ChatGPT: – Jussen er et av fagfeltene som vil bli aller sterkest påvirket

Bjørkeng beskriver verktøyet som en «klok datahjerne som også er analytisk».

– Jussen er et av fagfeltene som vil bli aller sterkest påvirket. Det vil skje mer enn på andre felt og veldig mye raskere enn mange tror, sier han.

– Årsaken er at jurister jobber mye med offentlig informasjon og resonnering over offentlig informasjon. Det er veldig mye materiale som er tilgjengelig for en datamaskin. Det er viktig å påpeke at dette er noe annet enn en søkemotor. Den kan også resonnere rundt ting den ikke har sett før.

I boka ønsker Bjørkeng å guide leseren i hvordan chatboten fungerer og hvordan du kan bruke den i akkurat ditt arbeid. Han påpeker at verktøyet er helt nytt for oss og at hvis du bruker det på samme måte som du bruker Google vil det ikke være spesielt nyttig.

I stedet må du øve deg på hvordan du kan instruere chatboten for å få best mulig utbytte av den.

– Da ChatGPT 3.5 kom ut i november i fjor var det nok mange som prøvde litt og syntes det var fascinerende, men raskt la det fra seg igjen. Den var god for videregående elever, men for eksempel for en jusstudent eller en advokat var det ikke godt nok, sier Bjørkeng.

– Men i mars kom GPT 4, som er bak betaling, og forskjellen er veldig, veldig stor – kanskje aller størst innenfor juss.

Han trekker frem en undersøkelse hvor ChatGPT 3,5 ble utsatt for 30-40 amerikanske jusseksamensoppgaver. Chatboten strøk blant annet på multiple-choice-delen. 

– Den strøk på eksamen. Hvor mange vil velge å gå til en advokat som har strøket hvis de trenger juridisk hjelp? spør Bjørkeng.

Da ChatGPT 4 ble lansert ble den samme undersøkelsen gjennomført igjen, men denne gangen med et ganske annet resultat: nå havnet svarene fra chatboten blant de ti prosent beste besvarelsene.

– Sannsynligvis gjorde den det bedre enn de fleste juristene som leser denne teksten ville gjort. Men så er det viktig å si at å ta eksamen ikke er det samme som å være jurist.

Kan ikke gjøre jobben din

For Per Kristian Bjørkeng er nemlig klar på at en chatbot ikke kan gjøre jobben din. Den er god på relativt korte og oversiktlige oppgaver, som for eksempel en eksamen.

– Men den kan neppe lage en fullgod juridisk betenkning, sier forfatteren.

Det er foreløpig en viktig begrensing for norske jurister, da det ennå ikke ligger inne alt av norske rettskilder. Men Bjørkeng er ikke i tvil om at det kommer, og at det skjer veldig snart.

– Norske jurister må selv finne ut av hva slags rettskilder den er trent på. Men dette verktøyet har en evne til å lære som er ekstremt god. Mye bedre enn hva folk har oppfattet. Den vil bli bedre trent på norsk, og omfanget av norske rettskilder er ingen begrensing for å lære seg ting på detaljert nivå.

– Men det er allerede mye å hente selv om den ikke har alt norsk ennå, og mange jurister jobber jo også internasjonalt.

God på det store bildet

Bjørkeng tror mange jurister har mye å hente på å sette seg inn i hvordan ChatGPT virker og ta den i bruk. Han beskriver den som en kompresjon av kunnskap, litt på samme måte som hjernen til et menneske.

Den er derfor utrolig god på de store detaljene og kan gi god oversikt, spesielt i startfasen av en arbeidsoppgave. Bjørkeng mener det bare er et tidsspørsmål før det meste av norsk lovverk og rettskilder er tilgjengelige for ChatGPT, men understreker at chatboten også kan brukes til mye mer.

– Du kan bruke den til skriving og til å sette opp dokumenter. Idéutvikling er den veldig god på. Den er veldig god på å komme med forslag, og et forslag vil man jo sjekke opp, så der trenger man ikke være så redd for faktafeil, sier han.

Det kan også være nyttig å bruke den til research, spesielt i startfasen.

– Og så må du aldri bruke den som faktakilde. Det må jeg gjenta. Du kan aldri si at «ja, men ChatGPT sa det». Det er du som har ansvaret.

– Bør tas i bruk

Bjørkeng tror jurister kan oppleve kraftig konkurranse fra ikke-jurister om man ikke tar verktøyet i bruk.

– Plutselig er det ikke sånn at jurister er enerådende på juss. Jeg vil ikke snakke jurister ned, men en del av oppgavene er enkle oppgaver.

Han har likevel ikke noen tro på at jurister blir overflødige eller at KI tar over jobben, bare at den vil kunne gjøre den annerledes og endre hverdagen.

– Jeg vil kanskje ikke betale 5000 kroner for en advokat som lager en fremtidsfullmakt lenger, men jeg kan godt betale 500 kroner for at en advokat kvalitetssikrer en som er laget av KI.

– Men i dag er veldig mange juridiske oppgaver dyre å få hjelp til, men hvis det blir billigere vil jo veldig mange flere kunne ha mulighet til å betale. Jeg tenker at jurister ikke skal være redde for jobbene sine.

Bjørkeng tror heller de nye verktøyene kan by på mer effektivitet og en opplevelse at man får mer tid til det mange opplever som de mest spennende og utfordrende oppgavene i jobben.

– Men det er du som holder oppsyn og driver ting gjennom. Du er den som har viljen til å få ting gjort. Denne maskinen har ikke noen egen vilje. Noen må holde i den og styre den, men den kan hjelpe deg med deler av oppgavene dine.

