Jobber som legal coach i NAV
Gjennom å sy juss og digitale løsninger sammen i automatiserte saksbehandlingssystemer skal et stort flertall av de om lag to millioner årlige forvaltningsvedtakene som NAV fatter, sendes ut til brukerne uten vurdering av en fysisk saksbehandler. Juristen har møtt to av juristene som er med på å utvikle fremtidens behandling av trygdeytelser i Norge.
De er jurister med tittel «legal coach» og jobber nå på spreng i NAV for å utvikle og kvalitetssikre digitale systemer hvor juss, rettskilder, personvernhensyn, rundskriv og annen viktig informasjon veves inn i fremtidens saksbehandlersystem i et tett samarbeid med webdesignere, digitalarkitekter og produktledere.
Jurister og it-utviklere jobber i tverrfaglige team, og NAV har valgt å samle all kompetanse under samme tak på Arbeids- og velferdsdirektoratet sitt hovedbygg på Helsfyr i Oslo. Jobben både jurister og it-ansatte gjør representerer på mange måter et pionerarbeid innen NAV når det gjelder forvaltningsrettslig saksbehandling og automatiserte prosesser.
Når de juridiske forutsetninger og datateknologien er vevd godt nok sammen, og løsningene anses som trygge og rettssikre nok, skal det store flertall NAV-saker og vedtak bli automatisert og lynraskt formidlet til brukerne.
Fortidens saksbehandling med fortløpende vurderinger og avgjørelser på individnivå, utført av fysiske saksbehandlere, overtas av datamaskiner og digitale, hel- eller del-automatiserte prosesser. Saksbehandling, vedtak, utskriving, og forsendelse til brukerne – alt går automatisk og sømløst, og – ikke minst svært hurtig. Unntaket er i saker hvor det må utøves en stor grad av skjønn. Der er mennesket fortsatt datamaskinen overlegen.
– Det handler om å lage gode tjenester som gjør at de av NAVs brukere som klarer seg selv kan gjøre det i enda større grad, og så må vi sørge for å ha kapasitet og kompetanse til de brukerne som ikke klarer seg like godt. Vi skal sørge for at de som har rett på ytelser skal få det raskere enn tidligere og samtidig sikre at etaten har mer tid til de som trenger oss mest, sier Mari Håvardsholm Dramdal og Emilie Mellbye Rytter-Ingebrigtsen til Juristen.
De er to av et drøyt titall legal coaches, av totalt 30 jurister i juridisk avdeling, som sammen med andre jurister med ansvar for det ytelsesspesifikke deltar i å forme etatens saksbehandlingssystem for fremtiden.
NAV – fra vugge til grav
Vi møter to entusiastiske og fremoverlente jurister som opparbeider seg spisskompetanse få kan skilte med. Behovet for å effektivisere gjennom å prosessere forvaltningsvedtak i digitaliserte prosesser er enkelt å forstå: NAV er en enorm etat med svært store og viktige oppgaver. Barnetrygd, foreldrepenger, dagpenger, sykepenger, arbeidsavklaringspenger, pensjon og gravferdsstønad for å nevne noe. Vi snakker om et NAV fra vugge til grav der antall forvaltningsvedtak fra etatens hånd teller et svimlende siffer: over to millioner hvert år.
I statlig og kommunal del av NAV jobber rundt 22.500 ansatte, hvorav 800 jurister.
Mari Håvardsholm Dramdal har jobbet som jurist i NAV i fem år, hvorav fire år med utvikling, og ble en del av juridisk avdeling da den ble opprettet i 2022.
– Vi hadde et godt juridisk miljø også tidligere, men å få samlet juristene i et fagmiljø i en egen juridisk avdeling, med en erfaren og dedikert juridisk direktør er veldig bra, sier Håvardsholm Dramdal.
Hun kan fortelle at digital utvikling har pågått i mange år, gjennom flere prosjekter, blant annet i det som het pensjonsprogrammet og foreldrepengeprosjektet, som ble avsluttet høsten 2019. Under koronapandemien fikk NAV en egen automatiseringsbestemmelse, og er nå i gang med prosjekt som moderniserer blant annet dagpenger og arbeidsavklaringspenger (AAP).
Satsing på tverrfaglighet regnes for å være nøkkelen. Jurister, produktledere, forretningsfolk, utviklere og designere sitere sammen for å bygge de tekniske løsningene.
800 IT-ansatte
For å forstå omfanget av den enorme it-satsingen som skjer, i tillegg til bruk av jurister og legal coachere, kan man bare lese noe av det NAV IT skriver om seg selv:
«I dag jobber det blant annet utviklere, infrastruktur- og sky-eksperter, designere, arkitekter, data scientists og team-ledere i NAV IT.(...)I 2015 hadde vi ingen faste ansatte IT-utviklere, og vi var helt avhengig av innleide konsulenter. Det gjorde at vi ble ekstra sårbare, og for å styrke og utvikle bedre tjenester ble det besluttet å bygge et eget sterkt og mangfoldig fagmiljø. I dag er vi en avdeling med nærmere 800 ansatte.»
