Juristforbundet med 6 spørsmål til Støre, Stoltenberg og Aas-Hansen

I et brev til statsminister Jonas Gahr Støre, finansminister Jens Stoltenberg og justis-og beredsskapsminister Astrid Aas-Hansen stiller Juristforbundet Regjeringen spørsmål om satsing på rettssikkerhet i et beredskapsperspektiv.

«Til Regjeringens budsjettkonferanse i mars foreslo vi en rettssikkerhetspakke for økt beredskap på ca. 2 milliarder. Det fremlagte statsbudsjettet var dessverre ikke et rettssikkerhets- eller beredskapsbudsjett. Det signaliserte heller ikke at man har lagt noen plan for hvordan å starte opp arbeidet med å satse på virksomhetene hvor våre medlemmer jobber på operativt og strategisk nivå i kommunal, statlig eller privat sektor», heter det i brevet undertegnet Juristforbundets president Sverre Bromander, visepresident Benedicte Gram-Knutsen og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl.

I brevet vises det til vurderinger fra både PST, NSM og Etterretningstjenesten som peker på økt risiko for påvirkningsoperasjoner, sabotasje og ulovlig etterretning mot norske interesser og kritisk infrastruktur.

Det vises også til NATO-landenes økte satsing på forsvar og hva som skal inngå i det nye prosentmålet fra norsk side når det gjelder sivil sektor «som understøtter militær kapasitet og styrke motstandsevnen».

Juristforbundets 6 spørsmål

Dette er spørsmålene som stilles i brevet:

1. Hvorledes utredes domstolenes, påtalemyndigheten og kriminalomsorgens rolle og kapasitet i å understøtte militær kapasitet og styrke motstandsevnen i en krisesituasjon? Og hvordan vurderer Regjeringen muligheten for å utvikle digitale tjenester slik at private parter i større grad kunne ha vært selvprosederende, for eksempel i saker med mindre verdier?

2. Hvordan vil kapasitet, kompetanse og ressursbehov i hele sivil sektor – både statlig, privat og kommunalt kartlegges fremover? Hvordan ser Regjeringen for seg at dette er/vil bli fordelt på rammeområde, kapitel og budsjettpost fremover?

3. Kan Regjeringen avklare hvilken konkret rolle domstolene, påtalemyndigheten, statsforvalterne og kommunal sektor skal ha som del av oppfølgingen av Stortingsvedtakene om en langtidsplan for politiet og sivil sektor?

4. Kan Regjeringen redegjøre for sitt arbeid med å sikre at den kommende forskriften om automatisert saksbehandling i forvaltningen skal være operasjonell også ved feks. strømbrudd og andre hybride hendelser – med krav til systemkontroll, forklaringsrett og manuell overstyring som faktisk kan gjennomføres når systemer svikter?

5. NOU 2025: 1 - Felles ansvar, felles gevinst, Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet nevner ikke hvordan KI endrer forutsetningene for partssamarbeid og kompetanse - vil Regjeringen ta initiativ til en fornyet utredning?

6. Myndighetene mangler oversikt om hvordan etter- og videreutdanningsbehovet for norske jurister i statlig og kommunal sektor er og da spesielt knyttet til digitalisering og kunstig intelligens - vil Regjeringen i forbindelse med oppfølgingen av Totalberedskapsmeldingen og arbeidet med langtidsplan for politiet og sivil sektor initiere arbeid med en særskilt stortingsmelding om juridisk kapasitet og kompetanse i møte med nye og hybride trusler?

- Samfunnets infrastruktur

- Jussen er en del samfunnets infrastruktur som må fungere i fredstid, krise og krig. Infrastrukturen som samfunnet trenger for å fungere er mer enn den fysiske vi ser, som vei og jernbane, sier Sverre Bromander til Juristen om bakgrunn for brevet.

- Dette handler om noe så sentralt som hvilket samfunn vi vil bevare og forsvare. Det må Storting og regjering være seg bevisst når man skal bygge samfunnets totalberedskap, sier Bromander.