Etterlyser muligheter til økt IKT-kompetanse for påtale­jurister 

Det sier leder av Politijuristene og Politiakademikerne, Are Andersen Skjold-Frykholm, til Juristen.

Han mener krikken i Riksrevisjonens rapport om politi- og påtalemyndighetens manglende kompetanse til å bekjempe IKT-kriminalitet er berettiget, men at forsømmelsen ligger i de valg og prioriteringer som til nå er blitt gjort av politiets øverste ansvarlige ledelse. 

– Kritikken fra Riksrevisjonen er jo absolutt riktig, og noe vi i Politijuristene og øvrige akademikere i politiet har påpekt i mange år. Politiet synes verken å evne eller ha vilje til å rekruttere folk med spesialkompetanse innenfor de mer spesialiserte og kompliserte kriminalitetsområdene.

– Politiet synes snarere å omdøpe en ordinær etterforsker med utdanning fra Politihøgskolen til dataetterforsker enn å rekruttere spesialister fra universiteter og høgskoler der de har utdannet seg spesifikt for å jobbe med denne typen saker.

– Det helt feilslåtte målet om to politifolk per tusen innbyggere har her langt på vei bidratt til å vri politiets prioritering i retning av å ansette feil kompetanse inn i oppgaver andre hadde vært bedre til å løse, sier Skjold-Frykholm. 

– Det er trist at ledelsen av norsk politi ikke har vært tydeligere på dette, all den tid vi må anse problemstillingen for kjent. At Riksrevisjonen nå tar bladet fra munnen, og gir uttrykk for hvor negativt dette har vært, er vi veldig glade for, sier han. 

Vil løfte grunnutdanningen 

Skjold-Frykholm sier det er helt riktig at påtalemyndigheten i politiet ikke er skodd for å håndtere den kompleksiteten nye kriminalitetsformer innebærer. 

– Det ble for en tid tilbake foreslått å løfte grunnutdanningen av norsk påtalemyndighet til samme nivå som Sverige og Danmark, fra ett til tre år, men det ser dessverre ikke ut til at politiet foreløpig velger å følge anbefalingen om bedre kvalitetssikring og nytt studie for nye påtalejurister.

LES OGSÅ: Hard kritikk i ny rapport: Riksadvokaten varsler tiltak mot datakriminalitet

– Det er jo ikke manglende vilje eller ønske fra påtalejuristene i forhold til å tilegne seg kompetanse, men manglende tilbud og vilje til å satse på dem fra politiets side som er det store problemet, sier Politijuristenes leder.

Skjold-Frykholm forteller også at det for påtalejurister ikke stilles noen særskilte kompetansekrav for å håndtere ulike oppgaver, til tross for stor og variert kompleksitet. 

– Det er på sett og vis lagt til grunn at en jurist er en jurist, mer eller mindre uavhengig av hvilke oppgaver de skal løse. Konsekvensen av dette blir at politiet langt på vei ofrer innbyggernes krav til kvalitet og rettssikkerhet. Dersom vi skal sikre innbyggernes krav til de tjenestene som leveres må det på plass et minstemål av krav som sertifiserer påtalejurister til å ha ansvaret for å og lede etterforskningen i det mangfoldet av kompliserte saker de skal håndtere, sier Skjold-Frykholm. 

Etterutdanning

I kritikken i Riksrevisjonens rapport står det blant annet: «Påtalejuristene i politidistriktene baserer seg i hovedsak på erfaringsbasert læring og tar i liten grad etter- og videreutdanning.» 

LES RIKSREVISJONENS RAPPORT HER

Nestleder i Politijuristene, Marianne Børseth, sier til Juristen at det er stor vilje til etter- og videreutdanning. 

– Problemet med manglende etter- og videreutdanning er at det ikke finnes noe tilbud om kompetansepåfyll innenfor kunnskap om IKT- kriminalitet for påtalejurister. Det er derfor utrolig viktig at det sikres mulighet for utdannelse, studier og kurs innen dette feltet, som det forventes at påtalejurister deltar på, sier hun.