Kan lyve

Men at chatboten er god på oversikt, resonneringer og det store bildet, går ofte på bekostning av detaljene. Der kan den rett og slett lyve eller «hallusinere» som det kalles.

– En god jurist vil kunne gi deg en god oversikt og innføring i et juridisk emne, men hvis han eller hun ikke husker en detalj, vil juristen selv forstå det og kanskje si «Jeg husker ikke helt hvem som sa akkurat dette, men det kan du sjekke opp», forklarer Bjørkeng.

Der hvor et menneske forstår at de har glemt noe eller ikke er sikker på en faktadetalj vil chatboten nemlig finne på noe som virker plausibelt.

– Det er ikke sånn at den bevisst prøver lure oss, men det kan være slurv med detaljer. Kanskje kan den finne på å si at jeg er har en doktorgrad i teknologi, noe som ikke stemmer. Men den vil ikke si at jeg er kokk og bor i Afrika. Svarene er stort sett plausible, men det er viktig å ikke bruke den som faktagrunnlag, understreker han.

For jurister kan forfatteren se for seg at chatboten kan være nyttig som en sparringspartner til for eksempel å tenke rundt konsepter.

– Jurister er kunnskapsarbeidere. På et vis gjør de noe av det samme som jeg gjør som journalist: sette seg inn i informasjon, skrive, resonnere og bruke dette sammen med erfaring til å produsere noe selvstendig ut fra en unik kombinasjon med informasjon som du har akkurat i denne saken.

Ba chatboten være advokat

Da Bjørkeng for en stund tilbake ville prøve en amerikansk app, trodde han at han skulle få prøve den gratis i tre dager før han bestemte seg for om han ønsket å betale for den eller ikke. Da han ble trukket penger for tjenesten allerede fra dag en, ble han «rasende».

– Men jeg kunne jo ikke engasjere advokat for det. Dette var et amerikansk selskap, og jeg tenkte at jeg burde utforme noe som var annerledes enn vanlig klage fra en kunde.

Løsningen ble å sette seg ned og prøve og være tydelig og spesifikk og be ChatGPT utforme en klage for ham. Han beskrev situasjonen i detalj og ba chatboten skrive en klage som om den var en erfaren amerikansk forbrukerrettsadvokat.

Bjørkeng sier han ble overrasket over hvor godt svaret ble, og etter litt småflikking sendte han det av gårde. 30 minutter senere var pengene tilbake på kontoen og han fikk en beklagelse fra bedriften.

Å dobbeltsjekke faktaopplysningene chatboten gir deg, er imidlertid utrolig viktig. Er du jurist eller advokat er den et supert verktøy, men faktaopplysningene må alltid dobbeltsjekkes, understreker Bjørkeng igjen.

Det fikk en advokater i et amerikansk firma erfare når de i juni i år måtte betale 5000 dollar i bot for å ha lagt frem falske saker under en rettssak.

Dommeren oppdaget at seks saker de hadde listet opp for å underbygge argumentene i sin egen sak ikke eksisterte. Advokatene hadde nemlig bedt ChatGPT om hjelp.

– Vi begikk en feil i god tro da vi ikke trodde at et teknologiverktøy kunne dikte opp saker ut av det blå, sa de to advokatene som hadde saken i en uttalelse fra advokatfirmaet.

– Hvordan finner chatboten egentlig på slike ting?

– Det som nesten er litt kjedelig med denne teknologien, er at den er ufattelig enkel. Den handler bare om å generere neste ord. Så enkelt kan hele denne teknologien forklares. Og så er spørsmålet hvordan i huleste er det mulig å få til noe så verdifullt ut av noe så enkelt? sier Bjørkeng.

– Jo, det er fordi at den faktisk klarer å projisere innholdet i språket.  Altså at innholdet i språket er en modell av virkeligheten, rett og slett. For å kunne generere  neste ord, må du ha en eller annen forhåndsforståelse av hva virkeligheten er for noe.

Det er derfor ChatGPT også kan svare på spørsmål den aldri har sett i treningsmaterialet.

– Største siden internett

En undersøkelse som kartla effektiviteten og kvaliteten på arbeidet hos 750 konsulenter i det amerikanske konsulentselskapet BCG ga også lovende resultater for bruk av KI på arbeidsplassen.

Konsulentene gjorde først 18 oppgaver uten ChatGPT for så å gjøre 18 lignende oppgaver med hjelp av verktøyet. Det var oppgaver som krevde analyse, kreativitet og resonnering.

– De registrerte 40 prosent økt kvalitet på arbeidet etter at de fikk ChatGPT, og enda litt mer blant dem som hadde fått noe opplæring i hvordan det kan brukes, sier Bjørkeng.

– Når det gjelder tid, så ble oppgavene gjennomført 25 prosent raskere.

Selv om ChatGPT er forholdsvis nytt og det finnes fallgruver, er Bjørkeng sikker på at dette er det «største som har skjedd siden internett kom».

– Inkludert smarttelefonen. Ingenting kan måle seg med dette. Det er som internett veldig bredt anvendelig, men helt annerledes enn hva vi tidligere er kjent med av kunstig intelligens.

– Frem til nå har KI vært begrenset av at alle systemene var spesialiserte. Skulle man utvikle noe måtte man ha et eget maskinlæringsteam, masse data og kunnskap. Det spesielle her er at det trengs ikke. Dette verktøyet er helt generelt, det er for alle og det er bare å begynne å bruke det i dag.