Nytt studie skal gi økt kompetanse i å ramme kriminelle økonomisk
Det er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren, men inndragningstallene i Norge er for lave, sier fagansvarlig for nytt studie – og oppfordrer flere påtalejurister til å delta.
Gjennom et nytt inndragnings- og pengesporstudium gir Politihøgskolen (PHS) etterforskere og påtalejurister «verktøy» og mer effektive metoder for å ramme kriminelle der det kanskje svir mest – i forbryternes økonomi.
Internasjonalt er det enighet om at politiet må følge pengene og ta dem der det er hjemmel for det, og Norge har fått kritikk for ikke å være gode nok på inndragningsarbeidet.
– Inndragningstallene i Norge er for lave, og dette studiet er et skritt på veien for å øke hele politi-Norges fokus på temaet, sier fagansvarlig for det nye studiet ved PHS, Inger A. E. Coll til Juristen.
490 studenter deltar i nettstudiet som startet i januar i år - men bare 30 av disse er påtalejurister. Det ønsker Coll og Politihøgskolen å gjøre noe med.
– Hvilken nytte anser dere at et slikt studium vil ha for påtalejuristene?
– For å få full uttelling av inndragningsarbeidet er det helt nødvendig at hele verdikjeden, fra patrulje via etterforsker og påtale og ledere, kjenner reglene og de mulighetene det gir. Hvis politiet er flinke til å lete etter verdier og ta beslag, vil dette arbeidet likevel være bortkastet dersom juristen ikke har kompetanse eller ressurser til å vurdere grunnlaget for å opprettholde beslaget eller ta heftelse, sier Coll.
Hun forteller at man da risikerer at verdier som er tatt i beslag blir tilbakelevert til mulig gjerningsperson og dermed «hvitvasket» av politiet selv.
Papirinndragninger
– Avhengigheten går også motsatt vei: Det hjelper ikke hvor drillet påtalejuristen er i dette regelverket hvis ikke politiet aktivt leter etter og beslaglegger verdiene. Da vil vi kun få store papirinndragninger, det vil si dommer på store inndragningsbeløp som aldri blir betalt. Det kan virke direkte kontraproduktivt og ødeleggende på individualprevensjonen.
– Det hjelper heller ikke om både politi og påtale har topp kompetanse på området hvis ikke ledelsen er med på den ekstra ressursbruken som er nødvendig. Her er alle tannhjulene avhengige av hverandre, sier Coll.
– Så, dere oppfordrer flere påtalejurister til å søke?
– Ja, absolutt! Jeg håper at vi også basert på tilbakemeldingene fra påtalestudentene, kan se på om PHS kan tilby en juridisk fordypning der vi går tyngre inn i jusen på området. Fristen for å søke opptak til neste semester utløper 1. mars, og her trenger man ikke innstilling fra leder for å få studieplass.
Verdier ut av den kriminelle sfæren
– Vet dere årsaken til at inndragningstallene er lave?
– Dette er nok en kombinasjon av manglende fokus på inndragningen og pengesporsetterforskningen generelt – det blir lett en «afterthought», manglende kompetanse på feltet, samt det faktum at politiet måles på oppklaringsprosent og saksbehandlingstid. Man får da ikke noe incentiv til å bruke ekstra tid på inndragning, fordi resultatene da kan bli dårligere.
– Dette selv om det i samfunnsmessig perspektiv er ekstremt viktig å ta verdier ut av den kriminelle sfæren. Både Riksadvokaten og Politidirektoratet er opptatt av å øke inndragningstallene, og det er essensielt at påtale også er med på inndragningstankegangen på alle politiets straffesaksområder.
– Studiet er også nevnt i Riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2021, som et tiltak som kan bedre påtales kompetanse på dette viktige området, sier Coll.
Innspill fra praktikere
Hun forteller at inndragning- og pengesporstudiet er et resultat av en bestilling fra Riksadvokaten og Politidirektoratet, basert på en kartlegging av inndragningsfeltet i regi av den nasjonale faggruppen for finansiell sporsikring.
LES OGSÅ: Etterlyser muligheter til økt IKT-kompetanse for påtalejurister
– På studiet får studentene oversikt over reglene om inndragning, hvordan finne verdier og sikre dem underveis i etterforskningen, føring i BL (Basis Løsning, som er datasystemet i politiet hvor det opprettes, lagres og registreres alle dokumenter og opplysninger i hele straffesakskjeden, red.anm.) og samarbeid med blant annet namsfogd og Statens Innkrevingssentral etter rettskraftig dom.
– Studentene får innspill fra praktikere på området fra forskjellige politidistrikt, fra KRIPOS og fra Økokrim; tjenestepersoner og jurister som deler sine erfaringer på feltet og som gir råd og veiledning, sier Coll.
Aktuelt i alle type saker
Hun understreker at inndragning og pengespor ikke bare er aktuelt i de tradisjonelle «øko-sakene».
– Inndragning og pengespor er relevant i så og si alle saker, for eksempel i volds- eller overgrepssaker, på vinningsområdet og opp mot organisert kriminalitet.
– Men for å klare å øke inndragningstallene trenger vi kompetanse og trening på feltet. Vi må bygge opp rundt en kultur som fokuserer på inndragnings- og erstatningskrav fra oppstart av sak via rettskraftig dom og til kravet faktisk er betalt av lovbryteren, sier høgskolelektoren.
Et nytt kull starter i august 2021, og søknadsfrist for opptak er 1. mars, opplyses det på Politihøgskolens hjemmeside - phs.no.