Håvardsholm Dramdal sier det i starten som legal coach var utfordrende å forstå hvordan en skulle jobbe med jussen i et digitalt utviklingsløp.
– Når saksbehandling, av i utgangspunktet alle avgjørelser, skal være automatisert, kreves millimeternøyaktighet – ikke minst i utviklingsfasen. Vi må eliminere eller minimalisere muligheten for at systemet produserer vedtak som har feil ved seg, sier Håvardsholm Dramdal.
Det handler om å få riktig informasjon inn – som lovverk, forskrifter og innhenting av nye opplysninger på riktig tidspunkt.
– Hvis du starter feil ut så blir det en voldsom prosess å begynne å «skru» på disse tingene i ettertid. Feil i enkeltsaker, som tidligere ble behandlet manuelt, fikk konsekvenser i den enkelte sak. Ved å bryte ned regelverket og implementere dette i én løsning, vil en feiltolkning få mye større konsekvenser.
– Det gjør at alle som jobber med å implementere regelverket i løsningen, som fagjurister, legal coachere og utviklere, føler på et særlig stort ansvar for at alt må være feilfritt. Noe som jeg må innrømme til tider har gitt meg noen søvnløse netter, sier Håvardsholm Dramdal.
Blant det vanskeligste å automatisere er ytelser mange har rett på gjennom lovendringer og forskrifter som lett og ofte endres av politikerne.
– Det gjør at det i systemene for automatisert behandling av slike ytelser må være lett å gjøre endringer eller tilføyelser, sier hun.
Større ettersporbarhet
En fordel med et automatisert system er at eventuelle feil lettere skal kunne spores.
– I oppbygging av systemene er det nødvendig at alt vi legger inn kan forstås og at forutsetningene for avgjørelsene kan dokumenteres. Systemet vil da også gjøre det enklere å finne tilbake til de som eventuelt har fått et feil vedtak, og det skal være enklere å forstå hvor feilen ligger, sier Håvardsholm Dramdal.
Etter EØS-/trygdeskandalen måtte det igangsettes et tidkrevende arbeid for å finne frem til de som var rammet av feilaktige vedtak som følge av det som viste seg å være uriktig tolkning av EØS-reglene.
– Vi får håpe at noe slikt ikke skjer igjen, men dersom det skulle skje, så skal systemet som nå bygges gjøre det enkelt å finne brukerne slik at en feil kan bli raskt rettet opp, sier Håvardsholm Dramdal.
Hun jobber 80 prosent i dette utviklingsarbeidet og 20 prosent i rådgivningsseksjonen i juridisk avdeling. Avdelingen består av ytterligere to seksjoner, rettsseksjonen og styringsseksjonen.
Emilie Mellbye Rytter-Ingebrigtsen jobber 60 prosent i utviklingsprosjektet og 40 prosent i avdeling. Hun har jobbet i NAVs juridiske avdeling i halvannet år, også hun i rådgivningsseksjonen, og kom direkte dit etter fullført jusutdannelse i Bergen. Hun jobber sammen med Håvardsholm Dramdal, og de andre legal coachene, i NAV på Helsfyr. Som oftest bruker de dagene i møter og teamarbeid med it-ansatte for å diskutere muligheter og for å kode juridiske løsninger inn i dataprogrammer.
Rytter-Ingebrigtsen legger ikke skjul på at oppgavene som ventet i hennes første juristjobb var utfordrende i begynnelsen.
– Det var en bratt læringskurve, men det har vist seg å være både nyttig og gøy å jobbe i dette landskapet mellom digitalisering og juss. Og ikke minst å kunne være med på utviklingen av prosesser som skal sikre at folk får de trygdeytelsene de har rett på, og som skal ivareta den tilliten som må eksistere mellom brukerne og NAV, sier Rytter-Ingebrigtsen.
Sosiale lunsjer
På NAVs hovedkontor praktiseres i stor grad hybrid arbeidshverdag. Sine fysiske kontorer har de to juristene, og de øvrige 1200 ansatte i hovedbygningen på Helsfyr, i åpent landskap. Jobben som legal coachene utfører foregår imidlertid sjeldent sittende på en stol ved en pult.
– Vi er stort sett i møter og jobber i team i det som er et hektisk, men veldig givende arbeid, sier de to.
På spørsmål om de får tid til sosial omgang med andre jusskolleger, ser de nærmest skyldpreget på hverandre.
– Oppgavene vi har gjør at vi nok går veldig mye opp i dem og har slikt sett mye med andre ansatte å gjøre hele dagen. Men vi skulle nok vært mer sosiale innad, blant oss jurister, og får finne på noe snart, sier Håvardsholm Dramdal.
– Ja, sier Rytter-Ingebrigtsen, – men jeg vil nevne at vi ofte har lunsj sammen, og der får vi luftet ut både gleder og frustrasjoner – så der er vi veldig sosiale, smiler hun.