Foreslår tre grep for å styrke Navs evne til å forvalte regelverket bedre

I sommer blusset det opp en debatt om Nav etter at fastlege og forfatter Kaveh Rashidi gikk ut i VG, og kalte systemet så ubrukelig at det burde skrotes og bygges opp på nytt. Juristene i Nav peker på at man ikke bare kan snakke om regelverket, men også om kompetansen til å forvalte det.

Rashidi beskrev hvordan fastleger drukner i skjemaer, og hvordan brukerne blir sittende fast i et byråkratisk maskineri som for ofte motarbeider snarere enn å hjelpe. Nav-direktør Hans Christian Holte svarte raskt at et slikt radikalt forslag er urealistisk. Han understreket at systemet i bunn fungerer godt for de fleste, og at en full omveltning ville skape større problemer enn det ville løse. Holte mener forbedringene må komme gjennom bedre samhandling internt i etaten og forenklinger i regelverket. Han fikk støtte fra tidligere arbeidsminister Anniken Hauglie, som advarte mot å rive ned Nav og mente løsningen er å utvikle et enklere lovverk og mindre sykdomsfokus i ordningene.

Midt i denne debatten står de Nav-ansatte juristene, som ser poengene fra begge sider, men som samtidig mener at den juridiske dimensjonen blir oversett.

Rettssikkerhet og ressurser

Alena Litvinova, leder for Juristforbundet Nav, påpeker at kompleksiteten i Nav ikke er et resultat av byråkratisk iver alene, men av reelle hensyn.

– Regelverket er omfattende av en grunn. Hver paragraf har som formål å ivareta rettssikkerhet, unngå misbruk og sikre likebehandling. Forenkler man for mye, kan konsekvensen bli at mennesker som egentlig har krav på ytelser, faller utenfor. Eller at fellesskapet taper store summer i feilutbetalinger, sier hun.

Hun understreker at Nav har om lag 16.000 statlige ansatte, men kun 800 jurister. Av 264 Nav-kontorer i landet har bare 50 minst én jurist, mens over 200 står helt uten.

– Da er det klart vi sliter med å sikre god saksbehandling og korte ventetider, sier Litvinova.

Ifølge henne fører mangelen på jurister til at kompliserte problemstillinger ofte må sendes oppover i systemet, helt til direktoratet.

– Det betyr måneder med ekstra ventetid for brukerne. Dette er mennesker som venter på ytelser til livsopphold, som bolig, mat, medisiner og lignende.

– Kompetanse fremfor forenkling

Rashidi etterlyste i sin kronikk et Nav som er enklere å forholde seg til, mens Holte påpekte at regelverket i stor grad er politisk bestemt og at Nav kun forvalter det. På dette punktet er Litvinova enig, men legger til et viktig perspektiv:

– Det hjelper ikke å bare snakke om regelverket. Vi må også snakke om kompetansen til å forvalte det, sier hun.

Hun trekker frem tre konkrete grep som kan styrke Navs evne til å forvalte regelverket riktig og effektivt:

Flere jurister i Nav

– Vi trenger flere jurister i alle ledd. Kun 50 Nav-kontorer har minst én jurist, og det svekker rettssikkerheten, sier Litvinova.

Gjør Nav til en attraktiv arbeidsplass for jurister

– Skal vi rekruttere flere, må vilkårene forbedres. Juristene i Nav må kunne konkurrere på lønn og faglige utviklingsmuligheter.

Bygge større juridiske fagmiljøer

– Små miljøer gjør at vi blir sårbare og ineffektive. Et bredere juridisk fellesskap i Nav vil gi bedre støtte til kolleger og raskere saksbehandling.

– Juristene må inn i debatten

Litvinova understreker samtidig at dette ikke handler om å erstatte sosionomer, veiledere eller andre faggrupper.

– Juristene skal være en ressurs. En sosionom skal kunne konsentrere seg om det sosiale arbeidet, og vite at det finnes juridisk kompetanse å lene seg på når regelverket blir komplisert. Nav er stort og komplekst, og vi må bli bedre på å utnytte den enkeltes kompetanse. Våre medlemmer har selv sagt at de ønsker at deres juridiske kompetanse blir mer brukt.

Litvinova savner at juristenes rolle trekkes sterkere frem i den offentlige samtalen om Nav.

– Velferdsstaten vil alltid være komplisert, fordi den skal ivareta mange hensyn. Spørsmålet er om vi har kompetansen til å håndtere det, og om kompetansen Nav har, brukes riktig. Per i dag er svaret nei. Flere jurister er ikke hele løsningen, men det er et helt nødvendig steg hvis vi skal få et Nav som fungerer bedre både for ansatte og brukere, sier hun.

LES OGSÅ: «Nav må ikke skrotes, men styrkes»