Forskergruppen består av et tjuetalls forskere fra mange ulike land. (Foto: UiT)
Forskergruppen består av et tjuetalls forskere fra mange ulike land. (Foto: UiT)

Forskere med appetitt på havrett

I løpet av få år har Norsk senter for havrett ved UiT opparbeidet internasjonal anerkjennelse og satser friskt på en stadig bredere rettsvitenskapelig forskning innen ulike områder av havretten.

Onsdag, 17. februar 2021 - 8:45

TEMA: Forskning

Dette intervjuet stod på trykk i Juristens temautgave om forskning. Der forteller blant annet ti forskere om sitt felt.

For uinnvidde høres havrett kanskje umiddelbart ut som noe lett og lekkert som er hentet opp av havet og servert på en tallerken. I virkeligheten består havretten av komplisert juss og på havrettssenteret bedrives forskningsprosjekter som utreder nasjoners ferdselsrett i havområder, om miljøhensyn er ivaretatt i fiskeriretten og hvordan plastforurensning i havene skal reguleres.

Bygde opp senteret

Leder for Norsk senter for havrett, professor Tore Henriksen var med på etableringen av senteret, som inntil 1. september 2019 bar navnet «K.G. Jebsen-senter for havrett». Senteret ble etablert høsten 2013 og var et samarbeid mellom stiftelsen Kristian Gerhard Jebsen og UiT Norges arktiske universitet, med Fridtjof Nansen Institutt som konsortium-partner. Havrettssenteret er lokalisert på det juridiske fakultet ved UiT.

Vi  ber Henriksen om ytterligere informasjon for å bli bedre kjent med den relativt ukjente juridiske tematikken:

– Hva er havrett, og hvilken betydning mener du det har at Norge har forskningsprosjekter innen dette feltet?

– Havrett er folkerettens prinsipper og regler om staters kompetanse, rettigheter og plikter i forhold til tilgang til og bruk av havet og dets ressurser. Et eksempel: Havretten gir kyststater som Norge suverenitet over territorialfarvannet, som strekker seg ut til 12 nautiske mil fra kystlinjen. I territorialfarvannet har andre stater bare en ferdselsrett, betegnet som uskyldig gjennomfart. Ellers har kyststaten full rådighet over sonen og dens ressurser. Utenfor territorialfarvannet finner vi den økonomiske sonen, som går ut til 200 nautiske mil fra kystlinjen. Her har kyststaten eksklusiv råderett over naturressursene, være seg fisk eller olje. De fleste av havrettens regler er nedfelt i havrettstraktaten fra 1982 hvor Norge og rundt 160 andre stater er parter, sier Henriksen.

Etterlyser mer rettsforskning

Norsk senter for havrett har til sammen 20 ansatte, derav åtte professorer/førsteamanuenser, ni PhD-studenter og fire postdoktorer. Halvparten er kvinner, noe som anses å være eksepsjonelt på et tradisjonelt mannsdominert fagområde. Som havene, går forskningen på tvers av landegrenser og kontinenter.

Tore Henriksen er leder for havrettssenteret i Tromsø. (Foto: UiT)
Tore Henriksen er leder for havrettssenteret i Tromsø. (Foto: UiT)

– Forskernettverket vi har etablert samarbeider med andre forskere og institusjoner i så å si alle verdensdeler, sier Henriksen som nevner Canada, Singapore, Kina og Tyskland som nasjoner med havrettsforskere de samarbeider med.

– Norge er et land som er internasjonalt kjent for næringer knyttet til havet, som oljenæring og fiskeri. Mener du dette øker betydningen av at vi ligger i front når det gjelder forskning innen havrett, og i så fall hvorfor?

– Senteret ble delfinansiert av Stiftelsen K.G. Jebsen i årene 2013-19. Bakgrunnen for at stiftelsen satte av midler til havrettsforskning, var nettopp det spørsmålet reiser. Norge er på mange måter en stormakt i havspørsmål, med stor handelsflåte og omfattende fiskerier, men relativt begrenset med rettsforskning. Det er ikke særskilt for havrett, det er relativt lite rettforskning generelt eller innen alle rettsområder, selv om det har økt de siste årene. Med støtten fra Stiftelsen og andre midler, har vi vært i stand til å øke forskningen både kvantitativt og kvalitativt innen havrett. Det har ikke vært noen ulempe at Norge er en havnasjon. Etter hvert har vi også fått god kontakt med næringen og beslutningstakere.

– Hvilke former for juridisk forskning drives ved Norsk senter for havrett?

– Tematisk bedriver vi rettsvitenskapelig forskning, innenfor ulike områder av havretten og kan nevne noen få av mange prosjekter vi arbeider med. For eksempel forskning rundt Russlands lovgivning for skipsfart i sine arktiske farvann og forholdet til havretten, eksempelvis ferdselsretten, om og hvordan miljøhensyn er gjennomført i norsk fiskerirett, hvordan regulere plastforurensing i havene og regelverket for havområdene som ligger utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Mange søkere fra andre land

– Hvilke utfordringer står man overfor innenfor juridisk forskning og havrett i årene som kommer?

– Det er en evig bekymring om tilstrekkelig med midler og søkere til stillinger. Mange av søkerne til våre PhD- og postdoktorstillinger kommer fra andre land. Det er bra, fordi det viser at vi er et internasjonalt forskningssenter. Men jeg skulle ønske at det var flere med norsk utdanningsbakgrunn på søkerlistene. Ellers er det ønskelig at Forskningsrådets programmer blir utformet slik at de blir mer relevante for rettsforskning. Forskningsmessig tror jeg at utfordringene som følge av klimaendringers effekt på havet og det marine miljø og geopolitiske spenninger, som eksempelvis Kinas framvekst, vil utgjøre de største forskningsutfordringene for havrettsforskere.

