Kuttforslagene i rettshjelp: - Vil føre til stengt kontor og færre saker

I Regjeringens forslag til statsbudsjett for neste år er det lagt opp til store kutt i tilskudd til spesielle rettshjelpstiltak.

«Løyvinga til tilskotsordninga har auka betydeleg over fleire år, samtidig som det nå er vedteke endringar i rettshjelpslova som vil gjere at fleire personar blir omfatta av ordninga for behovsprøvd rettshjelp. Det er derfor rom for å redusere løyvinga på posten noko utan at det totale tilbodet til rettshjelp blir redusert. Det blir foreslått å redusere løyvinga på posten med 20 mill. kroner», skriver departementet i sitt budsjettforslag.

Susan Arulanantham, daglig leder i Juridisk rådgivning for kvinner (JURK), er helt uenig i at dette kan skje uten at rettshjelpstilbudet i Norge blir redusert og sier kuttforslaget kan føre til at de må holde kontoret stengt om sommeren, at rettshjelptiltakene må redusere antall saker de kan ta inn – og at det kan føre til at mange kvinner som er utsatt for vold eller diskriminering ikke får den hjelpen de trenger.

- Slik det blir lagt opp, er det et direkte kutt på rundt 20 prosent i den støtten vi bruker å få fra potten. Det gjelder for alle rettshjelptiltakene. Det betyr at vi må nok holde stengt hele sommeren, at man må redusere saker og at det blir mindre oppsøkende virksomhet, sier hun.

Fengselsbesøk

Hun forteller at JURK har rundt 5000 saker i året og at rundt 800 saker kommer i løpet av en sommer. Dessuten vil stengt kontor bety manglende oppfølging og hjelp til klienter som har saker gående – som for eksempel om ID-tyveri og pengekrav.

- Og det at vi må redusere vår oppsøkende virksomhet rammer i veldig stor grad de kvinnene som er sårbare. Vi besøker normalt alle steder i Norge der det er soningsplasser for kvinner i aktiv soning og vi får som regel inn 50-60 saker bare der – fra kvinner som ofte blir stående helt alene.

LES OGSÅ: Foreslår å reversere kutt i de spesielle rettshjelpstiltakene

- JURK har også mange saker om seksuell trakassering og diskrimineringssaker og vi representerer ofte klientene i diskrimineringsnemnda. Vi har også mange saker om familie og barn der folk har spørsmål om barnefordeling og skilsmisse. Og et felt som stadig blir større er id-tyveri og digitalisert svindel. Det rammer ofte kvinner som også er utsatt for vold og der gjeld er blitt tatt opp under makt eller tvang.

Fortsatt ikke får fri rettshjelp

- Men regjeringens argument er jo at endringer i rettshjelpsloven gjør at flere omfattes av behovsprøvd rettshjelp og at det er derfor rom for å redusere i de spesielle rettshjelptiltakene. Stemmer ikke det?

- Nei, nesten alle sakstypene vi jobber med er saker man aldri har fått fri rettshjelp i, og som man fortsatt ikke får fri rettshjelp i nå. Det er jo bare inntektsgrenser som har blitt endret. Dessuten gjør egenandel at mange med svak økonomi velger å ikke søke om fri rettshjelp. Vi ser ikke for oss at det blir noen endring i sakstypene vi kommer til å få inn og hvordan klientene våre får hjelp, sier Susan Arulanantham.

JURK-lederen peker også på rollen de spesielle rettshjelptiltakene spiller for juristutdannelsen.

- Vi er et studentrevet rettshjelptiltak der jusstudentene, som tar seg et år fri fra studiene for å jobbe hos oss, får viktig praktisk erfaring før de går tilbake på studiet. Det er en ordning de får studiepoeng for og mange finner også tema til masteroppgaven fra denne praksisen. Dette står man i fare for å miste nå. Ved slike endringer i statsbudsjettet blir det et dårligere tilbud også for jusstudenter. Dette gjelder alle de studentdrevne tiltakene, sier hun.

- Fyller et vakuum

Under den åpne høringen om statsbudsjettet i justiskomiteen på Stortinget var Juristforbundet blant dem som advarte mot å kutte i de spesielle rettshjelptiltakene.

- Juristforbundet mener at de frivillige rettshjelptiltakene fyller et rettssikkerhetsvakuum. De gjør en uvurderlig innsats og vi mener at kutt til disse tiltakene vil svekke en sårbar gruppes rettsikkerhet, sier forbundets visepresident Benedicte Gram-Knutsen.

- Det er mennesker som ofte ikke har økonomi og tilstrekkelig kunnskap om sine rettigheter som benytter seg av rettshjelptiltakene.

- Hva med regjeringens begrunnelse om at endringer i rettshjelpsloven gir rom for å redusere i de spesielle tiltakene?

- Det å redusere støtten til rettshjelptiltakene med den begrunnelse at flere vil kvalifisere til behovsprøvd rettshjelp, gir lite mening. Dette er ikke to konkurrerende ordninger og målgruppen er forskjellig. Rettshjelptiltakene er lavterskeltilbud til mennesker som ofte ikke har anledning til å hevde sin rett eller ivareta sine interesser. Rettshjelpsordningen som det vises til, er mer prosessorientert. I tillegg er det ikke alle sakstyper man kan få rettshjelp til, sier Gram-Knutsen.