Juridisk kompetanse innen barnevernet – med satsing på dialog og medvirkning 

Vi reiser til Karmøy for å se nærmere på barneverntjenestens bruk av nye og mer brukervennlige metoder i sitt møte med foreldre og barn. Der møter vi barnevernleder Arne Fagerland, juridisk saksbehandler Kenneth Elvik Aarvik og advokat Ingrid Lauvås. De er alle sentrale i satsingen på et barnevern hvor rettigheter og muligheter settes i fokus for barn, unge og foreldre og hvor bruk av tvang skal være siste utvei. 

I barnevernssaker i Karmøy brukes en såkalt “Dialogprosess” i alvorlige saker som barnevernstjenesten ser for seg kan ende i rettslig prosess. Privat part, foreldre og ungdommer, får ha med advokaten i dialogmøte med barnevernstjenesten, hvor både barnevernleder og kontaktperson deltar. Foreldre, og ungdom kan dermed få gratis advokat på et tidligere tidspunkt enn hva det gis dekning for i det nasjonale lovverket. Kommunen tar regningen. En praksis som bidrar til at fortvilede foreldre som kjemper mot omsorgsovertakelse, og ungdom i livskrise, får en konfliktdempende behandling hvor saker løses på et tidligere tidspunkt, ofte uten involvering av barneverns- og helsenemnda. 

­– Før 2016 hadde vi minst fire samværssaker til behandling i barnevernsnemnda hvert år. Samværssakene løses nå nær utelukkende ved bruk av dialogprosess, uten behov for nemndsbehandling. I løpet av seks år har kommunen hatt totalt 850.000 kroner i advokatutgifter til dialogprosess i, blant annet, samværssaker, omsorgsovertakelser og atferdssakerelser, sier juridisk saksbehandler i barnevernet på Karmøy, Kenneth Elvik Aarvik.  

­– Trenger jurister

Elvik Aarvik er en av ildsjelene bak endringen, som gjennom dialogprosessens tre hovedpunkter; «respekt, åpenhet og medvirkning», gir resultater. Elvik Aarvik begynte som kontaktperson i barnevernstjenesten, og juridisk saksbehandler i vikariat, før han begynte på heltid som juridisk saksbehandler i 2017. Han var med under innføringen av barnevernets bruk av dialogprosess på Karmøy, sammen med tidligere barnevernleder i Karmøy, Jakob Bråtå, som nå har begynt som barnevernleder i Stavanger, med mål om å ta i bruk dialogprosess også der.

Elvik Aarvik mener tiden er mer enn moden for at andre kommuner følger etter, og bruk av dialogprosess er i ferd med å bli tatt i bruk andre steder i landet. Blant annet i enkelte bydeler i Oslo. Han er klokkeklar på at juridisk kompetanse er en reell mangelvare innen barneverntjenestene rundt om i landet. Men hans ferd frem til jobb som jurist i barnevernet har ikke vært helt uten humper i veien. 

– Hvordan opplever du å kunne jobbe med slike saker i barneverntjenesten, som jurist? 

– Jeg lette etter arbeidsoppgaver innenfor barnevern lenge før jeg begynte som juridisk saksbehandler her, men i barnevernet var de notoriske i forhold til at du skulle være barnevernspedagog og sosionom for å få jobb. Da tidligere barnevernleder i Karmøy utvidet teksten i kvalifikasjonskravet i stillingsannonsen til å også inneholde «annen relevant utdanning» kastet jeg meg på og fikk jobben. Jeg var glad for å komme meg inn i barnevernet og håpet de så verdien av jussen etter hvert. For barnevernleder var det da også en klar ambisjon å få inn juridisk kompetanse. Jeg ble den første juristen i barnevernet i Karmøy, og er fortsatt den eneste.

– Stavanger har inntil nylig ikke hatt jurister i barnevernstjenesten, men har i år ansatt to. For øvrig mangler det jurister på dette feltet i barnevernet i andre lokale kommuner rundt her, sier Elvik Aarvik som forteller at Bergen har hatt jurist i barnevernet i mange år. Men i barnevernet i kommune-Norge er det generelt få jurister ansatt. Han mener det må endres. 

– Det er horribelt at ansettelser av jurister i barnevernet er noe nytt og uvant i 2023, sier Elvik Aarvik, som mener juridisk kompetanse nå må prioriteres på dette feltet.  

