

Ønsker mer akademisk debatt om rettsspørsmål
– Jeg mener at det bør være mer akademisk debatt om rettsspørsmål, og at man i større grad etterprøver kollegaers synspunkter, sier professor Asbjørn Strandbakken.
At samfunnet aksepterer at man ikke har eller i svært liten grad har forskningskompetanse innenfor viktige samfunnsområder som skatterett og trygderett mv. er uforståelig, skrev professor Asbjørn Strandbakken i sine merknader til rapporten om EØS/NAV-saken som ble overlevert i august fjor.
Han skriver også at forskning innenfor basale fag bør skje ved flere institusjoner.
«Dersom det kun er forskning innenfor et fag på ett sted, kan det skapes «menigheter» som i liten grad stiller seg kritisk til hverandres forskning. Først når forskningen spres på flere institusjoner oppnår man den nødvendige distanse som skal til for å vurdere forskningen tilstrekkelig kritisk. Dette gir økt mulighet for å avdekke kortslutninger eller mangler ved forskningen. En bredere anlagt forskning i juridiske basalfag ville bidratt til rettssikkerheten i samfunnet», skriver Strandbakken.
Han mener at en økt styring av å prioritere forskningsområder ikke innebærer et angrep på institusjonenes autonomi så lenge staten ikke kan definere forskningsresultatene.
«Slik situasjonen er i dag, med fullstendig fravær av sentrale forventninger til hva en jurist skal kunne etter endt utdanning, er det fare for tilsvarende «juristskandaler» også i fremtiden. Man trenger en debatt om hva jurister skal kunne, hvor mye ressurser som skal legges i utdanning og forskning, og ikke minst at sentrale aktører som Justisdepartementet og Kunnskapsdepartementet kjenner større eierskap til sluttproduktet», skriver han.
– Har du fått noen reaksjoner på synspunktene om forskning og utdanning?
– Noen, men ikke overveldende mange. Noen har sagt at jeg setter ord på det mange kjenner på, sier Strandbakken til Juristen.
– Er det i dag «menigheter» ved institusjonene som i liten grad stiller seg kritisk til hverandres forskning?
– Jeg mener at det bør være mer akademisk debatt om rettsspørsmål, og man i større grad etterprøver kollegaers synspunkter. Det er nok ikke veldig lett å kritisere andre ved samme institusjon. Men på noen områder ser at man meningsmotstandere ties i hjel fremfor at man går i saklig debatt om deres synspunkter.
Underdimensjonert
I rapporten skriver Strandbakken at den faglige svikten som ble avdekket i NAV/EØS-saken gjør at det all grunn til å reise spørsmål om universitetenes ansvar som leverandør av undervisning og forskning.
Når det gjelder jusutdanningen, skriver Strandbakken at det i dag er totalt fravær av normeringer om hvilken kompetanse ferdige jurister skal ha.
«Om et fag studeres ved ett av de juridiske fakultet og hvilket omfang det har, vil i stor grad avhenge av om faget er representert ved sterke fagpersoner som makter å få gjennomslag for at akkurat vedkommendes fag er så sentralt at alle jurister må kunne faget. En slik utvelgelse tar ikke nødvendigvis hensyn til mer overordnede samfunnsbehov.»
– Du skriver om fravær av sentrale forventninger til utdanningen. Gjelder det også til forskning? Har sentrale aktører for lite bevissthet?
– Det er jo en nøye sammenheng mellom undervisning og forskning. Når man har underdimensjonert undervisningsressursene, har man også underdimensjonert forskningsressursene. Jeg mener fortsatt at det er underlig at staten ikke ser det som sin oppgave å ha tung juridisk kompetanse innenfor områder som er vital for staten, som skatt, trygd, havrett mv.
– Ting er i ferd med å bedre seg på noen områder, men det er mer tilfeldige initiativ fremfor en statlig styring av hvilken kompetanse samfunnet trenger, sier han.
Fellesskapsinteresser
– Hvilke konsekvenser får det?
