«Nav må ikke skrotes, men styrkes»

Av Alena Litvinova, leder Juristforbundet Nav

Lege Kaveh Rashidi hevder i VG 4. august at Nav bør skrotes og gjenoppbygges. Nav-direktør Hans Christian Holte svarer dagen etter at dette er skivebom. Begge henviser til et komplisert regelverk. Hvorfor ikke heller satse på gode juridiske fagmiljøer til å forvalte regelverket? Da kan innbyggerne ikke bare får en god opplevelse av Nav, men en korrekt behandling.

Debattantene synes å ønske seg et enklere lovverk. Dette kan imidlertid føre til at enkeltgrupper med spesielle behov ikke blir ivaretatt. Et enklere lovverk kan også resultere i en mer rigid regulering av velferdsstaten, ikke den forbedring og videreutvikling av Nav som er ønskelig.

Nav har ansvaret for en tredjedel av statsbudsjettet. Det sier seg selv at med et komplisert og fragmentert regelverk, er det behov for god juridisk kompetanse og sterke juridiske fagmiljøer i alle ledd av etaten. Nav har dessverre ikke dette i dag. Vi skulle ønske at Holte trakk frem dette behovet. Hans løsning synes å være kortere avstand mellom Nav-kontorene og enhetene. Vi støtter bedre samarbeid i etaten, men er usikre på om dette alene gjør Nav flinkere til å forvalte og formidle regelverket.

Vi må heller ikke glemme at det allerede komplekse regelverket påvirkes av bl.a. EØS-avtalen og internasjonale forpliktelser. Vi er ikke imot at politikere og Nav ser på regelverket som etaten forvalter, men å tenke at forenkling er eneste løsning, er kanskje ikke veien å gå. Et eventuelt forenklet regelverk må også tolkes for å sikre riktig praktisering. Vi mener derfor at vi heller må satse på rett kompetanse på rett sted.

Ifølge Nav er det bare drøyt 800 jurister blant nesten 16 000 ansatte i den statlige delen av etaten. Av 264 Nav-kontorer i landet har bare 50 minst én ansatt jurist. Dette er altfor lite!

Rashidi skylder ikke på de ansatte. Regelverket utvikler seg mer komplekst, offentlige etater får budsjettnedskjæringer og ansatte står i stadig press mellom produktivitet, kvalitet, omorganiseringer og for lite tid. Dette presset oppleves også av andre yrkesgrupper enn bare juristene, f.eks. de med sosialfaglig bakgrunn som bidrar med menneskelig ansikt i Nav. Da er det kanskje ikke så overraskende at folk opplever Nav som «en maskin» som møter dem.

I denne situasjonen kan juristene bistå kolleger med lovtolkning og diskusjon om en best mulig løsning, slik at innbyggernes rettsikkerhet blir ivaretatt.

Juristforbundet erkjenner at Nav har et enormt samfunnsoppdrag. Det er mange elementer som spiller inn for at Nav skal oppnå samfunnets tillit. Som Holte viser til, er det gledelig at det er stort fokus på brukernes behov og deres opplevelse av Nav. Men dessverre gjøres det etter vår mening for lite for at innbyggerne skal bli møtt med den juridiske kompetansen som trengs for å forvalte regelverket vi har i dag og utvikle etaten i tråd med det.

Våre medlemmer i Nav har selv sagt at de ønsker at deres juridiske kompetanse blir mer brukt. Dette er et bra sted å starte, men vi må også jobbe for å få flere jurister inn i alle ledd av Nav. Da kan vi få sterke juridiske fagmiljøer som vil gi våre kollegaer trygghet i beslutninger, og innbyggerne får ikke bare en god opplevelse av Nav, men faktisk en korrekt behandling.