Høring om KI-loven: - Jurister må få tid og ressurser til å bygge teknologikompetanse i arbeidshverdagen

Digitaliserings- og forvaltningsdepartementet har hatt ute på høring forslag til ny lov om kunstig intelligens (KI), som gjennomfører EUs forordning om KI i norsk rett. KI-forordningen trådte i kraft i EUs medlemsstater i august i fjor og departementet foreslår at forordningen skal gjennomføres i norsk rett ved inkorporasjon, det vil si at forordningen gjøres gjeldende som norsk rett gjennom en henvisningsbestemmelse i den nye KI-loven. Departementet foreslår også lovbestemmelser som utfyller bestemmelsene i forordningen.

Juristforbundet, som er blant dem som har kommet med høringsinnspill, viser til at loven vil få stor betydning for personvern, næringsliv, offentlig forvaltning og borgernes rettigheter.

I høringsuttalelsen skriver forbundet blant annet at man er positiv til at Nasjonal kommunikasjonsmyndighet (Nkom) tildeles rollen som nasjonal koordinerende tilsynsmyndighet for KI-loven, men under forutsetning av at det etableres et « vel fungerende samarbeid mellom Nkom og relevante sektortilsyn».

«Dette basert på en høyst nødvendig kartlegging av de ulike tilsynenes ressurssituasjon og deres tilgang på jurister med påkrevet teknologiforståelse», skriver Juristforbundet og ber om sterk involvering av sektortilsyn og eventuelt styrking av Datatilsynets ansvar og en videre utredning av en eventuelt egen KI-tilsynsmyndighet.

- Ingen skal stå over loven

Forbundet støtter i høringen også innføring av tvangsmulkt og muligheten for overtredelsesgebyr til offentlige organer.

«Ingen skal stå over loven – offentlige virksomheter må også kunne sanksjoneres ved regelbrudd. Disse verktøyene, kombinert med en rimelig foreldelsesfrist (fem år), vil gi et kraftfullt men rettferdig sanksjonsregime», heter det.

Juristforbundet er enig i departementets vurdering om ikke å inkludere egne straffebestemmelser i KI-loven og mener at administrative sanksjoner er tilstrekkelige.

Stortingsmelding

Det tas dessuten til orde for en overordnet strategi for juss og digitalisering i Norge.

«Derfor foreslår vi en stortingsmelding som kan stake ut kursen for juridisk kompetanseheving, forskning og koordinert regelverksutvikling på digitaliseringsfeltet. I tillegg bør Norge slutte seg til internasjonale initiativ som Europarådets KI-konvensjon for å understøtte våre verdier i teknologiutviklingen», skriver Juristforbundet.

Som del av arbeidet med en overordnet strategi, mener forbundet at denne må sikre at videre- og etterutdanningstilbud for jurister innen digitalisering, KI og personvern styrkes. Dessuten at staten sikrer støtteordninger som gir jurister tid og ressurser til å bygge teknologikompetanse i arbeidshverdagen.

KI i HR-systemer

I høringen peker forbundet på at KI kan endre arbeidsinnhold, rolleforståelse og risikoeksponering.

«Dette må forankres gjennom tillitsvalgsystemet. Det bør stilles krav om arbeidstakermedvirkning ved innføring av KI-systemer som påvirker sikkerhet, arbeidsmiljø eller rettigheter. Partssamarbeidet er ikke der bare for å ivareta arbeidstakerne, men det vil også gi arbeidsgiver/beslutningstaker et bedre beslutningsgrunnlag», heter det i innspillet signert Juristforbundets president Sverre Bromander, visepresident Benedicte Gram- Knutsen og politisk seniorrådgiver André Oktay Dahl.

Og videre at opplæring i KI ikke skal være forbeholdt ledere, utviklere og tilsyn.

«Alle ansatte som berøres av systemene må få nødvendig opplæring», skriver forbundet, som også krever strenge regler for bruk av KI i HR-systemer, særlig knyttet til ansettelse, forfremmelse, vurdering og oppfølging av ansatte.