Kompetanseutvikling og KI: Advarer mot feil beslutninger og demotiverte ansatte

Kunnskapsdepartementet sendte tidligere i år ut på høring NOU 2025:01 Felles ansvar, felles gevinst – Partssamarbeid for kompetanseutvikling i arbeidslivet. NOUen ble levert av Kompetansereformutvalget, som utredet hvordan partene i arbeidslivet kan legge bedre til rette for omstilling, læring og å sikre den kompetansen arbeidslivet trenger. Bakteppet for utvalget var trender som aldrende befolkning, grønn omstilling og digitalisering.

Høringsfristen gikk ut i sommer og Juristforbundet er blant organisasjonene som har gitt innspill. I Juristforbundets høringssvar er digitalisering og teknologisk utvikling viet mye plass. Det vises blant annet til Juristforbundets medlemsundersøkelse i staten, tidligere omtalt i Juristen, som viser at mange jurister står midt i den teknologiske utviklingen – ofte uten støtte, struktur eller tilstrekkelig opplæring.

Undersøkelsen avdekket både høy vilje til omstilling og betydelige barrierer i form av manglende tid, kompetanse og ledelsesforankring.

«Hvorfor skriver vi så mye om KI i et høringssvar til en NOU som knapt nevner teknologien? Fordi det er nettopp denne tausheten som bekymrer. Har man forutsatt at KI-kompetanse skal outsources til andre? Eller at partssamarbeid og kompetansestrategier kan utformes uten at noen i utvalgene har innsikt i hva KI faktisk er og gjør – verken i departementene eller blant ansatte? Derfor må KI-omstilling ikke bare skje - den må skje med ansvarlig styring, kompetanse og medarbeiderdrevet innovasjon, forankret i partssamarbeid», skriver Juristforbundet i høringen.

Tapt tillit og rettssikkerhet

Det pekes på at NOUen gir få føringer for hvordan partssamarbeid ved innføring av KI faktisk skal skje i praksis og forbundet skriver at jurister må delta i utvikling av KI-strategier, definering av datastruktur og risikovurdering.

Dersom man ikke tar dette på alvor, advarer Juristforbundet mot konsekvenser som uforklarlige eller feilaktige beslutninger, automatiserte prosesser uten rettssikkerhet, tapt tillit til ledelse og forvaltning og demotiverte ansatte som står alene i en teknologisk virkelighet.

Det foreslås i høringssvaret flere grep for partssamarbeid ved KI-innføring: at fagforeninger deltar i beslutningsforum om KI, at ansatte og ledere samarbeider i KI-piloter og at opplæring skjer i arbeidshverdagen, tematisert rundt etikk, rutiner og personvern.

«Selv om NOU 2025:1 peker på behovet for digital kompetanse og livslang læring, berøres ikke de rettssikkerhetsmessige, etiske og profesjonsfaglige konsekvensene av KI i tilstrekkelig grad. Det er særlig alvorlig sett i lys av at KI allerede tas i bruk i oppgaver som påvirker enkeltpersoners rettigheter», skriver Juristforbundet.

Tid og økonomi blokkerer

Det pekes også på at offentlig sektors rekruttering av jurister med kompetanse innen digitalisering er utilstrekkelig.

«Dette påvirker kvaliteten på saksbehandling i f.eks. Nav og kan svekke innbyggernes rettssikkerhet. I tillegg involveres juridiske fagpersoner for sent i prosjekter, noe som kan føre til at viktige hensyn overses», skriver forbundet.

I høringen vises det også til flere erfaringer rundt kompetanseutvikling fra nettopp Nav.

«Nav-juristene våre understreker at manglende opplæring, tid og økonomi blokkerer utvikling – på tross av høy motivasjon. Dette viser at utfordringen ikke er holdninger eller vilje, men rammebetingelser og kompetansestruktur», skriver forbundet.

Det refereres til tall fra Juristforbundet Navs medlemsundersøkelse fra 2024, der rundt halvparten av deres medlemmer mener at juridisk kompetanse ikke er dekket på arbeidsplassen deres. Samtidig ønsker 54 % av medlemmene at de fikk brukt sin juridiske kompetanse i større grad enn i dag.

«Vi ønsker derfor at utredningen svarer bedre til hvordan statlige ansatte skal få tid til å utvikle sin kompetanse med stadig flere reformer og nye oppgaver som pålegges dem», heter det i høringssvaret.