

Dommerforeningen advarer mot forhastede krisetiltak i domstolene
Er skeptisk til forslag om å sette rett uten meddommere under koronakrisen. – Lekmannselementet er et av grunnlagene for den tillitten norske domstoler har.
På grunn av koronaviruset er domstolene i en vanskelig situasjon og aktiviteten er skrudd ned til et minimum. I denne situasjonen har Domstoladministrasjonen (DA) kommet med flere forslag – som redusert bruk av meddommere og ny hjemmel for lukkede dører.
Dommerforeningen advarer mot forhastede tiltak og fremholder at det er viktig med åpne prosesser.
Det var Rett24 som først omtalte DAs forslag til tiltak for å få virksomheten i gang igjen.
I en liste som er sendt til Justisdepartementet foreslås blant annet utvidet bruk av skriftlig behandling, forenklede signaturløsninger og mer bruk av fjernmøteløsninger i rettsmøter.
Blant forslagene er også utvidet adgang til å sette rett uten meddommere.
– Det øker smitterisikoen ganske mye når man skal ha inn to meddommere der oppe på dommerbordet, sier DAs direktør Sven Marius Urke til Rett24.
– Regner med at forslaget legges bort
Wiggo Storhaug Larssen, leder av Dommerforeningen, sier til Juristen at det er positivt at DA har tatt initiativ til tiltak, men advarer mot forhastede fullmakter.
– Det er tatt initiativ til å få rettstaten opp å gå og det er bra. Forslag til mer bruk av skriftlighet og bruk av elektroniske signaturer er viktig i den sammenheng.
– Men når det gjelder dette forslaget med lekdommerne, er vi i Dommerforeningen skeptisk. Vi regner med at dette forslaget legges bort. Lekmannselementet er et av grunnlagene for den tillitten norske domstoler har, sier Larssen.
– Det bør være håndterbart å ha to lekdommere i tingretten.
Ønsker åpen prosess
Lederen for Dommerforeningen er opptatt av åpenhet og debatt om eventuelle inngripende tiltak.
– Vi vet jo lite av hva man ser for seg av fullmaktslovgivning og skulle gjerne sett en mer åpen prosess. Man må forsikre seg om at det ikke nå gjøres noe som setter domstolenes uavhengighet ut av spill. Initiativene må komme fra domstolene selv. Vi må ha åpenhet om det som skjer og en debatt om tiltakene.
Dommerforeningen har bedt DA om å innkalle til møte i samarbeidsrådet, der Dommerforeningen og de andre foreningene deltar.
– Jeg vil berømme DA for å ha satt i gang dette arbeidet, for vi er nødt til å ha rettstaten opp å gå. Men vi må også ha rettsikkerhetsgarantier, sier Larssen.
– Det er også viktig å understreke at vi her snakker om tidsbegrensede tiltak. Det kan ikke strekke seg lenger i tid enn nødvendig.
Ledige stillinger:
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?