Automatisert saksbehandling: - Vedtakene må være forståelige for dem det gjelder
En advokat må kunne vurdere rettsanvendelsen uten at det påløper kostnader fordi forklaringen er kryptisk for en ikke-teknolog, sier Juristforbundet i innspill til ny forskrift.
I juni i år vedtok Stortinget en ny forvaltningslov - med blant nye regler om automatisert saksbehandling. I den nye forvaltningsloven fastsettes det at forvaltningen kan automatisere saksbehandlingen, så lenge kravene som ellers stilles til saksbehandlingen kan oppfylles og det rettslige grunnlaget for avgjørelsen ikke er til hinder for automatisering.
Justis- og beredskapsdepartementet er derfor i gang med utredning av en generell forskrift for automatisert saksbehandling i forvaltningen, og inviterte i høst til faglige innspill til dette arbeidet.
Forvaltning av data
Juristforbundet er blant dem som nå har levert innspill. Forbundet legger blant annet vekt på at saksbehandling må kunne håndteres forsvarlig i både fredstid og i krise og viser til et bakteppe med økt risiko for sabotasje mot kritisk infrastruktur. Forskriften må være operasjonell også ved strømbrudd og andre hybride hendelser – med krav til systemkontroll, forklaringsrett og manuell overstyring når systemer svikter, skriver Juristforbundet. Dette må ses på som en del av totalberedskapen i Norge fremheves det.
Juristforbundets innspill tar også for seg hvordan man bør forvalte offentlige datakilder i en tid med kraftig utvikling innen kunstig intelligens (KI).
«Våre felles data er selve ressursen i KI-sammenheng, slik oljen var en viktig naturressurs i 1971. Oversatt til forvaltningen, betyr det at grunndata som det offentlige produserer gjennom sitt ordinære arbeid er selve kapitalen vi som befolkning "eier sammen". Skal KI-modeller trenes på deler av samfunnets felles grunndata, er det viktig at forvaltningen har høy juridisk kompetanse på hvordan data forvaltes i et KI-perspektiv», skriver forbundet.
Juristforbundet skriver også at forskriften bare vil kunne fungere dersom jurister deltar fra start til slutt i systemutviklingen:
«Juridisk metode, vilkår, unntak og rammene for skjønn må oversettes korrekt til programlogikk i alle steg av systemutviklingen; ved behovsavklaring, anskaffelse, utvikling, idriftsetting og senere endringer av systemet.»
Klager på vedtak
I innspillet tar forbundet også opp at klageordninger og klageorgan må stå reelt adskilt fra utvikling og drift av systemene.
«I Nav er det slik at direktoratet utformer og administrerer de automatiske vedtakene. Samtidig er det direktoratet, ved Nav Klageinstans, som behandler klagene på disse vedtakene. Spørsmålet er om dette egentlig gir mottakeren av vedtaket en reell mulighet til å få saken sin vurdert av en annen instans. En annen problemstilling som vi ønsker at forskriften avklarer, er hvilket organ som skal regnes som vedtaksorgan ved bruk av automatisert saksbehandling. Dette har igjen betydning for hvilket organ som er overordnet organ og dermed klageorgan, både etter ny og gammel forvaltningslov. Det har også betydning for om parten får en reell og uavhengig to-instansbehandling av saken sin», skriver Juristforbundet.
Det advares også mot at automatisering fører til større risiko for masseproduksjon av utilsiktede feil, som igjen kan skape større behov for både intern og ekstern kontroll.
- Må være forståelig
I innspillet fremheves det at vedtakene må være forståelige for dem det gjelder, ikke bare korrekte.
«Forklaringen må gi den det gjelder en reell mulighet til å forstå hvordan systemet har kommet fram til vedtaksresultatet, slik at vedkommende kan etterprøve rettsanvendelsen og kvalitetssikre opplysningene som er brukt. Forklaringen må være utformet på en slik måte at den personen det gjelder kan forelegge vedtaket og forklaringen til en advokat for å få vurdert om rettsanvendelsen er korrekt, uten av det påløper kostnader fordi forklaringen er for kryptisk for en ikke-teknolog», skriver forbundet.
Det legges vekt på at forklaringen må «beskrive rettskilder og tolkninger, hvordan vilkår vurderes, hvordan eventuelt skjønn er rammet inn, hvilke opplysningstyper og datakilder som benyttes, hvordan brukeren kan få gjennomført retting og sletting samtidig som forvaltningsorganet beholder historikk og hvilke kontrollmekanismer som finnes for feil og avvik».
Justis- og beredskapsdepartementet opplyser at det i etterkant av innspillsrunden, som hadde frist 24. oktober, vil departementet på vanlig måte sende et forslag til forskrift på offentlig høring.
