Juristforbundet: Lister opp 10 krav til statsbudsjettet
Etablering av et «rettssikkerhetsregister» i kommunene og en langtidsplan for justissektoren er på Sverre Bromanders og Juristforbundets liste over forventninger foran statsbudsjettet.
Mandag 7. oktober legger Regjeringen frem sitt forslag til statsbudsjett for 2025. I en oversikt gitt Juristen har Juristforbundet samlet sine «hovedforventninger og krav» til budsjettet i ti punkter. Listen inneholder blant annet krav om overvåking av rettssikkerheten i kommunene og en langtidsplan for hele justissektoren.
Dette er Juristforbundets forventninger og krav:
1. Etablering av et rettssikkerhetsregister
«Juristforbundet krever at regjeringen utreder muligheten for å etablere et rettssikkerhetsregister for å overvåke rettssikkerheten i kommunene. Dette registeret skal vurdere kommunenes juridiske kapasitet og etterlevelse av lover, for å sikre innbyggernes rettigheter.»
- Dette registeret vil blant annet følge med på antallet jurister som er ansatt, samt hvor mange rettssaker og klager som oppstår. Et slikt register vil gi en systematisk oversikt over hvor det trengs mer juridisk kompetanse for å ivareta innbyggernes rettigheter og forhindre fremtidige feil, sier Sverre Bromander, president i Juristforbundet.
2. Økt juridisk kompetanse i barnevernet og naturforvaltningen
«Forbundet ønsker økt ansettelse av jurister i barnevernet for å sikre barns rettigheter og i naturforvaltningen for å håndtere naturrisiko som flom og skred. Juristforbundet ber Stortinget om å pålegge Regjeringen å utrede ulike modeller for å sikre økt antallet jurister i kommunal sektor, herunder et særskilt lovkrav til ansatte jurister i den kommunale barneverntjenesten.»
LES OGSÅ: Naturskader: Mener forslag til forebygging er passive og lite konkrete
3. Pilotprosjekt for juridisk kompetanse i barnevernet
«Juristforbundet foreslår et pilotprosjekt basert på Karmøy-modellen i inntil fem kommuner. Prosjektet skal sikre bedre ivaretakelse av barns rettigheter og redusere konfliktnivået gjennom tidlig juridisk bistand.»
- Ved å inkludere jurister på et tidlig stadium av barnevernssaker kan vi unngå at saker eskalerer til kostbare rettsprosesser og langvarige konflikter. Hvis prosjektet viser positive resultater, kan det danne grunnlaget for en bredere implementering i flere kommuner, noe som vil bidra til økt rettssikkerhet for barn og familier over hele landet, sier Bromander.
4. Langtidsplan for justissektoren, inkludert påtalemyndigheten
«Totalberedskapssektoren foreslår en langtidsplan for sivil sektor. Vi krever at man i det minste lager en helhetlig langtidsplan for hele justissektoren. Dette vil styrke beredskapen mot kriminalitetsutfordringer som digital kriminalitet. En langtidsplan som kun gjelder for politiet tror vi vil føre til en uheldig dreining av ressursene i denne sektoren, og at det blir enda større ubalanse når det kommer til ressurser, og da enda flere flaskehalser og propper om ikke hele sektoren inntas i en slik langtidsplan.»
- Vi ser at dagens justissektor, inkludert politiet, påtalemyndigheten og domstolene, er under sterkt press. Kompleks kriminalitet, som digital kriminalitet, cyberangrep og økonomiske forbrytelser, krever ressurser og kompetanse som systemet ikke alltid har i dag. Derfor mener vi at en helhetlig langtidsplan for hele justissektoren, ikke bare politiet, er nødvendig for å sikre en robust rettsstat i fremtiden, uttaler Bromander.
LES OGSÅ: Tegnet alvorlig bilde av kamp mot kriminelle nettverk
5. Styrking av rettsvitenskapelig forskning
«Juristforbundet krever økte midler til juridisk forskning, spesielt innen områder som digitalisering og kunstig intelligens. Dette vil bidra til å sikre et rettssikkerhetsrammeverk som er tilpasset teknologiske fremskritt.»
LES OGSÅ: Utdanningskomiteen: – Viktig å styrke den rettsvitenskapelige forskningen
6. Integrering av KI og teknologi i jusutdanningen
«Juristforbundet foreslår at KI-relaterte fag skal bli obligatoriske i jusutdanningen, for å sikre at fremtidens jurister har den nødvendige teknologiforståelsen. Dette vil ruste juristene til å håndtere komplekse digitale problemstillinger.»
- Norge har potensial til å bli et foregangsland når det gjelder KI og digitalisering, men for å lykkes må vi sørge for at våre jurister er godt rustet til å håndtere disse utfordringene. Dette handler både om å beskytte innbyggernes rettigheter i en digital verden, og om å sørge for at vi har nok juridisk kompetanse til å takle de nye problemstillingene som oppstår, sier Sverre Bromander.
LES OGSÅ: ChatGPT: – Jussen er et av fagfeltene som vil bli aller sterkest påvirket
7. Styrking av påtalemyndigheten og domstolene
«Forbundet krever økte bevilgninger til påtalemyndigheten og domstolene for å håndtere komplekse kriminalsaker, særlig innen digital kriminalitet. Dette vil redusere saksmengden og sikre raskere saksbehandling.»
8. Styrking av fri rettshjelp og oppfølging av avtalen mellom Advokatforeningen og Regjeringen
«Juristforbundet forventer at avtalen mellom Advokatforeningen og Regjeringen om økning i salærsatsen følges opp. I tillegg krever vi nye, oppdaterte økonomiske analyser for hvem som kan kvalifisere til å motta fri rettshjelp, samt at Regjeringen varsler fase 2 av arbeidet med en ny rettshjelpslov.»
9. Styrking av juridisk kompetanse i NAV
«Forbundet ønsker at jurister med teknologiforståelse skal inkluderes i NAVs digitaliseringsprosjekter for å sikre at innbyggernes rettigheter ivaretas. Dette er avgjørende for å møte de juridiske utfordringene knyttet til kunstig intelligens.»
LES OGSÅ: Leder for juristene i NAV: – Juristene må få jobbe med juss og miljøet må styrkes
- Digitalisering i offentlig sektor, spesielt i NAV, gir mange muligheter, men også utfordringer for rettssikkerheten. Det er avgjørende at innbyggernes rettigheter ivaretas når systemene blir mer automatiserte, og det krever at jurister deltar i utviklingen av disse løsningene, sier Bromander.
LES OGSÅ: Jobber som legal coach i NAV
10. Utredning av samfunnets fremtidige behov for jurister og digital kompetanse
«Juristforbundet krever en utredning av samfunnets fremtidige behov for jurister, med særlig fokus på digital kompetanse. Dette vil bidra til å sikre at vi har nok jurister med den nødvendige teknologiforståelsen for å møte fremtidens utfordringer.»
Om forslag til flere utredninger, sier Bromander at «statsbudsjettet handler ikke bare om det kommende året, men også om å legge grunnlaget for fremtidige beslutninger og tiltak».
- Mange av de utfordringene vi står overfor, som digitalisering, rettssikkerhet og juridisk kompetanse, krever grundig analyse og forberedelse. Ved å initiere utredninger i dag, kan vi sikre at vi har det riktige kunnskapsgrunnlaget for fremtidige budsjettbeslutninger, sier han.