjonelle utfordringene som knytter seg til hastelovgivning.

Trøen sier hun er sikker på at det fortsatt er mange som har vært og er bekymret for at prosesser har gått fort og at man ikke har hatt de normale prosessene rundt lovgivning.

– Vi er et veldig lovregulert samfunn med rettigheter og plikter og det merker vi jo når en slik krise treffer. Vi settes på prøve når vi må gjøre ting veldig annerledes og når man fraviker de vanlige prosessene.

Varselsignal og alarm 

– Ser man disse perspektivene når man står midt oppe i en krise?

– Det kan være en utfordring, men det at vi er et Storting bestående av ni ulike partier gir bredde i innfallsvinkler og perspektiver. Det mener jeg er en styrke. Det er også en styrke med en fri offentlig debatt som kan gi et nødvendig varselsignal - og alarm jeg oppfattet at noen uttrykte. Det bidrar til at man ikke bare kan ha ett perspektiv. Jeg føler at vi har bestått prøven vi ble satt på.

Det er ikke bare koronaloven som har opptatt Stortinget de siste månedene.

– Det har blitt jobbet på høytrykk for å sørge for at samfunnet kunne komme best mulig gjennom krisen. Store økonomiske krisepakker er kommet i mål med sprikende utgangspunkt, men man har klart å finne sammen under veldig hardt tidspress. Vel vitende om at ute i samfunnet er det mennesker som er kjempebekymret for sin egen økonomi og sin egen hverdag og arbeidsplass. All den andre lovgivningen som i all hovedsak fulgte det normale sporet skjedde også med korte tidsfrister her i Stortinget. 

– Mange Stortingsrepresentanter var ikke tilstede her i Oslo fordi vi hadde et veldig ansvar for å sikre at Stortinget til enhver tid var beslutningsdyktig – vi måtte forhindre at et stort antall representanter ble smittet eller satt i karantene. Det var mange digitale komitemøter og man jobbet på nye og alternative måter.

Foto: Peter Mydske / Stortinget
Foto: Peter Mydske / Stortinget

Redusere antall møtende

– Jeg kjenner på en veldig stolthet på vegne av hele Stortinget når vi som en del av den norske rettsstaten tildeles Rettssikkerhetsprisen. Stortinget har vist at vi har klart å finne løsninger for landet under en krise. I samspill med de andre som mottar prisen på vegne av rettstaten: Regjeringen som under en slik krise har behov for å samarbeide veldig tett med Stortinget. Domstolene som skal holde rettstaten i gang og pressen som har vært avgjørende både for å sette kritisk lys på hva som skjer og også informere befolkningen.

– Men i en Facebook-post før påsken var du litt provosert over hytteturdebatten som gikk?

– Jeg er jo utdannet sykepleier og der var det nok sykepleieren Tone som tenkte på alle de helsetjenestene som var under press og som forberedte seg på det som kunne skje. Det var nok en mest en personlig frustrasjon, men helse var jo det som dette handlet om i første fase. Det ble tydelig også her på Stortinget.

Stortinget måtte stoppe alle reiser og avlyste alle komitereiser.

– Vi ble et mer lukket hus enn det vi liker å være med ingen besøk inn. Alt handlet om å beskytte den parlamentariske kjernevirksomheten. Vi visste ikke hvordan pandemien ville påvirke vårt arbeid. Om vi ville komme i en situasjon hvor hele fylkesbenker kunne bli satt i karantene. 

Derfor ble helseperspektivet viktig i den første kriseledelsen internt på Stortinget.

– Vi var tidlig ute med tiltak. Partigruppene ble enige om å redusere antall møtende representanter – men slik at vi opprettholdt Grunnlovens krav om at minst halvparten må møte – noe som ikke har skjedd før i Stortingets moderne historie. Vi kommer fra hele landet og det virket ikke klokt å drive med utstrakt reisevirksomhet hjemmefra og inn til Stortinget for 169 personer. Dessuten var reisetilbudet begrenset. I likhet med resten av samfunnet måtte også vi ta et ansvar og ikke reise for mye rundt.

– I starten snevret vi inn til at vi kun behandlet saker som var av stor viktighet, men etterhvert tok komiteene opp det normale arbeidet for å få unna saker. Ser man på stortingssesjonen under ett, har vi avgitt stort sett like mange saker som vanlig.

– Vi har vist at vi som institusjon er godt rustet for å omstille oss raskt. Det er godt å kjenne på i en institusjon som av mange oppfattes som konservativ. Vi har klart å kombinere de lange tradisjonene med å snu oss raskt og håndtere de viktigste sakene i en krise.

Juristenes bidrag

I likhet med andre virksomheter har digitale løsninger vært viktige.

– Her er det ting vi kan se mer på og vurdere om det kan tas i bruk mer av digitale løsninger. Digitale høringer kan for eksempel gjøre det lettere for flere å delta på høringer fordi man ikke behøver å reise fysisk til Oslo for å snakke ti minutter med en komité. Her kan det ligge positive læringspunkter som kan gjøre arbeidet mer tilgjengelig og bedre.

Samtidig skal Stortinget være et åpent hus.

– Det å for eksempel måtte stenge publikumsgalleriet føltes rart. Mange kommer vanligvis inn for å følge debattene. Vi har nok alle kjent på at vi savner det vanlige livet på Stortinget. Det er viktig for både organisasjoner og enkeltmennesker at Stortinget er et åpent hus. Det foregår veldig mye møtevirksomhet her som handler om å gi innspill til saker. Dessuten er det en viktig oppgave for oss å formidle kunnskap om demokratiet. Vi tar imot over 20 000 barn og unge på besøk her hvert år. Vi håper vi så fort som mulig kan komme tilbake til å få besøk her igjen. Men vi må samtidig sikre et robust Storting som kan være lovgivende forsamling.

Stortingspresidenten håper juristene vil fortsette å bidra i de viktige rettstatsdebattene.

– Jeg har dyp respekt for den kompetansen som besittes og mener vi trenger den helt frie ytringen og de ulike perspektivene som kommer fram. Jeg håper juristene bare fortsetter med å gi oss det. Håpet er at vi fortsetter å ha bred offentlig debatt om saker som for eksempel fullmaktslovgivning, som jo er sentralt for en rettstat som Norge.

– Så dette blir ikke bare en litt intern akademisk debatt?

– Jeg mener vi er helt avhengig av at også jurister har ulike oppfatninger av hvordan vi skal håndtere en slik situasjon. De ulike oppfatningene gjør at en får reist problemstillinger som en må diskutere. Jeg opplevde også at debatten engasjerte mange utenfor det juridiske og politiske miljøet. Vi skal ikke undervurdere hvor mange som får med seg slike debatter utenfor denne sfæren, sier Trøen.

Ledige stillinger:

LOGO Bømlo kommune
Bømlo kommune
Søknadsfrist: 
03.10.2020
LOGO Politiet
Søknadsfrist: 
04.10.2020
LOGO Justervesenet
Justervesenet
Søknadsfrist: 
05.10.2020
LOGO TEKNA
TEKNA - Teknisk- naturvitenskapelig forening
Søknadsfrist: 
05.10.2020
LOGO Br sund
Søknadsfrist: 
07.10.2020
LOGO NVE
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE)
Søknadsfrist: 
15.10.2020