– Jeg skal ikke snakke ned den juridiske kompetansen til kolleger som har barnevernspedagog-faglig eller annen relevant utdannelse i barnevernet, for de er knallgode på sitt felt. Men når du skal inn i alt det som har med lovverk, og fatte og utvikle og forstå alle prinsippene innen dette feltet så må du være jurist. Har du en ansatt barnevernsosionom med videreutdanning innen juss så er det vel og bra, men det kan ikke erstatte den kompetansen som en jurist har. Det er nødvendig med juridisk kompetanse som fem år på jusstudiet gir deg, for å håndtere de juridiske problemstillingene som det finnes mange av innen barnevernet. 

Han sier fagkompetanse er nødvendig på flere felt. 

– Tilsvarende som at en jurist aldri vil kunne gjøre de barnevernfaglige vurderinger som sosionom, barnevernspedagog og annen relevant utdannelse innen barnevern kan gjøre. Men som jurist utvikler du en ryggmargrefleks for hva som er rett og galt, også innen prosessene i barnevernet. Når jeg ser tilbake på da jeg begynte som jurist her, så var jeg nok den største steinen i skoen. Det er forpliktende å ansette en jurist. Det gjør at det blir merarbeid på kontaktpersonene innen barnevernet når en jurist blir involvert i forvaltningsarbeid med fokus på det som følger av lov, forskrift, retningslinjer med mer, sier Elvik Aarvik. 

Endringsfokus          

Ingrid Lauvås er en av de som er glad for at barnevernet har ansatt jurist. Hun har lang erfaring som advokat i barnevernssaker, og har deltatt i mange dialogprosesser, samtaleprosesser og i barnevernsnemnda. Hun har vært med siden Karmøy kommune begynte å endre sin måte å håndtere barnevernssaker på i 2017, og mener det bør innføres i langt flere kommuner. 

– Det er jo noe annet å kunne forholde seg til en jurist i barnevernet. En snakker gjerne et litt annet språk når vi snakker jusspråket, når vi bare går inn i jussen. Det har selvfølgelig en stor og positiv betydning, sier hun og gleder seg over et mer åpent og inkluderende barnevern.

– Vi snakker om et ganske stort endringsfokus. Nå går barnevernet i dialog med foreldre og barn, og lytter. Den største forskjellen med dialogprosess er at man hører på hverandre, sier Lauvås. 

Barneverntjenesten på Karmøy betaler inntil fire timer før- og etterarbeid i advokatbistand innledningsvis. I en fase som ofte er sterkt preget av angst, fortvilelse og usikkerhet blant foreldre og barn. 

– Foreldrene eller ungdommen får en advokat å diskutere saken med før de går i møter med barneverntjenesten. De gir uttrykk for at det gir dem en langt større trygghetsfølelse og åpner mer for å høre barnevernets anførsler, sier Lauvås. 

Hun forteller at alle foreldre eller unge kan ha med seg advokat på ethvert tidspunkt i møte med barnevernet. Men uten dialogprosess ville foreldrene på et så tidlig stadium måtte betale for det selv, med fulle advokatsatser. Noe de færreste har råd til. 

– Det er også mange som er bekymret for at de vil fremstå som konfliktsøkende, i stedet for dialogsøkende overfor barnevernet, dersom de engasjerer advokat på eget initiativ. Men ved bruk av dialogprosess velger part, forelder, ungdom eller andre, hvilken advokat de vil benytte i møte med barnevernstjenesten. Tryggheten som skapes gjør det også lettere for oss advokater å gjøre en god jobb, sier Lauvås. 

– Hvordan arter et sånt møte seg for deg som advokat, og når kommer du inn? 

– Det er litt forskjellige måter jeg kommer inn på. Noen ganger har jeg hatt kontakt med forelder eller ungdom i forkant og så tar vi kontakt med barneverntjenesten, og så finner barneverntjenesten ut at det er fornuftig med et dialogmøte. Andre ganger kan jeg bli kontaktet av foreldre i forbindelse med at det skal være et dialogmøte. Og da har ikke jeg hørt om saken før dialogmøtet og trenger informasjon. Vi advokater får da et skriv som i hovedtrekk forteller hva det handler om, og så går vi i dialog med foreldre eller ungdom, for å finne ut hva som er den sentrale problemstillingen. Slik at vi, når vi går inn i dialogmøtet, er orientert. 