– Dere fikk nylig 30 millioner av UiT for å bli et såkalt Aurora-senter, hva innebærer det, rent praktisk?

Det gir oss mulighet til å ansette flere forskere og få mer forskning, dette omfatter flere PhD og postdoktorstillinger, sier Henriksen, som i et intervju med UiT sin egen nyhetsside i begynnelsen av januar i år fortalte følgende om milliontildelingen til havrettssenteret:

– Vi er selvfølgelig veldige glade for at vi nådde opp til å bli Aurorasenter, og vi har fått veldige gode faglige vurderinger fra komitéen. Dette passet veldig bra, siden midlene vi hadde fra Jebsen-stiftelsen gikk ut i 2019, sa Henriksen som fortalte at tildelingen av status som et UiT Aurora senter vil gjøre Norsk senter for havrett i stand til å videreføre og -utvikle havrettsforskningen sin.

Formålet med det nye senterprosjektet er foreta systematiske undersøkelser av hvilke grenser og muligheter gjeldende havrett har til å oppnå målsetningene om bærekraftige hav. På bakgrunn av disse undersøkelsene skal forskningen identifisere mulige fremtidige utviklingstrekk.

– Nå kan vi holde fram med aktivitet, ansette PhD ‘er og post doc’er og fortsette å drive fram ledende nasjonal og internasjonal forskning, sier Henriksen.

I tillegg til en rekke fast og midlertidige vitenskapelige ansatte som allerede er tilknyttet havrettssenteret, vil senterprosjektet føre til ansettelse av en førsteamanuensis, fire postdoktorer og tre stipendiater.

Henriksen forteller at forskere ved senteret også nettopp fikk midler til et prosjekt fra Forskningsrådet, og at dette vil bidra ytterligere til masse aktivitet.

– Vi kommer til å ha et sterkt fokus på tverrfaglig samarbeid med andre fagmiljøer framover. sier Henriksen.

Sosialt og økologisk press

Til UiTs nyhetsside forklarer han at havrett kort kan beskrives som det sett av internasjonale regler som regulerer staters rettigheter og plikter i forhold til havets ressurser og annen bruk av havene. Kyststatene har fått kontroll over naturressursene i sine nære havområder, mens størsteparten av havene er felles for alle statene.

– Bakgrunnen for og styrende for forskningen er flere utviklingstrekk som utfordrer havretten: Først de omfattende sosiale og økologiske press som havet utsettes (for) blant annet ved klimaendringer, overfiske, tap av biologisk mangfold og forurensing. Videre har ny økologisk kunnskap reist spørsmålstegn ved havrettens organisering i geografisk definerte soner som i begrenset grad tar hensyn til at sonene er knyttet sammen gjennom økologi og andre faktorer, sier Henriksen.

Han forklarer at det også reises spørsmål om hvordan havretten er egnet til å bidra til økt rettferdighet mellom stater og til å håndtere politiske spenninger.

– I dagens rettssystem er det de rike og ressurssterke statene som har tilgang til ressursene i fellesområdene. Stormakter søker økt innflytelse også på havene, noe som utfordrer havretten, sier rettsforskeren.  Han forteller at disse forskningstemaene krever at rettsvitenskapelig metode utvikles, og blir mer åpen for å ta inn perspektiver fra andre vitenskaper som historie, geografi og økologi.  Senterprosjektet vil bestå av en rekke delprosjekter som ser på egnetheten til organiseringen av havretten i soner, som drøfter hvordan stater suverenitet bidrar til/hemmer bærekraftig forvaltning av havene og regelsettet som gjelder for havets fellesområder, hvor ingen enkeltstat har eksklusiv myndighet.

Søker om å få bli Senter for fremragende forskning

Før julen 2020 søkte Norsk senter for havrett Forskningsrådet om å bli ett av landets «Sentre for fremragende forskning» (SFF). Hvert femte år åpner Norges forskningsråd (NFR) for søknader om å bli SFF, og har denne gang hele 1,75 milliarder kroner til fordeling på sentre som får sine søknader godkjent.

– Kan du kort fortelle begrunnelsen for å søke, og hvor mye dere har søkt om?

– En årsak til at vi søker, er at midlene fra NFR og de som UiT bidrar med, vil gi oss et større handlingsrom i valg av forskningstemaer og mulighet til å foreta forskning over lenger tid. Et SFF senter kan få 10 års finansiering.  Det er en lang vei dit og først i slutten av mai får vi vite om vi går videre til neste fase og får sende inn en fullstendig søknad. De beste av de som sender inn full søknad, går videre til intervju. Sjansen for å lykkes er relativ liten. Men summen vi har søkt om er rundt 138 millioner kroner. I tillegg kommer bidrag fra UiT og så forventes det at senteret skaffer annen ekstern finansiering i løpet av tiårsperioden, fra blant andre Norges forskningsråd og EU. Så totalbudsjettet blir nok betydelig større.

Ledige stillinger:

LOGO Fiskeridir
Fiskeridirektoratet
Søknadsfrist: 
14.03.2021
LOGO DSA
Søknadsfrist: 
15.03.2021
LOGO Nes kommune
Nes kommune, Samfunn og miljø
Søknadsfrist: 
15.03.2021
LOGO Universitet i Sørøst-Norge
Universitetet i Sørøst-Norge
Søknadsfrist: 
24.03.2021
LOGO Bufdir
BUFETAT, Lillestrøm, Oslo
Søknadsfrist: 
05.04.2021