- Vi trenger enkeltmennesker med akademisk ryggrad

Akademikernes høstkonferanse, arrangert i Oslo denne uken, handlet om «kunnskapens og arbeidslivets betydning for Norges beredskap» og tok for ulike deler av Norges totalberedskap. Konferansen ble ledet av journalist Sarah Sørheim.

Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg åpnet konferansen og fremholdt at det er god beredskap å ta vare på den norske organisasjonsmodellen i arbeidslivet, samt å satse på kunnskap og fakta.

- Beredskap er frie universiteter som har rom til å gi god undervisning, og det er å gi forskere og professorer tid, rom og penger til å være nysgjerrig. Beredskap er å stille spørsmål når andre tier. Det er å tørre å stå i ubehag når beslutningene blir krevende. Også den norske modellen er beredskap. Den er oljen i tillitsmaskineriet og bidrar til samhold og demper konflikter, sa hun og pekte på at tillit skaper motstandskraft.

Men hun advarte mot å være naiv i møte med krefter som kan undergrave demokratiet.

- Derfor trenger vi kunnskap og verdier. Vi trenger at noen orker, at noen holder ut og biter seg fast. Vi trenger enkeltmennesker med akademisk ryggrad. Vi trenger robuste institusjoner som ikke bøyer av ved politisk press, sa hun og viste til blant annet hvordan jusprofessor Benedikte Moltumyr Høgberg mobilisere opinionen mot endringer av sivilbeskyttelsesloven – noe som resulterte i en snuoperasjon på Stortinget som endret lovens innhold.

- Vi må tåle de sterke stemmene som sier fra. Vi må slutte å se ned og bort når noen utfordrer oss, sa hun.

Utfordrer rettsstaten

Juristforbundets president Sverre Bromander holdt et innlegg om «hva som holder meg våken om natten», der han tok for seg at rettsstaten er under angrep i land vi opplever nær oss, geografisk, kulturelt eller historisk.

Men han viste også til en virkelighet i eget land, som han mente utfordrer rettsstaten.

- Folk flest i Norge har i realiteten ikke tilgang til domstolene. Det blir for dyrt eller det tar for lang tid å få saken avgjort. Ofte begge deler. Domstolene har knapt med ressurser. Folk flest har ikke råd til advokat. Fri rettshjelp er forbeholdt de få. Salærsatsene holdes nede. Domstolene prøver omtrent ikke forvaltningsavgjørelser. Heller ikke inngripende forvaltningsavgjørelser i et stadig mer regelstyrt samfunn.

Bromander sa også at de aller færreste kommuner har tatt seg råd til å ansette jurister som skal hjelpe dem i for eksempel barnevernssaker.

- I det som kanskje er det mest inngripende det offentlige kan gjøre overfor barna våre.  Jeg kunne fortsatt. Rettsstaten vår har veldig mange eksempler på at vi sover. Noe som gjør at jeg ikke får sove.

Jurister og totalforsvaret

Når det gjelder styrking av totalforsvaret i Norge, sa han at det målet ikke kan realiseres uten at man styrker rettsstaten og rettssamfunnet.

- Juristers rolle i totalforsvaret er å sørge for best mulig beredskap, samtidig som vi sørger for at beredskapen bygges og utvikles innenfor rettsstatens rammer. Vi skal sørge for at maktutøvelse er lovlig, hensiktsmessig, forholdsmessig og underlagt tilstrekkelig kontroll og tilsyn.

Professor Benedikte Moltumyr Høgberg, vinner av Rettssikkerhetsprisen for 2025, deltok også på konferansen, og diskuterte hvor vide fullmakter regjeringen skal ha i en krisesituasjon.

Hun snakket blant annet om hvordan historien og forskningen viser at autoritære systemer gjerne bygges opp over tid og advarte mot konsekvenser av å ikke følge med på slike prosesser.

- Man bygger opp et regelsystem og organisasjoner som til slutt understøtter det autoritære regimet slik at man griper stadig mer makt. Små skritt i retning av autoritære regimer, ved at man flytter makt fra den lovgivende demokratisk valgte forsamling over til regjering fordi man kaller en situasjon for en krise. Det er slik mange autoritære regimer starter sine karrierer.

- Må ned på gulvet

Når det gjelder lovforslaget om sivilbeskyttelsesloven og arbeidsplikt mente hun fagorganisasjonene var viktige i debatten som etter hvert fulgte.

- Det kom jo inn i lovforslaget at partene i arbeidslivet må høres. Jeg tenker at når krisen først er der, så må vi faktisk helt ned på gulvet. Det er den enkelte bedrift som vet hvordan den kan fungere også i en krisesituasjon. Det er utrolig viktig at man skjønner at sivilsamfunnet må holde seg gående, sa hun.

Under konferansen diskuterte NHOs sjef Ole Erik Almlid, LO-leder Kine Asper Vistnes og Akademikernes leder Lise Lyngsnes Randeberg rollen til det organiserte arbeidslivet i krig og krise.

Eskild Grendahl Sivertsen fra Forsvarets forskningsinstitutt snakket om desinformasjon som moderne krigføring. VGs redaktør Gard Steiro fortalte om journalistikken som en viktig forsvarslinje mot desinformasjon, og Ragnhild Hennum rektor ved Universitetet i Oslo tok for seg akademias betydning i krig og kriser.