Politi

Politiet oppklarte bare halvparten av sakene – Utviklingen må snus

Oppklaringsprosenten har hatt en nedadgående tendens siden 2015, og var i andre tertial av fjoråret på 50 prosent. – Denne negative utviklingen må snus, skriver riksadvokat Jørn S. Maurud i prioriteringsskriv.

Onsdag, 10. februar 2021 - 8:51

Det er i riksadvokatens mål- og prioriteringsskriv for 2021, som ble sendt ut tirsdag, dette kommer fram. 

– Særlig er høy oppklaring viktig for de prioriterte sakene som skal søkes oppklart så langt råd er, skriver riksadvokaten og fremhever særlig to sakskomplekser i sitt rundskriv.

Grov integritetskrenkende kriminalitet som alvorlig vold og seksuallovbrudd mot barn og voksne utgjør et stort samfunns- og folkehelseproblem. Det er særlig viktig med høy oppklaring i disse sakene. Kriminelle handlinger som inkluderer bruk av IKT-verktøy eller tjenester, eller som er direkte rettet mot teknologi eller datasystemer, representerer utfordringer som setter politiets evne til effektiv og troverdig kriminalitetsbekjempelse på prøve. Svikt her kan gå ut over tilliten og troverdigheten til politiets evne til effektiv kriminalitetsbekjempelse. Oppklaring på detteområdet er derfor særlig viktig, skriver riksadvokaten.

Etterforsking av følgende sakstyper skal prioriteres i 2021:

  • Drap og alvorlige voldslovbrudd som setter liv og helse i fare
  • Ildspåsettelser
  • Vold mot barn og andre særlig sårbare fornærmede og mishandling i nære relasjoner
  • Alvorlige seksuallovbrudd, herunder misbruk og overgrep mot barn via internett
  • Alvorlig internasjonal og organisert kriminalitet
  • Økonomisk kriminalitet av alvorlig karakter, særlig den som rammer fellesskapet, alvorlig IKT-kriminalitet, og alvorlig miljøkriminalitet som rammer det indre miljø (arbeidsmiljøet og arbeidsmarkedet) eller det ytre miljø (natur, forurensning, kunst og kulturminne)
  • Alvorlige trafikklovbrudd, herunder dødsulykker, ulykker med betydelig personskade og trafikkatferd som bærer preg av at gjerningspersonen aksepterte en risiko for en alvorlig ulykke.
  • Straffbare handlinger motivert av fornærmedes hudfarge, nasjonalitet, religion eller livssyn, seksuelle orientering eller nedsatte funksjonsevne (hatkriminalitet).

IKT-kriminalitet

I rundskrivet nevner riksadvokaten også særskilt det feltet som politi- og påtalemyndighet nylig fikk kritikk av Riksrevisjonen for å være for dårlige på - innsats mot alvorlige dataangrep, datainnbrudd og annen IKT-kriminalitet skal intensiveres.

– Denne kriminaliteten er sterkt økende i omfang og kompleksitet, men relativt få lovbrudd straffeforfølges. For å kunne avdekke flere alvorlige straffbare forhold, er det nødvendig å legge til rette for mer samarbeid mellom politidistriktene, Kripos, Økokrim og næringslivet. Sakene krever høy teknologisk kompetanse. Politiet må rette oppmerksomhet mot sikring og bruk av digitale bevis, skriver Maurud.

I rundskrivet går det også fram at fristene i voldtektssaker, voldssaker og i saker med unge lovbrytere videreføres i 2021.

Hele rundskrivet kan leses her: Riksadvokatens mål og prioriteringer for 2021 – Riksadvokaten

Ledige stillinger:

NAV
Søknadsfrist: 
27.09.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
The EFTA Surveillance Authority
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Universitetet i Bergen
Søknadsfrist: 
03.10.2021
Trøndelag statsadvokatembeter
Søknadsfrist: 
07.10.2021
NTNU
Søknadsfrist: 
07.10.2021
Skattedirektoratet
Søknadsfrist: 
11.10.2021
Norges Farmaceutiske Forening
Søknadsfrist: 
20.10.2021