Naturskader: Mener forslag til forebygging er passive og lite konkrete
Forslag til ny naturskadeforsikringslov har vært ute på høring – der det kommer kritikk mot for «passive» forebyggende tiltak mot naturskader.
En høringsrunde om ny naturskadeforsikringslov er avsluttet. Naturskadeforsikringsordningen skal gi den enkelte trygghet dersom hus og hjem eller andre forsikrete gjenstander blir ødelagt i naturulykker – som for eksempel ved skred, storm og flom.
I høringsnotatet skriver departementet at naturskadeforsikringsordningen fungerer godt, men at det blant annet har vært stilt spørsmål ved hvilke insentiver ordningen gir til skadeforebygging.
Departementet foreslår en lov der målet er at ny «naturskadeforsikringslov og ny naturskadeforsikringsforskrift sammen skal gi et godt og oppdatert regelverk for naturskadeforsikring». Departementet vil også vurdere om det er mest hensiktsmessig å fremme forslag om en ny lov eller å «følge opp behov for enkeltstående presserende regelendringer i eksisterende lovgivning».
Mener forslag er for lite konkrete
Juristforbundet er blant dem som kommer med innspill til Justis- og beredskapsdepartementet i høringsrunden. Juristforbundet viser der til flere prinsipielle problemstillinger som også professor emeritus Hans Jacob Bull og førsteamanuensis Katrine Broch Hauge trekker frem i sitt høringssvar.
Når det gjelder departementets forslag til skadeforebyggende tiltak, mener Juristforbundet at disse er «både passive og lite konkrete».
«Dette er spesielt problematisk gitt at Stortinget uttrykkelig har bedt om tiltak for å styrke skadeforebyggingen. Mangelen på en grundig vurdering av alternative forslag gjør at denne delen av lovutkastet fremstår svak», skriver forbundet og ber departementet foreta en bredere drøftelse av hvilke tiltak som kan gjøres for å forbedre skadeforebygging gjennom forsikringssystemet.
Relokalisering og arealplaner
Om både avkortning og regress skriver forbundet at departementet må utrede grundigere hvordan reglene rundt dette bidrar til skadeforebygging i dag. Et annet tema er reglene om relokalisering ved fare for nye naturskader.
«Det er usikkerhet rundt hvordan reglene har fungert i praksis etter naturulykkene de siste årene. Juristforbundet mener at reglene bør gjennomgås grundig, med tanke på om de faktisk gir forsikrede tilstrekkelig forutsigbarhet. Videre bør det vurderes om reglene for forsikringsrettslig relokalisering bør frikobles fra kommunale plan- og bygningsmyndigheters avgjørelser for å unngå konfliktfylte situasjoner», skriver forbundet.
Og videre:
«Gode arealplaner er en viktig faktor i det forebyggende arbeidet. Juristforbundet har over lengre tid påpekt at den enkeltes kommunes dispensasjonspraksis kan svekke en godt gjennomarbeidet arealplan. Til skade for naturen. Og som bidrag til mer flom og skred.»
Departementet foreslår i høringsnotatet blant annet å lovfeste regler om relokalisering av andre bygninger enn bolighus og fritidshus, som for eksempel næringslokaler og kommunale bygninger.