– Trenger oversikt over påtalejurister i politiet gjennom særskilt budsjettering
– Tror komiteen dette representerer antall påtalejurister i politiet? Politijuristene er opptatt av at Justiskomiteen må få presentert riktig faktagrunnlag i høringen om Politimeldingen.
I morgen, onsdag 4. november, er det høring om Politimeldingen i Justiskomiteen på Stortinget. Politijuristene deltar under høringen om stortingsmeldingen som peker ut kursen for hvordan politiet skal møte morgendagens kriminalitet.
I et høringsnotat Politijuristene har utarbeidet i forkant, peker de på tre tiltak de mener må på plass i norsk politi:
- Oversikt over påtalemyndighetens ansatte i politiet gjennom særskilt budsjettering.
- En dimensjonering som «møter det behovet antall ubehandlede straffesaker tilsier».
- En offentlig skilleutredning (NOU) der man går grundig gjennom påtalemyndighetens organisering og uavhengighet i lys av to store politireformer de siste 20 årene.
Les mer om Politimeldingen her
– Har fortsatt ikke fått oversikt fra POD
I notatet skriver Politijuristene, ved leder Are Andersen Skjold-Frykholm og nestlederne Marianne Børseth og Anne Woldmo, at det er vanskelig å få oversikt over ressurssituasjonen for påtalemyndigheten i politiet:
«Politijuristene har fortsatt ikke fått noen oversikt fra Politidirektoratet (POD) på hvor mange påtalejurister som jobber i politiet.»
Politijuristene viser til Politimeldingens oversikt, der antall jurister i politiet har økt i perioden 2013 til 2020, men skriver til Justiskomiteen:
«Tror imidlertid komiteen dette representerer antall påtalejurister i politiet? Sannheten er at POD ikke har klart å forklare oss (Politijuristene) hva dette tallet over antall jurister i denne sammhenhengen egentlig skal beskrive.
Når vi ettergår innholdet viser det seg at det innbefatter en stor andel ansatte som ikke har påtalemyndighet, sågar ansatte som ikke er jurister.»
Tilliten til politiet
I høringsnotatet heter det at, «basert på politiets kapasitetundersøkelse innen straffesaksområdet» er det «et underskudd på om lag 120 påtalejurister basert på antallet ubehandlede straffesaker som ligger i kø.»
«Slik det er i dag, er mange saker så gamle før de kommer opp i retten at vitnene og den tiltalte ikke lenger husker hendelsesforløpet. Når dommen faller, får tiltalte betydelig strafferabatt. Hvilken forebyggende effekt har straffen da? Hvilken tillit får man til politiet når dette er det man erfarer om man blir utsatt for kriminalitet?», spør Politijuristene.
Vil utrede skille
Politimeldingen ble lagt frem av Regjeringen i juni i år. Det foreslås blant annet å utrede fordeler og ulemper ved å skille politi og påtalemyndighet.
– Det støtter vi og er noe vi har jobbet for lenge. Det er veldig positivt at behovet for å utrede et skille anerkjennes i meldingen. Dette er et spørsmål som trenger en grundig utredning, i form av en NOU, sa Are Skjold-Frykholm, da meldingen ble lagt frem.
I meldingen kommer det fram at Regjeringen ønsker å gjøre politiet til en attraktiv arbeidsgiver også for andre yrkesgrupper som etaten har behov for ved et endret kriminalitetsbilde, som f.eks. ingeniører, økonomer og psykologer.
I meldingen foreslås det også å «sikre hensiktsmessig kompetansetilbud til påtalejuristene og vurdere å la Riksadvokaten overta det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet.»
– Vi støtter at Riksadvokaten overtar det sentrale ansvaret for kompetansetiltak for påtalemyndigheten i politiet. Det må da også overføres ressurser til det, sa Skjold-Frykholm da meldingen ble lagt frem.
