

Riksadvokaten: – Stort behov for å systematisere og forklare de ulike rettskildene
– Behovet for forskning er nærmest uendelig stort for å få systematisert og forklart de ulike rettskildene, sier riksadvokat Jørn S. Maurud. Han sier det opp gjennom årene er produsert et regelmylder på dette området.
Forskning innen strafferetten kan være aktuelt innen påtalemyndighetenes område, og vi har derfor spurt riksadvokaten om hans syn på nytten av slik forskning.
Hvilken betydning har det for deg som riksadvokat at landets utøvende påtalejurister er bevisst på straffens legitimitet og hvilken effekt en eventuell straff vil kunne få i den enkelte sak?
– I alminnelighet mener jeg det hører til «allmennkunnskapen» hos embets- og tjenestemenn/kvinner i påtalemyndigheten å ha en grunnleggende interesse for – og kunnskap om de filosofiske teorier som har vært og er styrende for tenkning rundt straffens formål. Når dét er sagt, er det likevel på det rene at håndhevingen av påtalemyndighetens makt er en sterkt regulert virksomhet, med utgangspunkt i autoritative kilder som bør respekteres i et demokrati. Å opptre som rettsfilosof når man først og fremst er påtalepraktiker, innebærer i stor grad å blande sammen ulike nivåer og oppgaver på en måte som kan komme til å utfordre rettens legitimitet. En kritikk av den positive retten, bør etter mitt syn derfor først og fremst komme utenfra vår etat, og bør rettes mot vår lovgiver – Stortinget.
Er det etter ditt syn nok, eller mangel på, rettsvitenskapelig forskning innen strafferetten?
– Forskningen kan på vårt felt bidra på særlig to områder, som ikke er helt løsrevet fra hverandre. For det første kan forskningen bidra til systematisering og forklaring av de ulike rettskildene for praktikerne – typisk ved håndbøker og lærebøker. På dette området er behovet nærmest uendelig stort i det regelmylder som er produsert opp gjennom årene. Det er nok å nevne de mange uoversiktlige spørsmål som har oppstått i tilknytning til regler om innsynsrett, særlovgivning og EØS-rett. For det andre kan forskningen bidra til utforsking av rettens moralske grunnlag og teoretiske fundament for øvrig – til forståelse og evaluering av den positive retten utenfra, og som mulig impuls til eventuelle reformer. For at forskningen skal kunne bidra her, må vi gjerne ha mer men kanskje først og fremst ulike perspektiver dersom det praktiske rettsliv skal kunne absorbere ekstern kritikk på annen måte enn ved å ignorere den eller ved kritikkløst å underkaste seg den.
Når påtalemyndigheten i en straffesak gjør sine vurderinger av hvor streng straffepåstand som vil være riktig å nedlegge, ses det da etter støtte i rettsvitenskapelig forskning, eller er det kun veiledning fra tidligere liknende saker som legges til grunn?
– Når påtalemyndigheten i en konkret sak gjør sine vurderinger av hvilken straffepåstand som skal nedlegges, er det nok først og fremst forskningens systematiseringsfunksjon som håndbok og lærebok som er av interesse, sammen med øvrige autoritative rettskilder som lovtekst, forarbeider og rettspraksis.
Hva mener du bør gjøres for at slik forskning innen strafferetten bedre skal kunne bidra til at straffeforfølgning og straff ikke bare representerer straff, men kanskje også økt samfunnsnytte i form av å være mer rehabiliterende for de domfelte? Kan straffeforfølgning av rusavhengige være et eksempel på at forskning og utvikling innen strafferetten, kan bidra til endringer?
– Dette spørsmålet illustrerer antageligvis godt hvordan man kan ha en god arbeidsdeling mellom forskningen og det praktiske rettsliv. Mitt inntrykk av den forskning som i dag foregår på vårt felt, er at det meste knytter seg til spørsmål rundt ansvarslære og straffbarhetsvilkår. Atskillig mindre om reaksjonslære generelt, og enda mindre forskning om fullbyrding og gjennomføring av straffereaksjoner.
