Arbeidsgivere sparte milliarder på digitale møter
Koronapandemien reduserte antallet jobbreiser i 2020 med nesten 40 prosent.
Saksfordeling i domstolene: Lite informasjon om hvordan tilfeldighetsprinsippet praktiseres
Saker skal fordeles blant dommerne etter saklige og objektive kriterier for å hindre at det tas utenforliggende hensyn.
Akademikerne: – Forlenget permitteringsordning er feil vei å gå
Mange risikerer å «låses inn» i sin gamle jobb, som kanskje er borte etter krisen, mener leder for Akademikerne.
En av fire jusstudenter har vurdert å hoppe av studiet på grunn av koronasituasjonen
Resultatene fra Juristforbundets studentundersøkelse viser at det siste året har vært svært krevende for mange av jusstudentene.
«Forslaget om å etablere en uavhengig klageinstans kommer sent, men godt»
Min interesse for den rettssikkerhetsmessige siden av utvalget virksomhet ble vakt etter at jeg i en klagesak fikk kritikk av utvalget for uttalelser i tilsvaret hvor det i klagen var blitt fremsatt en rekke beskyldninger. Vedtaket føltes urettferdig og ble tenkt påklaget. Men det var frustrerende å oppdage at det, i motsetning til for andre profesjonsgrupper, ikke fantes noen klageadgang, skriver tingrettsdommer Oddmund Gamst.
Nyhetsbrev
Meld deg på vårt nyhetsbrev for jevnlige oppdateringer.
Siste utgave
Undersøkelse: Påtalejurister i politiet utsettes for seksuell trakassering på jobb
Klåing og uønskede seksuelle kommentarer. Slik kan arbeidshverdagen være for flere i politietaten, ifølge arbeidsmiljøundersøkelse.
1981 klagesaker mot dommere – disiplinærtiltak i 83 saker
Antallet klager på dommere har variert fra år til år, men et utviklingstrekk er at antall klager har stabilisert seg på høyere nivå enn tidligere.
Nytt om folk
Hvordan skal dommere utnevnes?
Forslag om at regjeringen ikke skal ha adgang til å gå utenfor innstillinger fra Innstillingsrådet for dommere, men at det gis mulighet til å forkaste innstillingen én gang.
Tvisteløsning i arbeidsrettssaker – domstolenes rolle
I hvilken grad domstolene er egnet til å være et hensiktsmessig tvisteløsningsorgan, vil være avhengig av hvilket fagområde tvisten gjelder.
Ny sammensetning av Personvernnemnda
Det er utnevnt medlemmer til nemnda som behandler klager over vedtak fattet av Datatilsynet.
Ny dom har definert grense for seksuell trakassering
I en ny dom har Høyesterett definert grensen for hva som er seksuell trakassering, skriver advokatfullmektig Thea Larsen Normann.
Domstolkommisjonen: Hvor mye skal dommere spesialiseres?
Det kan bli økt spesialisering i blant annet barnesaker og store økonomiske straffesaker.
Ledige stillinger:
Har vedtatt prosedyre for nominasjon av norske dommere til ICC
Dommerne skal velges blant «personer med høy moralsk karakter, upartiskhet og integritet og som besitter de kvalifikasjoner som deres respektive stater krever for å bli utnevnt til de høyeste juridiske embeter.»
– Et betydelig teknologisk etterslep i domstolene
Digitaliseringen av domstolene kommet kort sammenliknet med flere andre offentlige virksomheter, ifølge utredning.
Siler ankesaker i landets største ankedomstol
Da den juridiske utrederenheten i Borgarting ble besluttet opprettet ble ankedomstolen omtalt som en «flaskehals». - Vi har virkelig nok å gjøre. Vi har til nå i år utredet omtrent 75 prosent av sakene innenfor våre hovedarbeidsområder som kommer inn, men har et mål om å komme enda høyere, sier leder for utrederenheten.
Disse lovendringene innføres etter nyttår
Barn sikres mer arv. Arbeidstakere gis økt kontroll over pensjonstjening.
Juristlønn, hjemmekontor, rettshjelp og domstolene: Dette engasjerte mest i 2020
Vi har samlet noen av de mest leste sakene på Juristen.no i 2020 - noe du har gått glipp av?
Skildrer dramaer fra rettssalen med tegneutstyr
Esther Maria Bjørneboe har tegnet fra norske rettssaler siden 1999. Boka «Forbrytelsens ansikt» presenterer et bredt utvalg av Bjørneboes rettstegninger og ser på rettstegningens funksjon og betydning.
Hvem, hva, hvor i 2020: Klarer du årets juridiske julenøtter?
Nok et år er snart omme, og vi har samlet noen spørsmål fra 2020, blandet med andre julenøtter. Hvor mange klarer du?
Rettskapper – til glede og besvær
Kappeløs Wessel-Aas stilte i Høyesterett iført NRK-rekvisitt. Riksadvokat Maurud sliter med gammel kappe med for korte ermer.
– Dagens rettskapper er for tunge, upraktiske og med utdatert design. Her trengs en kappereform, skrev tidligere lagdommer Iver Huitfeldt til Juristen. Vi spurte flere toppjurister om de kunne gi sitt syn på saken, gjerne med et glimt i øyet. Og for en respons vi fikk!