– Ofte er det da ryddige møter, og jeg mener det er veldig bra at barnevernsleder er med. Dialog synes jeg er en bra betegnelse, for vi lytter hverandre ut i møtet. Forteller hva det handler om, har gjerne pauser underveis slik at jeg får drøftet med mine klienter om vi skal stoppe nå, eller hvordan skal vi håndtere det videre? De setter ofte pris på at de får snakke uten at det de sier blir journalført, sier Lauvås. 

Tilspisset

Advokaten har god kjennskap til hvordan situasjonen var før dialogprosessene ble innført.

– Da kom vi advokater gjerne inn i etterkant, når konflikten var kjempetilspisset, og måtte bruke masse tid på å finne ut i hvilken retning vi skulle bringe saken. Som forelder og advokat er det alltid på en måte «pick your fights» i møtet med barnevernet. Hvor er det du skal sette inn innsatsen? Hvis konflikten har kommet langt så vil foreldrene kanskje ta alt, fordi det er konflikt på alle fronter, og vi må bruke tid på å roe ned. Rydde veien i forhold til hva saken egentlig handler om. I stedet for å komme tidlig inn og forsøke å finne løsninger på et langt tidligere tidspunkt, sier Lauvås. 

Barneverntjenesten på Karmøy opplever stor forskjell i møtene med foreldre og ungdom hvor det i verste fall kan ende med en varig oppsplitting av familien. 

– Dialogen og samhandlingen som dialogprosessene er, fremstår som fredelig. Juridisk saksbehandler er ikke kjent med at det har vært nødvendig å avbryte en dialogprosess fordi temperaturen har blitt for høy. Uten dialogprosess har kontaktpersonene erfart mange utrivelige møter med foreldre i møter med dem alene, så rammene rundt dialogprosessen gjør at partene faktisk får snakke. Man får en forberedelse i forkant av hva som er tema gjennom å snakke med advokaten. Og det er litt det vi også er opptatt av, sier Elvik Aarvik.

– Foreldrene og vi i barneverntjenesten må finne ut hvor vi står i hver enkelt sak, og om vi er enige om å prøve noe mer ved å snakke om tiden fremover. Selv om foreldre kan ha gjort dumme ting, eller det er en annen årsak til at det blir en barnevernssak, så konsentrerer vi oss ikke om hendelsen, men hva vi skal gjøre nå, og hva vi gjør framover. Vi skal ikke diskutere de små tingene, men ta for oss de store linjene for å komme videre, og det ser vi at dialogprosess tilrettelegger for, sier Elvik Aarvik. 

Brukermedvirkning

Barnevernleder Arne Fagerland trekker fram brukermedvirkningens verdi. 

– Jeg tenker brukermedvirkning også styrker den betydning dialogprosess har for foreldre og unge. At de har en større mulighet til å påvirke, og at bruken av dialogprosess kanskje har jevnet litt ut maktbalansen i barnevernssaker. Du møter ikke alene, og har støtte i advokaten. For det er ingen tvil at det gjerne kan gi en følelse av for avmakt for mange å møte barnevernet, sier Fagerland.

Noe advokat Lauvås kan bekrefte. 

– Vi advokater får jo vite litt i forkant hva saken handler om, og drøftet med klienten. Ved å få snakket, så vet jeg litt mer når jeg går inn i møtet med barneverntjenesten. Så er vi jo ikke alltid enige, men vi kan i hvert fall være enige om det vi er uenige om. Og så får vi rydde det andre av veien. 

– Foreldrene opplever en mye større forutsigbarhet i hele prosessen, for de er jo livredde for å miste ungene sine. Det er jo det de er redde for, så de ønsker å gjøre alt riktig. Og så kan det være noen av dem som kanskje er irriterte på barnevernet, og litt ulikt i forhold til hvor godt de klarer å holde tilbake den irritasjonen, sier Lauvås som også peker på betydningen av en endret tankegang i barnevernstjenesten. 

Hun peker på at det ikke bare er opp til advokaten. 

– Dette handler ikke bare om at foreldrene får advokat eller ikke. For meg, som har praktisert som advokat på dette feltet i en ganske lang periode, så er måten barneverntjenesten møter foreldrene på vel så viktig. Jeg tror det er viktig at saksbehandlere formidler at det ikke er slik at de har bestemt noe på forhånd. At partene virkelig ønsker å lytte og høre på hverandre for å finne gode løsninger, sier Lauvås. 

