Leder for juristene i NAV: – Juristene må få jobbe med juss og miljøet må styrkes

I slutten av november fikk NAV et gebyr på 20 millioner fra Datatilsynet for brudd på personvernet. Under et tilsyn i høst ble det avdekket i alt tolv lovbrudd i måten personopplysninger blir behandlet på i de interne datasystemene. I sin konklusjon skriver Datatilsynet at bruddene er meget alvorlige, og at dette har pågått over lang tid. Dessuten at det er gitt tidligere pålegg av Datatilsynet.

I slutten av mars kom NOUen Raskt og riktig, der det ble gjort en gjennomgang av klage- og ankesystemet i Arbeids- og velferdsetaten og Trygderetten. Der fikk NAV kritikk for at kvaliteten på saksbehandlingen og førstegangsvedtakene er for dårlig. 

Og tilbake i 2020 kom NOUen Blindsonen, som gransket feilpraktiseringen av folketrygdlovens oppholdskrav ved reiser i EØS-området. Også kjent som NAV-skandalen eller EØS-skandalen. Der ble det påvist systemsvikt og et behov for økt juridisk kompetanse og ressurser.

For Cathrine Petersen, leder av Juristforbundet i NAV, er rapportene stadige påminnelser om at økt juridisk kompetanse er helt nødvendig i en stor og kompleks organisasjon som NAV.

– Når vi nå får denne tredje saken, bør akkurat det komme høyt på agendaen. Vi må være i stand til å vareta den tryggheten som innbyggerne skal ha. Dette som nå kom fra Datatilsynet viser igjen at vi må ha det juridiske fundamentet på plass i større grad, sier hun til Juristen.

– Fra før har både Blindsonerapporten, Raskt og riktig-NOUen og andre rapporter tydelig pekt på at vi ikke har nok juridiske ressurser i NAV.

Ikke nær innbyggerne 

– Har det skjedd noe etter den alvorlige Blindsonerapporten, som kom i 2020?

– En del har blitt svart opp, blant annet ved at man har fått en juridisk direktør i NAV. Noe skjer i organisasjonen og det er bevegelse i positiv retning. Men samtidig forteller våre medlemmer at deres juridiske kompetanse blir fortrengt og ikke brukt der vi møter innbyggerne. 

– Vi trenger et stabilt juridisk miljø som er velfungerende og kjent. I dag blir det mer sporadiske miljøer rundt omkring i organisasjonen. Det har blitt et større juridisk miljø i direktoratet, men også der sliter juristene med å holde tritt med alle oppgaver og å gi raske juridiske avklaringer. Det er for få, sier Petersen.

NAV har 15 000 ansatt i statlig del (tar man med kommunen, så er det 22 500 ansatte) og det er i overkant av 800 jurister. Juristforbundet i NAV organiserer rundt 700 av disse.

– Det er ganske mange jurister i NAV, men får de bruke den juridiske kompetansen de besitter? Det skjer ikke i tilstrekkelig grad dessverre. Vårt håp er at NAV nå endelig tar innover seg at vi skal forvalte et regelverk som ikke bare legger beslag på 1/3 av statsbudsjettet, men som også har stor betydning for alle innbyggerne i Norge, sier hun. 

– NAV er opptatt av rundskriv, retningslinjer og detaljerte maler, men man må også styrke den grunnleggende juridiske kompetansen.

– Går digital satsning og effektiviseringsfokus utover det juridiske?

– Vi har en bekymring for det. Vi ser at fokuset på å gjøre ting mer effektivt kan gå på bekostning av å investere i juridisk kompetanse. Det er en jungel av regelverk som skal forvaltes. Når du da skal digitalisere og modernisere dette, er det krevende. Det er fort gjort at utviklingen går for raskt i forhold til hvordan vi klarer å orientere oss. Derfor må vi snakke jussens og juristenes sak i en så stor organisasjon. 

– Det er derfor jeg er leder for juristene i NAV – jeg har lyst til å gjøre en forskjell for juristene og at vi skal ha et større fotavtrykk i NAV og mer fokus fra vår arbeidsgiver.

Få i vedtaksenhetene 

– Klarer NAV å rekruttere jurister?

– Selve direktoratet har blitt en attraktiv arbeidsplass. Men utover i etaten er det dårligere stilt – altså de som jobber nærmest innbyggerne, både på NAV-kontorene og i vedtaksenhetene. Vi hører om høy turnover av særlig unge jurister, at det slutter jurister som går over til andre konkurrerende offentlige virksomheter. Det handler ikke minst om lønn.

Hun forteller at det i NAV gjøres så mye som vel fire millioner vedtak i løpet av et år.

– Men det er jo ytterst få jurister ute på NAV-kontorene og vi har heller ikke mange jurister i vedtaksenhetene. Brukerne må få tilgang på tilstrekkelig juridisk kompetanse. De ute i organisasjonen, som sitter med skoene på og vet hvordan ting oppleves for brukerne, ser dette. Vi ønsker at arbeidsgiver i større grad ser nytten av å ha jurister nærmere brukerne og innbyggerne.

– Er hele feltet blitt mer komplekst juridisk? 

– Regelverket som NAV forvalter, og samfunnsoppdraget, er veldig kompleks. Og enda mer enn det var. Da er jo spørsmålet hvordan man rigger seg til. Og vi får tilbakemelding på at andre miljøer styrkes i større grad enn det juridiske miljøet. Vi skal jo sikre likebehandling og rettsikkerhet uavhengig av hvor du bor i landet.

 – Politikerne bør våkne

– Hva bør gjøres?

– For det første er det viktig at man i NAV får bevissthet rundt viktigheten av juridisk kompetanse. Dessuten må vi utnytte den juridisk kompetanse vi faktisk har bedre. Også mener jeg at vi må ha flere juridiske ressurser for å få bygget et godt og sterkt juridisk fagmiljø. 

– For brukeren der ute hjelper det lite med satsninger når det er ting som treffer brukeren som ikke blir riktig. For det er de som til syvende og sist står der med et avslag i hånden som man ikke forstår og som kanskje er tuftet på feil grunnlag. 

Petersen mener det politiske miljøet må våkne.

– Jeg synes politikerne bør våkne og stille noen krav til NAVs juridiske kompetanse. De stiller jo selv store krav til at NAV skal etterleve og følge opp et komplisert regelverk. Det betyr at det må følge med tilstrekkelig med kompetanse og ressurser. Jeg sier ikke at juristen er løsningen på alt alene, men vi må være en sterkt og aktiv bidragsyter inn i arbeidet i NAV.