Trusselvurdering om miljøkrim: - Mindre kontroll øker risiko for korrupsjon

For første gang kommer Økokrim med en egen trusselvurdering innenfor miljøkriminalitet.

Illustrasjonsfoto: pixabay
Illustrasjonsfoto: pixabay

– Profittmotivert kriminalitet som ødelegger miljøet, som for eksempel forurensning, handel med truede arter, avfallskriminalitet eller ulovlig hogst, er dobbel kriminalitet fordi kriminaliteten både skader naturen og fører til tapte inntekter til staten, eller har konkurransevridende effekt, sier Økokrim-sjef Pål Lønseth i en pressemelding i anledning trusselvurderingen som presenterer de mest aktuelle truslene innenfor miljøkriminalitet.

Rapporten peker på risikoer på en rekke felt: Ulovlige naturinngrep, ulovlig hogst, ulovlig jakt og fiske, brudd på forurensningsloven, ulovlig deponering av forurensede masser og avfall, ulovlig handel med ville dyr og planter, ulovlig eksport av utrangerte kjøretøy og import av falske produkter som kan inneholde skadelige stoffer.

Avfallsdumping

Ulovlig avfallsdumping beskrives som et stort internasjonalt problem som også rammer Norge.

«Avfallsmengdene i Norge øker for hvert år, noe som bidrar til en økende mengde deponerte masser til tross for et stadig strengere regelverk. Ulovlig deponering av masser og avfall utføres hovedsakelig av foretak. Foretakene opererer innenfor en rekke næringer og tar blant annet på seg oppdrag for det offentlige, inkludert spesialiserte tjenester som avfalls- og gjenvinningstjenester og energiutvinning», skriver Økokrim i pressemeldingen.

Økokrim-sjef Pål Lønseth (Foto: Tore Letvik)

– Politiet ser eksempler på at avfallskriminalitet begås i organiserte former hvor foretak eller nettverk har et bevisst forhold til omgåelse av regelverk, og benytter seg av profesjonelle tilretteleggere for å skjule kriminaliteten, sier Lønseth.

Statsforvalteren med færre innsigelser

Rapporten peker også på sårbarheter ved for eksempel utbygginger lokalt:

«Tette bånd eller rollekonflikter kan føre til at beslutninger fattes på uriktig grunnlag og øke risikoen for korrupsjon, dokumentforfalskning eller uriktig forklaring til offentlig myndighet. Det kan også føre til at det blir gitt dispensasjon i saker som bryter med overordnet regelverk eller brudd på konsekvensutredningsforskriften. I tilfeller hvor det er tette bånd mellom utbygger og den som gjennomfører naturkartlegginger kan dette føre til at kartleggingen ikke er nøytral eller har tilstrekkelig kvalitet. Et annet eksempel er tilfeller der korrupsjon fører til innvilgelse av dispensasjoner og tillatelser som ellers ikke ville blitt gitt.»

Og videre:

«Statsforvalterne har under de siste stortingsperiodene fått føringer om å fremme færre innsigelser av hensyn til det lokale selvstyret. Mindre kontroll av lokale beslutningstakere og helhetlig tilsyn er en sårbarhet som øker risikoen for ulovlig forskjellsbehandling, myndighetsmisbruk og korrupsjon», heter det i trusselvurderingen.