«Aldersdiskriminering ved oppnevning av meddommere»

Av Immanuel Olaussen, medlem av inkluderings- og mangfoldsutvalget i Juristforbundet

Aldersgrensen for offentlig ansatte skal økes til 72 år fra og med 1. januar 2026, med unntak av blant annet dommere, hvor aldersgrensen er satt til 70 år.

Inkludering- og mangfoldsutvalget reagerer på at meddommere fortsatt er rammet av unntaket i aldersgrensene, ettersom de ikke har dette som fast jobb og også har i en helt annen rolle enn det dommere har.

Meddommere skal være høyst 70 år når de skal velges og det gjør de av kommunestyret. Med en valgperiode på fire år betyr det at meddommere må fratre når de er 74 år. Fram til 2007 hadde man ingen øvre aldersgrense for meddommere. Aldersgrensen ble fastsatt mens lekdommerne var del av en jury. Juryordningen er nå avskaffet og erstattet av meddommere.

Likestillingslovens § 9 fastslår at aldersgrenser som er fastsatt i lov eller forskrift ikke er diskriminerende. Dette innebærer imidlertid ikke at gjeldende lover ikke kan og bør revideres hvis de virker diskriminerende uten tilstrekkelig saklig grunn.

Ikke saklig grunn

I proposisjonen som Justisdepartementet fremmet for å innføre en aldersgrense for valgbarhet som meddommer, begrunner departementet forslaget i det vesentlige med at det er «viktig at alle dommerne har forutsetninger for å se, høre og oppfatte det som blir lagt frem for dem i retten». Det foreligger imidlertid så vidt kjent ingen faglige undersøkelser som påviser dokumenterbare fordeler ved den nye ordningen eller ulemper ved den gamle.

Av en samlet norsk befolkning over 21 år, utgjorde de over 70 år og som dermed ikke lenger er valgbare som meddommere 17,5 prosent i 2024. Andelen er ifølge prognoser voksende («eldrebølgen»). Samtidig utgjorde valgte meddommere over 74 år, ca. 1,5 prosent av alle meddommerne (NOU 2002:11).

Man må formode at de som befinner seg i pleie neppe vil bli foreslått av kommunestyrene, noe som må antas å redusere risikoen. I samme retning trekker at den nye ordning forutsetter at lekdommere og fagdommere etter den nye ordning arbeider sammen under rettsaken og skal begrunne dommen. Begge deler taler for at risikoen ikke er større enn at pensjonerte dommere og/eller meddommere av yngre dato ikke greier å følge med.

Loven bør endres

De fleste problemer lar seg løse ved å «drepe» dem. Man kan utelukke trafikkulykker med bil ved å forby all kjøring med bil. Samfunnsmessig er det imidlertid viktig at biltrafikk tillates. Man vurderer derfor risiko mot nytte og foretar mulige risikoreduserende tiltak og vurderer deretter om restrisikoen bør tas med på kjøpet. Hvor stor er så risikoen ved å inkludere de som er over 74 år?

Det er en forutsetning for vårt samfunn at man skal ha adgang til deltagelse i samfunnslivet i størst mulig utstrekning. Dagens ordning utelukker 17,5 prosent av befolkningen uten faglig dokumentasjon av ulemper, uten at risiko og risikoreduserende tiltak er vurdert og uten å ta hensyn til at den nye ordning allerede har redusert risikoen betydelig.

Er det aktuelle «meddommerproblemet» av en slik karakter at den bør «drepes» ved å utelukke 17,5 prosent av befolkningen før det foreligger dokumentasjon av behovet og før risikoreduserende tiltak er vurdert?

Inkluderings- og mangfoldsutvalget mener at loven bør endres slik at adgangen til medvirkning i samfunnslivet ikke begrenses uten saklig grunnlag.