Barnevernleder med  

Elvik Aarvik forteller at det er sentralt i bruk av dialogprosess at foreldre og unge får møte den som rent faktisk tar beslutningen, det være seg om omsorgsovertakelse, plassering av ungdommer, samvær eller andre spørsmål. 

– I Karmøy er barnevernleder eller en av avdelingslederne med i dialogprosess, og privat part får sitte ned med den som skal ta beslutningen. Slik var det ikke da vi begynte med denne endringen. Da var det i utgangspunktet ikke aktuelt at barnevernleder snakket direkte med familiene. Det var heller ikke aktuelt for avdelingslederne å snakke med privat part. Det var noe kontaktpersoner og veiledere gjorde. 

– Er det noen aldersgrense for når barn og unge får være med i dialogmøtet? 

­– I teorien har ikke alder noe å si, og vi har hatt dialogprosess med en jente på 7-8 år. Da var det ikke advokat med, men hun ville snakke direkte med barnevernleder og det fikk hun. Ellers blir 13 år gjerne en praktisk grense. Vi har tilbudt advokat til jenter som var 12-13. Det endte opp med at en jente fikk partsrettigheter i barnevernsnemnda i etterkant, noe jeg ikke er sikker på at hun ville fått ellers. Et av argumentene for å gi partsrettigheter var at hun var bistått av advokat fra tidligere. Vi er bevisst på skansene der. Vi ønsker i utgangspunktet å snakke med ungdom uten at foreldrene er til stede, men foreldrene sin advokat er til stede, sier Elvik Aarvik.

Han forteller at barnevernstjenesten er åpen for at ungdom yngre enn 13 år i fremtiden kan bli representert i dialogprosess med advokat. 

– Inntil nå tror jeg ikke vi har hatt et slikt tilfelle i praksis. Men jeg tror vi langsomt beveger oss ned i alder der barn skal kunne delta med advokat. Vi har hatt noen gjennombrudd i saker der ungdom tar kontakt med advokat selv, og en advokat ringte på vegne av en tolvåring. Terskelen for å innvilge dialogprosess er nok lav i den rette saken. I veldig alvorlige saker tror jeg heller ikke vi ville avvist en elleveåring som kom via advokat og ville ha dialogprosess.  

– Hva er aldersgrensen for å ha rett til advokat i slike barnevernssaker i dag? 

– Det har vært 15 år, men etter ny barnelov har det skjedd en oppmykning som gjør at det i dag ikke skal så mye til for å få partsrettigheter for barn og unge under 15, sier advokat Lauvås, som var ett av medlemmene i Barnevernsutvalget, som vurderte rettsikkerheten i alle ledd i barnevernet og som i mars i år avga sin utredning NOU 2023: 7.  

– I utvalget foreslår vi at det skal innvilges partsrettigheter fra 12 års alder, og at du kan få det også ved yngre alder dersom det foreligger særlige grunner. Før tenkte man ikke så mye på at barn skal få stå stor plass i en barnevernssak, mens man nå, i større og større grad ser på barn som en stor part i slike saker og setter barnet litt mer i førersetet, sier Lauvås. 

Utenforskap

Barnevernleder Fagerland er utdannet sosionom og ble ny leder for barneverntjenesten i Karmøy-Bokn i fjor høst. Barneverntjenesten har et budsjett på 105 millioner og har 63 ansatte. Tjenesten har ansvar for 80 familier som er besøkshjem, og 100 familier som har oppdrag som fosterhjem. Barnevernleder har et overordnet ansvar for økonomi, personal og drift av barneverntjenesten i Karmøy kommune. 

– Det har tradisjonelt sett vært en tendens til at konflikt bygger på seg mer og mer i barnevernssakene desto lenger konflikten pågår. Ved å komme inn med dialogprosess tidligere mellom barnevernet og foreldre og ungdommene unngår vi i stor grad å havne i en situasjon hvor konflikten eskalerer til et nivå hvor det ikke er noe annen vei enn å ta saken til barnevernsnemnda, sier Fagerland.  

Han var tidligere leder for sosial og inkludering i NAV i Karmøy, og har sett hvilke konsekvenser en skadeskutt oppvekst kan få for barn og unge senere i voksenlivet. 

