Over ett års vente­tid i saker om gjelds­ordning og utlegg

Sulteforing på ressurser er blant forklaringene namsfogdene gir på at det nå er over ett års ventetid i både saker om gjeldsordning og i utleggssaker.

Etter å ha undersøkt saksbehandlingstiden og mottatt svar fra namsfogdene krever Sivilombudsmannen en redegjørelse fra Politidirektoratet (POD). 

Undersøkelsen som Sivilombudsmannen nå gjør kommer etter at ombudsmannen de siste årene har mottatt flere klager fra enkeltpersoner over saksbehandlingstiden hos namsfogdene i saker om gjeldsordning og utlegg. 

− Det er viktig at namsfogdene handler raskt i saker om gjeldsordning og utlegg. Dette er saker som har stor betydning for dem det gjelder, der det ofte haster å finne en løsning på en vanskelig situasjon, sier sivilombudsmann Hanne Harlem på ombudets nettside. 

Fått klager på flere namsfogder 

I saker om utlegg har Sivilombudsmannen fått klager der det er vist til begjæringer som har ligget ubehandlet hos namsfogden mellom åtte til ti måneder, og der saksbehandlingen fremdeles ikke var påbegynt.

I saker om gjeldsordning har ombudsmannen sett eksempler på klager der begjæringer har ligget ubehandlet hos namsfogden i ett år og mer.

Senest i år har mottatt ombudsmannen en klage på sen saksbehandling i en sak om gjeldsordning der namsfogden oppga at forventet saksbehandlingstid var minst ett år.

Sivilombudsmannen har mottatt klager på namsfogdene i Oslo, Asker og Bærum, Bergen, Tønsberg, Arendal og Froland, Finnsnes og Stavanger-Sandnes. 

Ombudsmannen har besluttet å ta opp saksbehandlingstiden med POD - som har fått frist til 16. februar med å svare. 

I brevet til POD skriver Sivilombudsmannen blant annet følgende: 

«I de innkomne klagesakene har namsfogden ved flere anledninger blitt kontaktet på telefon herfra, og vi har bedt om en redegjørelse for tidsbruken. Svarene har gjennomgående vært at forsinkelsen skyldes ressurssituasjonen. I andre saker har det samme fremgått av informasjonen klageren har fått fra namsfogden.»

Ressurser

Sivilombudsmannen viser også til en konkret sak om tvangsinnkreving ved Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum. I klage til ombudsmannen kom det fram at en begjæring om tvangsinnkreving innsendt til namsfogden i oktober/november 2019, fortsatt var ubehandlet i juni 2020.

I sitt svar til ombudsmannen svarte namsfogden at den lange saksbehandlingstiden i hovedsak skyldtes at namsfogden over mange år hadde hatt betydelig saksvekst uten at dette var kompensert gjennom økede bevilginger. Namsfogden redegjorde overfor ombudsmannen at «kontoret over flere år hadde fått kutt i bevilgningene gjennom blant annet ABE, politireformen, andel av sentrale IKT tiltak, digitaliseringskutt, mv.» 

Sivilombudsmannen forteller videre om tilbakemeldingen fra Namsfogden i Oslo, Asker og Bærum: 

«Det ble også vist til at det hadde vært stigende sakstall gjennom ca. 13 år og at kontoret sist fikk et ressursmessig løft i forbindelse med finanskrisen i 2009. Det hadde også vært en overføring av saker ved overtakelsen av et annet distrikt fra 1. januar 2020. Namsfogden viste videre til en utvikling med stigende sakstall for utleggsforretninger, med bakgrunn i flere ulike forhold.»

Namsfogden opplyste også at det var igangsatt tiltak for å effektivisere saksbehandlingen på en del områder gjennom digitalisering og om midler bevilget gjennom revidert nasjonalbudsjett.

Fakta: Gjeldsordning og utlegg 

• Den som har problemer med å betale gjeld kan søke om offentlig gjeldsordning gjennom namsfogden. En gjeldsordning er en avtale mellom den som har gjeld, og kreditorene. Det er også regler om tvungen gjeldsordning, for tilfeller der det ikke oppnås en avtale. 
• Hvis noen skylder deg penger, kan du sende en utleggsbegjæring til namsfogden. Tas kravet til følge, gjennomfører namsfogden en utleggsforretning – som betyr at kravet blir tvangsinndrevet fra den som ikke har gjort opp for seg. 
• I begge tilfellene er det namsfogden som behandler sakene.