Rettskappens historie i Norge
For å finne historikken bak bruken av rettskapper i Norge gjør Juristen et dypdykk i arkivene og finner Dommerforeningens medlemsblad fra 1962. Der gjengis den første tegningen til hvordan kappen skulle se ut, i forbindelse med kongelig resolusjon av 7. desember 1889, hvor bruk av rettskappe ble innført.
12 millioner til forskning på utilregnelighet og straffeansvar
Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.
- Dommerfullmektigordningen er viktig både for rekruttering og saksavvikling
Det kan bli store innstramninger – eller total avvikling – i bruk av dommerfullmektiger i norske domstoler hvis Domstolkommisjonen får gjennomslag for sine forslag. Kommisjonens betenkeligheter kan avhjelpes med enkle tiltak, mener Dommerfullmektigforeningen.
– Dersom vi først skal ha en rettshjelpsordning må den gjøres mer effektiv
Domstolkommisjonen slår fast at det er en høy terskel for å prøve saker mot forvaltningen. Advokaten i Tolga-saken mener rettshjelpsordningen må gjøres mer effektiv.
Jurister bruker nå 75 prosent av arbeidstiden hjemme: Mer effektive, ifølge undersøkelse
Spart reisetid og mer ro og fleksibilitet trekkes frem som fordeler med hjemmekontor, men flere peker også på utfordringer med arbeidsmiljø, dårligere oppfølging og manglende skille mellom jobb og privatliv.
«Juss som våpen for påvirkning og endring»
Rettslige mekanismer inklusive domstoler er ikke bare en arena der konflikter kan løses, men kan også benyttes som et angrep mot et mål. Jussen kan ikke bare fungere som et redskap for å få anerkjent rettigheter og stadfestet plikter, men kan også nyttes som et verktøy for å fremprovosere politiske endringer eller påtvinge en motpart sin vilje, skriver Andreas Almås-Norum.
Takker av etter 16 år som Norges representant i Europarådets dommerkomité
Nils Asbjørn Engstad gir seg i CCJE. – Han har gjort en veldig viktig jobb for Norge, sier etterfølgeren Wiggo Storhaug Larssen.
«Må ansiktsgjenkjenning forbys eller har vi tilstrekkelig beskyttelse?»
Mange starter dagen med å åpne telefonen og PC-en ved bruk av ansiktet. Og det stopper ikke der. Våre ansikter er like unike som fingeravtrykk. I dag kan kunstig intelligens, som oss mennesker, gjenkjenne ansikter, skriver Kristine Beitland og Camilla Hagelien.
- Som jusstudent lærer du å løse konkrete tvister, men får lite innblikk i jusforskning
Ved UiB har rekordmange jusstudenter valgt forskerlinjen i år.
Stortinget sier ja til domstolsreformen: - Stor glede å kunne krone tre års arbeid med seier
Sterke påstander og steile politiske fronter. Dette reflekterte debatten da domstolsreformen var tema i Stortinget denne uken. Torsdag fattet flertallet vedtak som åpner for igangsetting av store endringer i domstols-Norge.
- Hvis du om fem år sier at du ikke har brukt KI som beslutningsstøtte i en rettssak tror jeg du vil miste tillitt
Sven Marius Urke, direktør i Domstoladministrasjonen, ser på teknologi som hoveddriveren for modernisering av norske domstoler.
Har økonomi, ABE-kutt, digitalisering og strukturdebatt å hanskes med: Ønsker seg engasjerte dommere
– Min filosofi, som leder av Dommerforeningen, er å stå på for å skape engasjement. I styret, blant medlemmer i organisasjonen, for å skape interesse blant dommere til å engasjere seg for dommernes sak. Vi har mange viktige ting å gripe fatt i, nå og i årene som kommer.
DA i høringssvar: – Forslag om etablering av regionale rettshjelpssentre er meget interessant
Domstoladministrasjonens styreleder Bård Tønder sier forslag om rettshjelpssentre bør utredes. – Terskelen for å gå til advokat er høy i dag, sier han.
– Trøndelag trenger – og fortjener – juss-studier!
– Unge trøndere som drømmer om en juss-karriere, må være villige til å flytte langt for å studere. Det er i dag umulig å starte på en juristutdanning mellom Dovre og Saltfjellet, skriver artikkelforfatterne.
– Endelig et gjennomslag for rettssikkerheten i domstolene
En domstolsreform som gir sterkere fagmiljøer uten å redusere antall rettssteder, en reversering av nedbemanningen i domstolene og kjøp av utstyr for lyd- og bildeopptak. Budsjettforliket denne uken har gledet oss, skriver Kirsten Bleskestad og Håvard Holm.
Derfor trenger vi en ny voldsoffererstatningsordning
Dagens ordning er ineffektiv og uforutsigbar og må endres for å møte kravene til rettssikkerhet, skriver avdelingsdirektør Kristina Kjeverud i Statens sivilrettsforvaltning.
Kommunal sektor: - Avhengig av langt flere jurister
Likhet for loven samt ryddige og forutsigbare prosesser er en forutsetning for at innbyggerne skal oppleve prosessrettferdighet. For å kunne nå målet er vi avhengig av langt flere jurister i kommunal sektor enn det vi har i dag, skriver Benedicte Gram -Knutsen, leder i Juristforbundet - Kommune.
Høyt og lavt med forum for jurister uten lønnsslipp
De arrangerer dyptpløyende faglige seminarer og temakvelder med engasjerte foredragsholdere. Krydret med joikeopplevelser på fjelltopper og full fart over bølgetoppene.