– I NAV regnet vi at utenforskap koster 17 millioner kroner per ungdom hvis de blir uføre i en alder på 18 år. Og selv om det er et høyt beløp, så er det jo bare den ene delen av regnestykket. Hvis man regner inn hva det koster samfunnet at man ikke har inntekt så er nok det faktorer som drar beløpet ytterligere oppover. Og det sier seg selv at det er ikke mange ungdommer vi i barnevernet skal få på sporet, inn i arbeidslivet og gi dem muligheter, før det lønner seg å satse på fungerende tiltak innen barneverntjenesten, sier Fagerland. 

Han sier seg svært tilfreds å ha ansatt jurist i sin stab. 

– Jeg er takknemlig til å ha en sånn ressurs i tjenesten og det er med på å utvikle tjenesten og å styrke den. Det gir også legitimitet at man faktisk har jurist som kan kvalitetssikre arbeidet vi gjør. Når vi jobber med noe så viktig som barn og unge, skal en ikke låse seg for mye til hvordan ting tradisjonelt er blitt gjort. Det er selvsagt at barnevernspedagoger og sosionomer har et kjempefortrinn i forhold til det med å jobbe med barn og unge. Men barnevernet inneholder også mye juss, og da krever jo det også sin type ekspertise. 

850.000 kroner til nå 

Regnet i kroner og øre har Karmøy kommunes tilgjengeliggjøring av advokat for foreldre og ungdommer, som av ulike årsaker kommer i kontakt med barnevernet og får saker behandlet i dialogprosess, kostet kommunen 850.000 kroner. 

– Disse pengene har vi brukt på 127 dialogprosesser. I tiden mellom 2020 og 2022 var 85 prosent av alle omsorgsovertagelsene forenklet. Det var samtaleprosess, men de var forenklet. Barnevernstjenesten sparer potensielt mye på at en unngår tvangsvedtak og langvarige omsorgsovertakelser. Dette er dyre inngrep, som bruk av fosterhjem, spesialiserte fosterhjem og institusjonsplasseringer. I flere av disse er det satt inn dyre tiltak i form av utredninger, avlastning og to-baseløsninger. Men summen av disse vil over tid bli mindre enn alternativet. Dersom en kan unngå tvangsvedtak vil det være mye penger å spare for barnevernstjenesten, men også for kommuneadvokat, nemnd og domstol. Nøyaktig hvor mye samfunnet sparer ved å bruke dialogprosess vet vi ikke størrelsen på. Men trolig er det store beløp, sier Elvik Aarvik. 

Han forteller at mange saker som før gikk til full behandling i barnevernsnemnda i Stavanger nå løses på et tidligere stadium og at Karmøy har en intensjon om å løse samværsaker på et tidlig stadium. 

– Jeg opplever at der vi har dialogprosess hvor vi får ryddet en del av veien, så går vi gjerne over i samtaleprosess fordi foreldrene ønsker å få litt signaler fra nemnda. Men så avslutter man der, og gjerne behandler saken forenklet i nemda, sier Elvik Aarvik.  

Mens dialogprosess foregår i barnevernstjenesten før det er besluttet å fremme tvangssak for barnevernsnemnda, foregår samtaleprosess i nemnda med hovedforhandling mellom partene og deres advokater. 

Tvang gir advokat 

I de sakene der barnevernet fatter tvangsvedtak, eller beslutter å fremme sak for nemnda, har foreldre og unge rett til å få advokatutgifter dekket av det offentlige. I saker hvor barnevernsnemnda involveres er det nemnda som tar regningen. Ved bruk av dialogprosess er det Karmøy kommune som dekker normalt inntil fire timer advokat til dialogprosess, seks timer når advokaten representerer en ungdom. 

– Advokatene får offentlig salærsatser, så det er ikke slik at vi betaler raust, men det må være både forsvarlig og tilstrekkelig, sier Elvik Aarvik. 

Barnevernstjenesten har kunnskap om et stort antall advokater i sitt område med god barnevernfaglig kompetanse og bred erfaring på feltet. God erfaring med barnevernjussen kreves for å kunne klare seg med fire eller seks timer til oppfølging av klient, lesing av saksdokument og deltakelse i møtet. 

Advokat Lauvås forteller at det i akuttsaker, i såkalte atferdssaker, oppstår paradoksale situasjoner knyttet til frivillighet, samtykke og tvang. 

– Akuttvedtak og bruk av tvang gjennom plassering av barn og unge i atferdssaker, utløser rett til advokat. Men dersom foreldrene og ungdommen inngår en ordning med barnevernet og samtykker til frivillig plassering, så får de plutselig ikke dekket advokat likevel, selv om de kan være usikre på om plasseringen er korrekt, og om barna skal tilbakeføres, sier Lauvås. 