Ledige stillinger:
Dette betyr den nye advokatloven for jurister og advokater
Med den nye advokatloven får jurister, advokater, det rettssøkende publikum og andre aktører i rettslivet for første gang en samlet og enhetlig regulering av advokaters og juristers virksomhet, skriver Ragnhild Bø Raugland og Iselin Øverbø.
Jurister ønsker å lære mer om beslutningspsykologi
– Det er ingen yrkesgruppe jeg har snakket mer for enn jurister, sier psykologspesialist Jan-Ole Hesselberg. I en undersøkelse han gjorde blant landets dommere svarte 98 prosent at de var enige i at psykologisk forskning hadde noe å tilføre beslutningsprosessene i norske domstoler.
Podkastjournalist og jusstudent: Assosierte jussen med «pappagutter og perleøredobber» – frem til hun selv fikk behov for fri rettshjelp
Å hjelpe andre mennesker stod sentralt da Marianne Reinertsen som 19-åring skulle velge studier.
Her kan det bli streik til uken
Akademikerne varsler streikeuttak i en rekke virksomheter i stat og kommune dersom det ikke blir enighet i meklingen i lønnsoppgjøret.
Når arbeidsgiver lyver og NAV tror på dem
Det bør ikke ilegges forlenget ventetid på dagpenger med mindre arbeidsgiver klart dokumenterer at arbeidstaker selv kan bebreides for oppsigelsen eller avskjeden, skriver Bendik Rasmussen Skarpenes i Jussformidlingen.
Debatt: Skyldig til det motsatte er bevist
Selv om kriminalomsorgen kommer frem til at den innsatte ikke var skyld i det hen var mistenkt for, får hen ikke etterbetalt penger for å kompensere for den reduserte utbetalingen. Den innsatte pådras dermed økonomiske konsekvenser, selv om det konkluderes med at hen ikke er skyldig, skriver Lise Valen-Sendstad.
Kurser jurister i ledelse – Det er mye å hente på å bygge opp en god tilbakemeldingskultur
Ledere har mye å hente på å forberede seg på hvordan de ønsker å reagere både når de får og skal gi kritikk. Mange er ikke klar over viktigheten av å bygge opp en positiv feedbackkultur, mener psykologene Torbjørn Buer og Guro Øiestad.
Arbeidslivsjuristene med nytt styre og planer om faglige og sosiale aktiviteter
Et nytt styre i Arbeidslivsjuristene i Juristforbundet hadde sitt første møte denne uken.
Advokatgründere forebygger konflikter i selskapet med «parterapi»
De to advokatgründerne kjente hverandre godt før de startet opp firmaet i fjor høst. Planen om å starte et eget og annerledes advokatfirma skjøt fart etter en selvransakende prat over en utepils. Hver tredje måned går de i parterapi for å forebygge konflikter i selskapet.
Advokat René Stub-Christiansen flyttet inn på permanent hjemmekontor under pandemien
Rekordmange flytter ut av hovedstaden, og i Oslo og omegn har 69 prosent mulighet til å gjennomføre hele eller deler av jobben sin hjemmefra. Vi tok en prat med to jurister som har gjort varige endringer i bo- og arbeidssituasjon under pandemien.
Digitalisering av rettshjelp: Testet ut app for barn og unge
Rettssenteret testet ut prototype på det som skal bli en digital rettshjelpskanal under arrangementer i Oslo og Tromsø.
Personalsaker – hvorfor blir de ofte mer krevende enn arbeidsgiver forventer?
Etter å ha vært involvert med personalsaker i ca 20, år, har jeg erfart at disse sakene ofte blir mer krevende enn arbeidsgiver forventer, skriver advokat Curt A. Lier.