– Konsekvensene kan være at staten ikke blir i stand til å ivareta fellesskapsinteresser eller står i fare for å begå overgrep mot enkeltpersoner. Fellesskapsinteressene taper dersom staten ikke er i stand til å mønstre like god juridisk kompetanse i skattesaker som store internasjonale konsern.
– Staten kan tape i internasjonale forhandlinger dersom man ikke har tilstrekkelig kompetanse innenfor havrett, ressursforvaltning mv. Og dersom man ikke har tilstrekkelig kompetanse om betydning av internasjonale forpliktelser som ivareta enkelt borgere, kan det bli begått grove overtramp overfor enkeltindivid.
– Hva ønsker staten å få ut av de juridiske fakultetene og de juridiske miljøene – utdanningsinstitusjoner eller også forvaltning av nødvendig juridisk kompetanse som samfunnet har brukt for ?, spør han.
– Hvordan er rammene for juridisk forskning? Er ressursene gode nok?
– Her er nok de som sitter i ledelsene for de enkelte fakultetet nærmere til å svare. Men etter mitt syn er svaret bestemt nei. Det er mange områder som krever økt oppmerksomhet fra juridiske forskere.
– Eksempler er beredskap for å utrede hvordan man kan utforme inngripende tiltak overfor befolkningen i krisetider uten at man trår grunnleggende rettigheter for nær, hvordan man ivaretar rettigheter til innsatte i norske fengsler jf. ombudsmannens meldinger for soningsforhold mv. Det er nok å ta av, sier Asbjørn Strandbakken.
Ledige stillinger:
Rapport: Enkelte påtalejurister har hatt et uforsvarlig arbeidsmiljø
Gransking av varsel fra politijuristene fastslår at det ikke er grunnlag for kritikk mot politimester.
Vil tydeliggjøre påtalejuristens rolle i politiet
Kan redusere «slitasje som uklar rolle- og ansvarsfordeling kan medføre», sier Justisdepartementet.
Tenker du på noe nytt? Dette er mulighetene for utdanningspermisjon
I en litt bortgjemt bestemmelse i arbeidsmiljøloven er retten til utdanningspermisjon regulert.
Statsadvokat blir Svalbards første sysselmester
Førstestatsadvokat Lars Fause blir ny sysselmann på Svalbard - fra juli endres stillingstittelen til sysselmester.
Én fjerdedel av kommunene sliter med å få tak i høyt utdannede fagfolk
Jurister blant kompetansen kommunene sliter med å rekruttere. Konkurransedyktig lønn kan løse utfordringene, sier Akademikerne.
«Likt arbeid – ulik lønn: Kvinnelige jurister tjener bare 84,2 prosent av mannlige juristers lønn»
Det viser Juristforbundets lønnsstatistikk. Selv om kvinner leverer det samme som menn i arbeidslivet. Og de når i langt mindre grad opp til toppstillingene. Økt likestilling er et samfunnsansvar, det er vårt felles ansvar, et ansvar for deg og meg, skriver Sverre Bromander.
Opprop mot flere jusutdanninger: - Kvantitet, fremfor kvalitet er sjelden en god løsning
- At en spesialisert mastergrad skal likestilles med og gi de samme rettighetene, som dagens master i rettsvitenskap er svært kritikkverdig, heter det i et opprop startet av en jusstudent som over 1400 har signert.
Akademikerne med medlemsvekst i koronaåret
– Koronakrisen har vist hvor viktig fagforeningene og gode tillitsvalgte er for å sikre trygghet i usikre tider.
Skal se på lønnssystemet for ledere i staten
Et regjeringsoppnevnt utvalg skal se på alle sidene av lederlønnssystemet i staten.
«Domspremissene og domsslutningene i straffedommer er ofte for lange og for detaljrike»
Dette er en utvikling som har forsterket seg etter at den nye straffeloven trådte i kraft, skriver statsadvokat Stein Vale.
Behov for flere jurister i kontrollen av de hemmelige tjenestene
EOS-utvalget varsler om behov for å øke den juridiske kapasiteten i sekretariatet.
– Dei som skriv og nyttar nynorsk skal føle seg heime ved fakultetet
Kan ikkje vere samd i at fakultetet har eit haldningsproblem knytt til juss på nynorsk.