Hun opplever at foreldre kontakter henne for å få hjelp.  

– Noen ganger kan jeg få nei fra barnevernstjenesten dersom jeg spør om å få dekket 4-5 timer advokatbistand, med begrunnelse av at det da handler om frivillig plassering, sier Lauvås som sier at foreldrene da ikke ser annen mulighet enn å trekke samtykket. Da blir det nemlig fattet akuttvedtak, og de får igjen rett på gratis advokatbistand. 

– At vi må trekke samtykket for å få advokatbistand i disse sakene sier noe om hvor absurd det hele er, men i slike tilfeller er det sånn systemet fungerer i dag rundt om i norske kommuner, sier Lauvås. 

Elvik Aarvik sier at problemet er blitt tatt opp. 

– Man kan stille seg spørsmål om hvor mye frivillighet det er i mange av de «frivillige» atferdssakene, som gjelder en bestemmelse som ikke gir rett til gratis advokatbistand. Etter at et slikt vedtak er fattet så blir det stort sett alltid skrevet at de kan holdes tilbake med tvang, i hvert fall i de tre første tre ukene av plasseringen. Men det står som regel også at du alltid kan holde tilbake vedkommende med tvang i tre uker fra det tidspunktet samtykket trekkes, noe som gjør at vi er inne i kjernen av rettssikkerhet, sier Elvik Aarvik. 

Advokat Lauvås beskriver en typisk situasjon: 

– Tenk om du er 15 år eller 14 år og blir plassert utenfor familien på grunn av adferd. Eller at du er 14 år og så kommer det noen fra barnevernet og sier: «Vet du hva? Nå er du ille ute. Mamma og pappa er enige. Nå skal du være på institusjon og hvis du ikke vil være der frivillig, så tar vi tvang på deg». Hvorpå ungdommen sier «Ok, jeg signerer». Da er det, etter min mening, snakk om en form for frivillig tvang. 

Elvik Aarvik følger opp: 

– Da har vi ofte foreldre som har lett etter ungene på nattestid, for det har gjerne vært noe alvorlig som rus og kriminalitet. Og du har gjerne en klar interessemotsetning mellom foreldrene og ungdommen. Foreldrene ønsker å få hjelp, mens ungdommen kanskje har en venninne eller kompis med negativ erfaring ved å være på institusjon. Men det er ikke et spørsmål hos oss. For hvis vi har en frivillig plassering innenfor atferd har det i hvert fall vært minimum en dialogprosess i forkant, med advokat. 

EMD-fellelser

I 2021 avsa Den europeiske menneskerettsdomstol (EMD) ti dommer mot Norge. Norge ble i seks av dem dømt for å ha krenket menneskerettighetene – alle omhandlet barnevern. EMD fant krenkelse av EMK artikkel 8 om retten til familieliv i alle sakene. Som jurister spør Elvik Aarvik og Lauvås seg om Norge ville blitt dømt dersom flere jurister hadde jobbet innen barnevernet rundt i landets kommuner. 

– Det er litt som med NAV-skandalen. Ville den skjedd hvis det hadde vært ansatt flere jurister innen den delen av forvaltningen? Og ville Norge fått så mange fellelser i EMD for feilaktige vedtak i barnevernet dersom det var flere jurister i det kommunale barnevernet? Jeg tror ikke det, sier Elvik Aarvik. 

– Når vi snakker om NAV-skandalen så skjønner ikke jeg hvorfor det ikke er noe som har fått navnet barnevernskandalen. Norge ga samvær to til fire ganger i året fra 2012 og frem til fellelsene i EMD. Hadde et så lite samvær blitt gitt dersom man hadde ansatte jurister i barnevernstjenesten? Det tror jeg ikke, sier advokat Lauvås. 

Lauvås og Elvik Aarvik tenker tilbake til tiden da endringene kom.  

– Vi hadde en dialogprosess i starten av 2017, hvor jeg var kontaktperson. Dialogprosessen ble holdt hos kommuneadvokaten og vi snakket om behovet for omsorgsovertakelse. Vi så for oss 12 samvær i året. Det var så store ord for foreldrenes advokat at de samtykket tvert, sier Elvik Aarvik.  

– Jeg husker det samme. Første gang barneverntjenesten kom med et slikt forslag satt jeg og gledet meg og tenkte at en slik behandling og prosess får du aldri i barnevernsnemnda. For da var standard faktisk tre til seks samvær i året, sier Lauvås. 

