– Jussens uklarhet kan innebære ulike­behandling av psykisk syke lov­brytere

Professor Linda Gröning får penger fra Forskningsrådet til prosjekt om hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar.

Fredag, 19. februar 2021 - 9:04

TEMA:Forskning

Dette intervjuet stod på trykk i Juristens temautgave om forskning der blant annet ti forskere fortalte om sitt forskningsfelt.

Linda Gröning er professor ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Bergen. Hun leder forskergruppen for strafferett og straffeprosess, og er aktiv i flere prosjekter tilknyttet sitt forskningsområde. Hun har også en deltidsstilling som seniorforsker ved Kompetansesenter for sikkerhets-, retts- og fengselspsykiatri ved Haukeland universitetssjukehus. For tiden forsker hun på den rettslige doktrinen for strafferettslig utilregnelighet og hvordan denne doktrinen er relatert til psykiske sykdommer.

Hvorfor og hvordan har psykose betydning for når personer defineres som utilregnelige og fraskrives straffeansvar? Det skal Gröning nå forske på – med 12 millioner kroner over fem år fra Forskningsrådet.

«Psykotiske gjerningspersoner utgjør kjernen for hva rettsvitenskapen i mange land knytter til utilregnelighet. Samtidig finnes det uenighet og kontroverser knyttet til tematikken, noe som 22. juli-saken i Norge viste», skriver universitetet.

Prosjektet DIMENSIONS skal forske på hvordan psykoser og psykiske lidelser fraskriver eller ikke fraskriver personer straffeansvar – der målet er å utvikle en mer nyansert rettslig forståelse om tematikken.

– Hvorfor er dette et viktig felt å forske på? 

– Fordi den strafferettslige doktrinen om utilregnelighet er grunnleggende for beslutninger om straffansvar og straff.  Ideen om at mennesker har fri vilje og er fornuftige, er tilregnelige – er hele fundamentet for at vi i strafferetten klandrer og straffer dem. Når utilregnelighet da kobles til antagelser om psykisk sykdom er det avgjørende at disse antagelser er kunnskapsbasert. Det er ikke alltid tilfelle i dag.

– Isteden kobles utilregnelighet i praksis ofte til psykiatriske diagnoser, ofte på noe uklart grunnlag. Koblingen mellom diagnoser og beslutninger om utilregnelighet og straff risikerer å stigmatisere de som lever med psykiske lidelser. Jussens uklarhet kan også innebære ulikebehandling av psykisk syke lovbrytere, i strid med menneskerettigheter og rettsstatskrav. 

Norge og verden

– Hvilke uavklarte spørsmål er det? 

– For eksempel er det ikke klart hvilke svikter som jussen egentlig vektlegger, og hvordan disse kan kobles til ulike psykiske lidelser. Et eksempel er evnen til å planlegge, som ser ut å brukes som et argument for at en gjerningsperson er tilregnelig. Men hvordan forstås den evnen? Og hva med psykotiske gjerningspersoner som planlegger sine handlinger?

– Et annet aktuelt eksempel er grensedragningen mellom sykelige vrangforestillinger og ideologisk overbevisning – hvordan trekkes denne grensen i jussen? Og er det egentlig et normativt eller empirisk spørsmål?

Gröning skal ifølge UiB samarbeide med verdensledende filosofer og forskere i psykiatri og psykologi. Gruppen skal også trekke inn representanter fra påtalemyndighet, forsvarere, lovgivere og andre relevante aktører.

Et viktig poeng for prosjektet er å sammenligne den norske modellen med den som brukes i resten av verden.

– Siden den norske varianten er såpass lite forsket på i en internasjonal sammenheng, kan dette være et viktig bidrag til å nyansere bildet og endre grunnlaget for kunnskapen om utilregnelighet, sier hun.

– Er den norske modellen på dette feltet annerledes enn det som brukes i andre land?

– Ja, den norske modellen er annerledes fra de fleste andre land når det gjelder hvordan vi typisk definerer og lovregulerer utilregnelighet.

– For å si det enkelt: I Norge er alt som kreves for at du skal kunne anses utilregnelig, at du er tilstrekkelig syk/forstyrret på handlingstidspunktet, f.eks.  «aktivt» psykotisk med massive symptomer som rammer din virkelighetsforståelse. I andre land kreves i tillegg til at du er i en bestemt sykdomstilstand, også at denne tilstanden hadde betydning for lovbruddet.

– Men det er ikke sikkert at ulikheten mellom Norge og andre land er så stor i praksis. Også i andre land ser det ut som om det til sist er hvor syk du er som har betydning – og ikke minst at du er syk på en måte som passer med jussens forestillinger om utilregnelighet. 

Forskning og justispolitikk

Grøning satt i Tilregnelighetsutvalget, som avga sin NOU i 2014. Utvalget ble oppnevnt i kjølvannet av 22. juli-rettssaken. Dessuten er hun leder av Straffelovrådet, som Regjeringen opprettet i 2019.

Rådet avga to utredninger i fjor. Den første var en NOU om kriminalisering av deltakelse i og rekruttering til kriminelle grupper. Den andre var om endringer i reglene om inndragning av straffbart utbytte.

– Hvordan opplever du arbeidet i Straffelovrådet?

– Det er et veldig interessant arbeid. Det å få mulighet å arbeide sammen med så mange kompetente personer er veldig spennende og lærerikt. De oppdrag vi har fått så langt har også være komplekse og gitt nye innsikter i hvor vanskelig det kan være å bruke straffelover som instrument for å håndtere komplekse samfunnsproblemer. 

– Trenger man mer juridisk forskning inn som grunnlag for justispolitikken?

– Ja, definitivt. Jussen regulerer jo samfunnet, og menneskers samhandling i det. Kunnskap om de fenomener som skal reguleres er helt avgjørende for gode lover – enten det dreier seg om ny teknologi, forståelsen av barns behov og utvikling eller kunnskap om psykisk sykdom. 

Ledige stillinger:

Sykkylven kommune
Søknadsfrist: 
04.08.2021
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
08.08.2021
Statsforvalteren i Troms og Finnmark
Søknadsfrist: 
08.08.2021
SKOLELEDERFORBUNDET
Søknadsfrist: 
08.08.2021
Oslo kommune
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Avdeling for Kvalitet og virksomhetsstyring, Direktørens stab
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Oslo kommune, Kommunerevisjonen
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Kristiansand Kommune
Søknadsfrist: 
15.08.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
16.08.2021
Jernbanedirektoratet
Søknadsfrist: 
18.08.2021
Helse Vest RHF
Søknadsfrist: 
23.08.2021
The EFTA Surveillance Authority (ESA)
Søknadsfrist: 
31.08.2021