– Ingen juss, ingen havvind

I seks år leder Ignacio Herrera Anchustegui prosjektet Gov-Wind som tar for seg de rettslige utfordringene ved reguleringer av havvind-produksjon. – Ingen juss, ingen havvind, sier han.

Mandag, 1. mars 2021 - 9:46

Av Kim Andreassen, Universitetet i Bergen

Klimaendringer, befolkningsvekst og økende energibehov tvinger oss til å tenke nytt om energikilder. Mange peker på at elektrisitet blir viktigere i fremtiden. Selv om vi i Norge har stor tilgang til elektrisk kraft, så lever milliarder av mennesker i Afrika og Asia uten tilstrekkelig tilgang.

– Havvind kan tilby nye energimuligheter og bidra til en karbonnøytral verden, sier førsteamanuensis Ignacio Herrera Anchustegui ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen (UiB).

Han leder forskningsprosjektet GOV-WIND (Governing Offshore Wind: Legal Challenges, Market Opportunities and Policy Perspectives). Det er et internasjonalt og tverrfaglig prosjekt, som tar for seg de juridiske utfordringene ved reguleringer av havvindproduksjon, i perioden 2020-2026.

I dag utgjør vindkraft en liten del av verdens energiproduksjon. I løpet av de neste 20 årene er det derimot forventet at vindkraftindustrien kan levere det globale behovet for elektrisitet i alt 18 ganger, og vokse til en verdi på én trillion amerikanske dollar.

– Havvind kommer til å bidra til en stor del av vindkraftenergien fremover, og kan etter hvert komme til å spille en hovedrolle i fremtidens energiproduksjon, sier Herrera Anchustegui.

I prosjektet undersøker forskerne ulike aspekter ved elektrisk produksjon fra havvind for å bidra med juridiske retningslinjer for energimarkedet til hjelp for jurister, stater og energiprodusenter.

– Vi ønsker å bidra til de mest optimale reguleringene for å oppnå de beste økonomiske og tekniske løsningene, sett fra et energimarkedsperspektiv, sier Herrera Anchustegui

Reguleringene omhandler alt fra finansiering av havvind-prosjekter og hvilken mulighet stater har til å bidra med statsstøtte til havvindprosjekter, til hvordan konsesjoner blir delt ut.

– Gov-Wind har et europeisk fokus med global rekkevidde. EU- og norsk rett utgjør kjernen i prosjektet, men våre funn vil også kunne overføres til andre lands myndigheter hvor havvindproduksjon vokser.

– Tradisjonelt sett har Europa vært ledende på havvind, men nå ser vi at mange andre land kommer etter i stor fart, for eksempel USA og Kina, sier han.

Juss etter teknologi

Mens teknologien til å utvinne elektrisitet fra havvind finnes allerede, så befinner reguleringen og retningslinjene for å håndtere konsekvensene seg i startfasen. Det kreves mer og forsterket juridisk forskning på feltet, ifølge Herrera Anchustegui.

– Ingen juss, ingen havvind. Rettsvitenskap er et verktøy som kan brukes til å konstruere det samfunnet vi demokratisk sett har valgt oss, i tillegg til å fordele ressurser så effektivt som mulig.

– Norge er et eksempel på dette. En av årsakene til at vi har lite havvind-aktivitet i dag, skyldes i stor grad mangel på juridiske reguleringer. Men dette gir samtidig muligheter for å være med på å utvikle nye retningslinjer på feltet, påpeker han.

Forskningen hans er ofte komparativ, og innebærer å forstå andre lands lover og regelverk. Samtidig må de være oppdatert på en rekke energiprosjekter og initiativer. Globalt finnes det mye forskning på området, men Gov-Wind-prosjektet har funnet sin egen vinkling på feltet.

– Gov-Wind sørger for kritiske og omfattende tverrfaglig analyser av reguleringen av havvind i EU- og EØS-området og andre lands lover, fra et markedsorientert perspektiv, sier han.

Flere prosjekter

Prosjektet Gov-Wind inngår i en rekke av Herrera Anchusteguis interessefelt, som siden doktorgraden hans har dreid seg om økonomisk regulering av energiteknologi- og markeder med utgangspunkt i EU/EØS- og norsk rett. Han har vært inne i en rekke prosjekter om regulering av ny teknologi, blant annet fra Equinor.

I 2022 kommer han ut med boken Offshore Wind Licensing, publisert på Edward Elgar, som omfatter bidrag fra verdensledende forsker einnen juss og teknologi rundt havvind, fra mer en 15 lands lover for å organisere statsstøttte og konsesjoner til havvind-farmer.

Han leder også Forskergruppe for naturressurs-, miljø- og utviklingsrett ved fakultetet, rettet mot kunnskap om klimaendringer og gjenbruk av energi og fornybar energi. 

– Formålet med forskergruppen er å skape et forum for identifikasjon, analyse og diskusjon av aktuelle spørsmål, samt formidling av kunnskap om rettens utvikling i en tid hvor engasjementet rundt miljø og naturressurser er stadig økende, forteller Herrera Anchustegui.

Han peker på at juridisk forskning er i endring, blant annet ved at den i større grad enn før inngår i tverrfaglige prosjekter og blir ansett som et verktøy for samfunnsmessige endringer.

– Tradisjonell og grunnleggende rettsvitenskapelig forskning er viktig og har sin egen egenart og kunnskapsverdi som ingen andre disipliner har. Samtidig er ikke juridisk forskning kun individuelt arbeid. Vi samarbeider mer og mer med andre disipliner og utveksler perspektiver.

– Jeg føler meg privilegert som får drive juridisk forskning i et team med andre fremragende forskere på energi, miljø og markedsrett, sier Ignacio Herrera Anchustegui.

Ledige stillinger:

LOGO NITO
NITO
Søknadsfrist: 
16.04.2021
Spesialeininga for politisaker
Spesialeininga for politisaker
Søknadsfrist: 
03.05.2021