Advokat i barnevernssaker 

• Hvis det fremmes sak for barnevernsnemnda om tvangsmessige tiltak har man rett på fri rettshjelp. Da betaler det offentlige for advokat. 
• Barnevernstjenesten har anledning til å betale advokat til privat part før de har krav på det. Det gjøres i modellen dialogprosess. 
• Dialogprosess foregår i barnevernstjenesten. Privat part møter barnevernsleder og kontaktperson sammen med en advokat som barnevernstjenesten betaler for. 
• Benyttes i saker der det foreligger alvorlige bekymringer og hvor dialogprosessen kan brukes til å inngå avtaler om hjelpetiltak, samvær, tilbakeføring av barn. 

(Kilde: Barnevernet i Karmøy)

Dialogprosess innført i bydel Gamle Oslo etter modell fra Karmøy 

– Vi innførte dialogprosess som en følge av de gode resultatene fra Karmøy, og fordi vi har et ønske om å få bedre dialog for å få løst konflikter på lavest mulig nivå, sier barnevernsleder i bydel Gamle Oslo, Hege Westad. 

Westad sier til Juristen at bydelen etter innføring av dialogprosess nå har hatt tre familier i prosess og forbereder den fjerde. 

­– En av de tre er avsluttet grunnet flytting, og de to andre er fortsatt i prosess. De tre pågående prosessene er komplekse hjelpetiltakssaker med høy grad av bekymring for barna, den siste vi planlegger for nå er en ny sak hvor vi er i undersøkelsesfasen, sier Westad, som forteller om erfaringene så langt.  

– Tilbakemeldinger som går igjen i alle dialogprosessene er at rammen i prosessen er viktig, «nøkkelen» for at det skal bli en god prosess som leder til gode løsninger for barna. Alvoret i sakene blir understreket ved å sette i gang en slik prosess. Private parters advokater får god tid til å forberede seg, noe vi vurderer fører til at foreldrene i større grad opplever sine rettigheter ivaretatt.  Vi sender rutinen til advokatene slik at det er helt åpent hva som er formålet, samt at de selvsagt også får alle dokumentene i saken, sier Westad. 

Barnevernslederen påpeker betydningen av samarbeid og medvirkning.

– I selve møtene er rammen også viktig. Målet er å tenke fremover og at vi sammen finner gode løsninger for barna. Det gir et godt grunnlag for samarbeid og medvirkning. I våre formøter fokuserer vi på å ikke finne løsninger, noe som hemmer en dialogprosess. Målet er at dialogprosessen skal bidra til at alle parter kommer frem til gode løsninger sammen, det forplikter alle parter. 

Gode erfaringer med advokatene 

Westad kan fortelle at barnevernstjenesten har gode erfaringer med advokatene i prosessene de har hatt så langt. 

– Alle er positive til dialogprosess som metode. Advokatene er godt forberedt til møtene. I to av prosessene har advokatene vist særlig interesse for prosessen, stilt spørsmål om prosessen og ønsker at vi tar metoden mer i bruk. Foreldrene har også vært generelt positive, ingen utpreget negative, sier hun. 

Westad forteller at i alle sakene har utgangspunktet før dialogprosess vært at man har vurdert bekymringene for barna ulikt. 

– Gjennomgående har barneverntjenesten vært mer bekymret for barna enn det foreldrene har vært. Dialogprosessene har bidratt til en mer lik forståelse for bekymringene, og det vurderer vi i seg selv er veldig bra, sier Westad som forteller at barnevernstjenesten også har erfaringer med at prosessen har bidratt til bedret dialog mellom foreldre som ikke lengere er i et parforhold, og at de har fått bedre kjennskap til hverandres muligheter og begrensninger.  

– I og med at vi fortsatt er i aktive prosesser i alle sakene, bortsett fra de som flyttet, så er det vanskelig å si noe mer om selve utfallene. Men, vi har igangsatt gode tiltak for alle familiene. Felles for alle sakene er at vi over tid har hatt utfordringer med samtykke til omfattende hjelpetiltak, og dialogprosessene har bidratt til reelle samtykker.

– Det som er viktig for at tiltakene skal gi ønsket effekt er ikke bare en felles forpliktelse samt god kvalitet på tiltakene, men også at tiltakene igangsettes umiddelbart etter at de er besluttet, sier Westad.