Forventninger etter valget: – Lover er ikke gratis eller uforpliktende

Sverre Bromander, president i Juristforbundet, er opptatt av at det nye Stortinget og Regjeringen etter valget viser alvor med å styrke rettsstaten og rettssikkerheten, og at det må vises i budsjettet og i praktisk politikk.

– Det aller viktigste fremover i en mer urolig tid blir ikke bare å beskytte Norge, det blir å beskytte rettsstaten og rettssamfunnet Norge, sier Bromander til Juristen.

– I en tid preget av økende usikkerhet og trusler mot etablerte samfunnsstrukturer, blir rettsstaten og ”rule of law” fundamentale bærebjelker for å opprettholde tillit, stabilitet og demokratisk orden. Når politiske, sosiale eller digitale stormer utfordrer samfunnets grunnvoller, er det avgjørende at vi som samfunn holder fast ved prinsippene om lovmessighet, rettssikkerhet og likebehandling for alle, sier han.

Bromander peker på at rettssamfunnet ikke bare gir beskyttelse mot vilkårlighet og maktmisbruk, men også sørger for at myndigheter og institusjoner kan stilles til ansvar.

– Å forsvare rettsstaten er å forsvare selve rammeverket for frihet, forutsigbarhet og fredelig sameksistens. Men lovene våre er ikke gratis eller uforpliktende – de må følges opp med ressurser og reell gjennomføring. Det å være lovgivende og bevilgende myndighet bør i mye større grad gå hånd i hånd enn det gjør i dag, mener han.

Bromander viser til at det gjelder i både kommunal og statlig forvaltning, innen utdanning og forskning og for å digitalisere offentlig sektor.

– Men det gjelder også det øvrige rettssamfunnet, som advokater og den veldig viktige jobben jurister gjør i mange private selskaper og firmaer. Det gjelder særlig arbeidet for å beskytte rettsstaten, demokratiet og de verdiene disse står for. Vi jurister og de funksjonene vi fyller i samfunnet er en helt sentral del av totalforsvaret vårt. Det gir ikke mening å forsvare samfunnet om vi selv angriper eller undergraver de helt grunnleggende verdiene, prinsippene og rettighetene dagens samfunn bygger på.

Forskning og KI

Juristforbundet har lenge argumentert for at juridisk forskning må styrkes.

– Vi må vite hvordan lovverket og rettssamfunnet faktisk virker. Finansieringen av denne forskningen må økes for å romme strategiske forskningsprioriteringer, rettsvitenskapelig forskning på sektorlover og evaluering av lovverkets praktiske effekt.

Bromander mener det også er behov for å evaluere finansieringen av rettvitensskaplige studier.

– Ikke minst utvidelse av utdanningen med teknologi for å møte rettslige utfordringer knyttet til KI og annen digitalisering. Jussen er i sin natur tverrfaglig. Skal du eksempelvis regulere helsefeltet må juridisk og medisinsk kompetanse gå hånd i hånd. For den digitale utviklingen gjelder det samme med juristene og ingeniørene. Den ene fagdisiplinen trenger den andre, og de må spille hverandre gode, sier han.

Bromander peker på at Juristforbundet mener at kunstig intelligens og rettsteknologi må reguleres på en måte som både utnytter mulighetene og samtidig sikrer grunnleggende rettssikkerhet.

– Teknologien kan bidra til mer effektiv rettspleie, men vi må være bevisste på risikoene knyttet til å overlate rettslige vurderinger til algoritmer. Juristforbundets undersøkelse i statlig sektor før sommeren, viser at regjeringens ambisjoner om at 80% av offentlig sektor skal ha tatt i bruk kunstig intelligens (KI) innen utgangen av året, ikke er fulgt opp med opplæring, utarbeidelse av retningslinjer eller involvering av våre medlemmer i staten. Våre medlemmer skal ikke bare være med å påpeke risiko, men vi forventer også at vi involveres i utarbeidelse av regelverket.

Han peker også på juristenes rolle i miljøspørsmål.

– Jeg ser bærekraft som et område hvor jurister kan spille en nøkkelrolle ved å sørge for at lovverket utvikles i tråd med klimamålene. Vi må bruke jussen aktivt for å fremme grønne og bærekraftige løsninger, slik at rettsstaten både tar vare på dagens behov og legger grunnlaget for fremtidige generasjoner.

Når Bromander skal oppsummere, sier han at han «tror og håper at den alvorlige verdenssituasjonen kan bety en ny vår for rettsstaten».

– Verdien av de prinsippene vi har bygget samfunnet vårt på blir veldig tydelige når de nå blir utfordret, og ikke bare skal være flotte ord i en festtale, men noe vi faktisk må ta stilling til, sier han.