Diskuterte digitale barrierer og yrkesdeltakelse

Juristforbundets inkluderings- og mangfoldsutvalg arrangerte torsdag et seminar på Juristenes Hus, som tok for seg digitale barrierer og betydningen av universell utforming av IKT i arbeidslivet.

Det ble pekt på at universell utforming av IKT i arbeidslivet er valgt som Norges strategi for økt inkludering og ikke-diskriminering av personer med funksjonsnedsettelser – men at digitale barrierer fortsatt er et stort problem i arbeidslivet.

«Digitalt utenforskap er et demokratisk problem, og universell utforming er en viktig del av løsningen. Med utilgjengelige digitale systemer skapes barrierer for deltakelse og effektiv ressursutnyttelse. Det hindrer også at mange kan bidra tilbake til fellesskapet», het det i innledningen da inkluderings- og mangfoldsutvalgets leder Hallvard Øren ønsket velkommen og utvalgsmedlem Stine Elde ledet en panelsamtale med likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon, tilsynsdirektør Malin Rygg i Digitaliseringsdirektoratets tilsyn for universell utforming av ikt, sjefsforsker Kristin Skeide Fuglerud fra Norsk regnesentral og leder av Norges blindeforbund Terje Andre Olsen.

Økning i behov

Forsker Kristin Skeide Fuglerud redegjorde for behovet for universell utforming av IKT og fortalte at rundt 15 prosent av befolkningen har en eller annen form for funksjonsnedsettelse og det er lavere sysselsetting i denne gruppen enn i befolkningen ellers.

- IKT-barrierer er en av de største barrierene i dagens digitaliserte arbeidsliv. Det er dessuten en økning i personer som har behov: eldre, flere med nevrologiske variasjoner og kroniske tilstander, sa hun og fortalte om barrierer i alle slags digitale arbeidsverktøy.

Fuglerud viste til studier som viser at det kan være store samfunnsøkonomiske besparelser ved universell utforming fordi flere kan da være i arbeidslivet. Studier viser også at arbeidsgivere har lav kunnskap om universell utforming og inkludering av personer med nedsatt funksjonsevne, sa hun.

Interne systemer på jobben

Hun fortalte også at en gjennomgang av IKT-systemer har vist at det er stor variasjon i tilgjengelighet og at det er i interne fagsystemer og i administrative systemer det ofte er mangler.

- For noen vil universell utforming være avgjørende for å komme inn og stå i arbeidslivet. For andre kan det bety mer effektiv bruk av verktøyene og økt produktivitet. Det gjør løsningene bedre å bruke og gjør noe med digitalt utenforskap.

Samfunnet digitalt

Terje Andre Olsen, leder av Norges blindeforbund, sa at det har vært en utvikling der universell utforming har blitt både bedre og mer problematisk.

- IT var den store revolusjonen som åpnet opp mye for mange synshemmede, men samtidig er samfunnet og arbeidsplasser så digitalisert at mye gjenstår og nye barrierer oppstår.

Han var klar på at produsenter av IT-systemer må gjøre en jobb.

Menneskerettsloven

Et bakteppe er arbeidet med å ta FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) inn i menneskerettsloven, noe som lenge har vært et krav fra organisasjonene for mennesker med funksjonsnedsettelser og andre. Likestillings- og diskrimineringsombud Bjørn Erik Thon og Digitaliseringsdirektoratets Malin Rygg pekte på hvilken betydning det kan få og hvilken rolle tilsynsfunksjonen spiller.

Malin Rygg fortalte om erfaringer med tilsyn – at kunnskap om betydningen av universell utforming har gått opp i arbeidslivet, men at det fortsatt er kunnskapshull.

- Det er også en del myter om kostnader som påvirker valg som tas. Men jeg mener vi bør kunne komme i mål med dette, sa hun

- Det snakkes om at det kan bli dyrt og byrdefullt, men vi nå se på den store samfunnsøkonomiske gevinsten ved å få flere inn i arbeidslivet, sa Thon.